Digitaliseringen gjør, etter mitt syn, at barna mister kontakt med det virkelige livet. Nettspill kan være underholdende, men er samtidig en kilde til mental støy som forstyrrer oppmerksomheten til barna og relasjonen dem imellom, skriver Heidi Stakset. Illfoto: Utdanning
Digitaliseringen gjør, etter mitt syn, at barna mister kontakt med det virkelige livet. Nettspill kan være underholdende, men er samtidig en kilde til mental støy som forstyrrer oppmerksomheten til barna og relasjonen dem imellom, skriver Heidi Stakset. Illfoto: Utdanning

Digitaliseringen av barnets utdanningsløp- fra barnehage til universitet

Digitaliseringen av barnets utdanningsløp- fra barnehage til universitet i den hensikt å øke relevansen og læringseffekten, er, etter mange forskeres syn, feil strategi.

IKT-satsingen har virkninger som vi allerede i dag aner skadeomfanget av, selv om den også har en nytteverdi.

Professor Jon Hellesnes ved UIO kaller IKT- satsingen i Norge for et «risikospel» og maner til et «føre var- prinsipp» (Klassekampen 10. juli 2017). Professoren anser nettilgangen som en konstant distraksjonsfaktor for våre barn og unge fordi spill og underholdning kun er «et tastetrykk» unna. Professor Hellesnes peker på faren for avhengighet og at det ikke finnes en plan B for dem som blir sykelige avhengige av nettet, og spesielt gjelder dette nettspill. Mange foreldre sliter også med å få barna vekk fra skjermen, og dette kan være en viktig årsak til fravær og frafall i skolen i vår tid.

 

Den danske skaperen av programmeringsspråket C++, Bjarne Stroustrup, argumenterer for at IT ofte kan bli et distraherende element, og han advarer mot bruk av IT i grunnskolen. Med tanke på at IT også krever ressurser i form av både tid og penger, mener han at det er andre områder som kunne være mer gunstig for elevene som historie, litteratur, matematikk, biologi, fransk, gymnastikk. Han oppfordrer alle til å heller bruke tid på litteratur eller en tur i skogen.

Universitetslektor og gründer Marius Thorvaldsen, grunnlegger av spill- og kontorkonseptet work-work, hevdet i Adresseavisen 14.07 at norsk skole ikke samsvarer med elevens «digitale virkelighet», og at elevene har tilgang på all kunnskap via nettet. Han tror mye av grunnen til fraværet i utgangspunktet er at mange ikke opplever at skolen er relevant for det de er, og han er opptatt av «å normalisere nettspill og bedre samsvaret mellom skolen og unges digitale virkelighet.»

Digitaliseringen gjør, etter mitt syn, at barna mister kontakt med det virkelige livet. Nettspill kan være underholdende, men er samtidig en kilde til mental støy som forstyrrer oppmerksomheten til barna og relasjonen dem imellom. Desto mer urovekkende er det at datamaskinen har inntatt alle klasserom, for det påvirker både måten man er sammen på, og vår forståelse av kunnskap og læring. Nettet gir tilgang på en mengde informasjon, men det kan ikke forveksles med kunnskap slik Thorvaldsen synes å tro.

 

For med IKT og økt mulighet for informasjonsflyt har det utviklet seg vurderingssystemer som ifølge professor Gunn Imsen har utspring i behavioristisk læringsteori. I forlengelsen av dette har det kommet en strøm av kunnskapstester og undersøkelser, der informasjon har blitt en verdi i seg selv, og denne har erstattet tenkningen. Dette har underminert forståelsen og dybdelæringen som opp gjennom historien har kjennetegnet enhver seriøs akademisk institusjon

Eleven må øve opp sin selvstendige tenkeevne for å skille ut og håndtere mengden av informasjon i dag, og dette krever høy grad av modenhet og bevissthet. Det greske ordet krinein, som betyr å skjelne og ordne, brukte Kant for å skille ekte viten fra innbilt viten, og sette grenser for fornuften.’. 

 

Erkjennelse er et produkt av erfaring, og sansetap kan svekke erkjennelsen. Barn fornemmer og opplever mye i livene sine, og er helt hengitt til det som viser seg for sansene. Erkjennelse forutsetter tenkning som hos barnet starter med undring: Hun forholder seg taust over det gåtefulle som hun ser, og begynner etter hvert å stille spørsmål ved det hun erfarer. Dette er et særskilt trekk ved det å være menneske; å la seg berøre av det hun sanser og gi rom for en mer omfattende tenkning, og slik oppnå dypere bevissthet om virkeligheten. I dette ligger også kjernen til empati med andre, medopplevelse og sosialitet.

Leonardo da Vinci, som var en «autodidakt», forsto tidlig hvilken betydning erfaringen har: «Visdommen er erfaringens datter», sa han, for hun gjør han i stand til å konstant verifisere sine intuisjoner og teorier for «erfaringen feiler aldri, det er vurderingene som tar feil fordi de gir seg selv løfter om effekter som ikke er forårsaket av erfaringene. « Videre skrev han at det er gjennom feil og katastrofer han forsøker å definere sannheten, for det er « sprekkene i muren og de dårlige blandingene av metaller som gir muligheter til å oppdage gode praktikker »

Vi ser tydelig forbindelsen av kunst og vitenskap i Leonardos verk. Italienske skolebarn kom med lys i blikkene for å se oppfinnelsene og bildene hans som fant sted i en kirke i Venezia. Da Vinci observerte naturfenomener på sine reiser, og han skrev og tegnet ned sine observasjoner i små notisbøker. Slik laget han en kodeks over fuglen i bevegelse: 

Enkelte «Ikt-barnehager» tilbyr barna dataspill, nettbrett og smartboard i læringsøyemed. Barna skal lære om virkeligheten gjennom en digital skjerm. I Ikt-barnehagen tegner gutten på nettbrett og trykker på brettet for å sette en farge, og slik tenker han ikke. Nettaktiviteten stenger for sanseligheten, nervetrådene og tenkeevnen, for først når disse virker sammen, kan en frigjøre den sjelelige skaperkraften og utvikle følsomheten.

I en tradisjonell barnehage setter barna fingrene i bevegelse når de tegner: De holder om fargeblyanten, beveger blyanten forsiktig for å holde seg innenfor linjen på blomsterbladet. Det er en øvelse i presisjon, konsentrasjon, balanse og bevegelse. Tegning er en kunstferdig sanseopplevelse som «zoomer» inn barnets sinn og følsomhet. Husk at desimalsystemet kom da mennesket begynte å telle sine ti fingre. Med andre ord er språk og bevissthet uløselig forbundet med kropp og sanselighet. Økt bruk av IKT kan ta fra barna deres uskyldige erfaringer, kreativitet og sansbare erkjennelser. 

 

I en skandinavisk barnehage i New York, får barna virkeliggjøre sin fantasi og drømmer i nærkontakt med virkeligheten. En liten gutt som går i barnehagen fortalte en dag at barna hadde lyst til å lage en fredssti. Stien skulle bestå av steiner som de skulle lage av sement. Barnehagepersonalet tok dem med til butikken der barna bestilte sementen og de blandet sementen selv og la den i former. Mens sementen enda var bløt la de perler som de hadde fargelagt, i formene. Da steinen var ferdig tørket, tok barna med hver sin stein til parken og la på marken under noen trær. Til slutt ble det en fredssti slik de hadde tenkt, og på åpningsdagen inviterte de borgermesteren.

En annen dag gikk barna ut i naturen for å lære om insekter. De gravde opp en haug med jord som de la på en duk, og i jordhaugen så de flere typer insekter. Barnehagepersonalet spurte hva barna trodde ville skje med insektene i jordhaugen. Noen sa at maurene ville lage ganger i jordhaugen, og Nikolai sa at insektene kanskje ville tørke ut. Slik ser vi hvordan barnets tenkning og sans for virkelig sammenheng aktiveres idet han graver i jorda. Slik får de også utviklet sin sans for naturens, miljøets og menneskets verd.   

 

Professor Hellesnes viser til en voksende internasjonal forskningslitteratur, både innen pedagogikk, kognitiv psykologi og nevrovitenskap, som viser de skadelige sidevirkningene digitalisering har på barn og unge. Tesen er at resultatet kan bli «ei mangelfull utvikling av hjernen og dermed varig svekking av kognitive funksjonar, altså irreversibel skade. Mellom desse ytterpunkta ligg studiar i kognitiv psykologi som påviser nedsett evne til konsentrasjon, vanskar med å integrere bitar av informasjon til kunnskap, nedsett sosial kompetanse og utvikling av åtferdsproblem»

Det er skolen og fagprofesjonen som fører an i den kognitive, emosjonelle og sosiale dannelsen av barn og unge. Skolen har, som vi vet, primært et moralsk fundament, ikke en materiell. Som kunnskapsministeren nylig uttalte handler skolens dannelsesoppdrag om å utvikle eleven til å bli «et godt menneske» I skolebøkene er tekstene derfor nøye utvalgt med tanke på hva eleven skal lære i utdanningen sin. Digitale hjelpemidler er nyttige verktøy, og brukes til å variere metoder og til å skape kreative filmer og presentasjoner, og som skriveverktøy med retteprogram, men digitaliseringen kan og bør aldri bli et mål i seg selv.