– Vi bør si nei til matservering i barnehagen dersom det ikke blir satt inn ekstra ressurser til dette, skriver Odd Arild Viste.
– Vi bør si nei til matservering i barnehagen dersom det ikke blir satt inn ekstra ressurser til dette, skriver Odd Arild Viste.

Daglig matservering er ikke en del av barnehagens kjerneoppdrag

Debatt: Ressurser til matservering bør komme i tillegg til grunnbemanningen.

Publisert Sist oppdatert

Hva skal Utdanningsforbundet mene om matservering i barnehagen? Skal vi mene noe i det hele tatt? Etter at pandemien brøt ut, er saken blitt aktuell på en ny måte. Nettstedet barnehage.no har hatt en bred dekning av saken, og det ser ut som det er delte meninger blant de ansatte i barnehagene. Det handler om hvorvidt barnehagen skal tilby mat, eller om det er foreldrene som skal ordne med kosten. Matlaging eller matpakke.

Sånn som jeg oppfatter debatten, er det ingen som er uenige i at matservering i barnehagen kan være positivt pedagogisk, ernæringsmessig og når det gjelder utjevning. Uenigheten ser for meg ut til i hovedsak å handle om gevinsten ved matservering er så stor at det er verdt å bruke mange ressurser på den, selv om det kanskje går på bekostning av tid til direkte arbeid med barn. Sånn sett mener jeg debatten i stor grad kan sies å handle om ressurser, og at den sånn sett ikke skiller seg mye fra andre diskusjoner om rammevilkårene for barnehagen.

For å si det sånn; jeg tror ingen av barnehagefolkene som har deltatt i debatten, hadde takket nei til en kokkestilling i barnehagen hvis den kom i tillegg til grunnbemanningen. Pandemien satte bemanningsspørsmålet på spissen, og mange barnehager kuttet ut matservering. Mangel på folk var imidlertid ikke et problem som oppsto med korona. Jeg oppfatter det som temmelig unisont fra de som jobber på golvet i barnehagesektoren, at bemanningen i utgangspunktet ikke var god nok, sett i forhold til det pedagogiske oppdraget som skal utføres.

Dersom det er riktig at barnehagen generelt er underbemannet, mener jeg at det vil være fornuftig å spørre seg om hvorvidt matservering kan sies å være en del av kjerneoppdraget vårt eller ikke. Rammeplanen sier noe om måltidsglede og et variert kosthold, men er det nødvendig å ha fullkostbarnehage for å oppfylle disse kravene? Jeg mener at det er rimelig å skille mellom mat som en pedagogisk aktivitet og mat som et tilbud til barn og foreldre utover det pedagogiske. Det kan ikke være nødvendig å servere mat hver eneste dag for å bidra til måltidsglede og et variert kosthold, like lite som at vi må gå på tur hver eneste dag for å oppfylle kravene i fagområdet «natur, miljø og teknologi».

Min konklusjon er at daglig matservering ikke er en del av kjerneoppdraget til barnehagen, noe kunnskapsminister Guri Melby bekrefter når hun sier at spørsmålet om matservering bør være opp til hver enkelt barnehage. Forpliktelsene som ligger i rammeplanen, er ikke noe en kan velge vekk. Svaret fra Utdanningsforbundet bør etter min mening være krystallklart: Knappe ressurser bør brukes på den pedagogiske virksomheten.

Jeg mener vi bør si nei til matservering i barnehagen dersom politikerne ikke er villige til å sette inn ekstra ressurser til å lage maten. Disse ressursene, fortrinnsvis i form av en kokk, må komme i tillegg til grunnbemanningen. Dessuten syns jeg barn fortjener å få maten sin tilberedt av fagfolk, akkurat som de voksne får i sine kantiner. Matlaging og ernæring er et eget fag, som noen andre kan mye bedre enn oss. Tanken er ikke egentlig så radikal. Vi hadde råd til kokk gamle dager, da jeg gikk i barnehagen.