SV-leder Audun Lysbakken og Finlands utdanningsminister Li Andersson
SV-leder Audun Lysbakken og Finlands utdanningsminister Li Andersson

Lysbakken vil lære hvordan Finland satser på nærskole og praktisk-estetiske fag

– Vi må lære av hvordan Finland satser på nærskole og praktisk-estetiske fag, sier SV-leder, Audun Lysbakken. Finland er misunnelig på lærlingeordningen i Norge.

Publisert Sist oppdatert

Mandag møttes SV-leder Audun Lysbakken og Finlands utdanningsminister Li Andersson på nordisk seminar.

Utdanning møter Finlands utdanningsminister Li Andersson og SV-leder Audun Lysbakken på Gardermoen der Sosialistisk Venstreparti i to dager er vertskap for partiledere og parlamentarikere fra SVs rød-grønne søsterpartier i Norden. Alliansen som kalles «Nordic Green Left Alliance (NGLA)» ble stiftet i Rekjavik i 2004.

– Partiene står sammen mot økende ulikhet og klimakrise, forklarer Audun Lysbakken.

Ett av seminarene har skole og utdanning som tema. Finland har de siste årene vært Europas fyrtårn på skolefronten. Med gode elevresultater på internasjonale tester som PISA og PIRLS har mange sett til finsk skole.

Finlands ferske utdanningsminister Li Andersson (32) fra Venstre-alliansen, som ble utnevnt i juni 2019, sier at finske utdanningsmyndigheter har vært opptatt av å bekjempe sosial ulikhet, bevare et bredt kunnskapssyn og satse på gode nærskoler.

Finland satser på nærskolen

– Vi har beholdt nærskoleprinsippet i finsk grunnskole, fordi alle finske foreldre skal føle seg trygge på at deres barn får mulighet til å gå på en god nærskole. Hadde vi ikke satset på nærskolen, ville vi ikke klart å bevare nærskoleprinsippet i Finland, sier hun.

Andersson og Lysbakken har nettopp hørt svenske kolleger fortelle om konsekvensene av fritt skolevalg i den svenske grunnskolen, med økt konkurranse mellom skoler, muligheter til å ta utbytte av skoledrift, økte forskjeller og en mer segregert skole. Dit vil verken Lysbakken eller Andersson.

– I Finland har vi ikke åpnet for fritt valg av grunnskole. Private aktører må, som i Norge, søke utdanningsmyndighetene om godkjenning for å drive skole. I tillegg har vi, som dere, forbud mot å ta utbytte av skoledrift. Derfor har finsk skole til nå vært lite attraktiv for private profittorienterte investorer, sier Andersson.

Det eneste Finland har er ideelle friskoler som Montessoriskoler. Lysbakken forteller at norske myndigheter har blitt mindre restriktive og advarer sin finske kollega.

Vurderer obligatorisk videregående

  • Finland har lovfestet rett til barnehageplass.
  • Men de har ikke gjennomført noen seksårsreform.
  • Elevene begynner på skolen når de er 7 år.
  • I 1999 forsvant ungdomstrinnet. I stedet har elevene obligatorisk grunnskole fra de er 7 til 16 år.

– Siden det er vanskelig å skaffe jobb til 16-åringer, har vi nå begynt å debattere om vi bør forlenge den obligatoriske skolen til elevene fyller 18 år, forteller Andersson.

Finland satser også på lærerne. Finske lærere har tatt femårig master på universitetet siden 1970-tallet, læreryrket har høy status og profesjonell ansvarlighet og høy tillit til lærerne har satt sitt preg på den finske skoledebatten.

De siste årene har mange land, inkludert Norge, sett på elevens grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning som viktigere enn ferdigheter i andre fag.

– Slik er det ikke i Finland. I den finske skolen har vi hele tiden lagt vekt på et bredt menneskesyn og kunnskapssyn. Teoretiske fag og praktisk-estetiske fag tillegges like stor vekt, og elevene kan velge flere ulike fagkombinasjoner, forklarer Andersson.

Har ikke innført nasjonale prøver

Til forskjell fra Norge, har Finland heller ikke innført standardiserte nasjonale prøver. Elevene har prøver i fag, men møter ingen eksamen før de avslutter videregående.

De omdiskuterte smilefjeskartleggingene av skolemiljøet har heller ikke nådd Finland.

– Slike kartlegginger har jeg ikke hørt om, svarer Andersson.

Mange land er opptatt av «accountability», på norsk oversatt til testbasert ansvarliggjøring. Lærere og skoleledere gjøres ansvarlige for elevenes resultater i lesing, skriving og regning og resultatene skal innrapporteres til skoleeier.

– Slik testbasert ansvarliggjøring har vi ikke satset på i Finland, påpeker Andersson.

Den anerkjente finske forskeren Pasi Sahlberg oppsummerer det slik: «Mens andre land har vært opptatt av standardisering, grunnleggende ferdigheter og ansvarliggjøring, har Finland vært opptatt av fleksibilitet og variasjon, et bredt kunnskapssyn og tillit gjennom profesjonalitet.»

Misunner Norge lærlingordningen

På spørsmål om hva som blir hennes viktigste satsingsområde som utdanningsminister, svarer statsviteren som er utdannet ved Åbo akademi og kommer fra Turku; en satsing på yrkesfagene.

– Den forrige finske regjeringen vedtok en lovendring som medfører at finske elever som velger yrkesfag får bredere basiskunnskaper. Da blir det lettere for dem å bygge på med høyere utdanning senere. Slik blir yrkesfag mer attraktivt, sier Andersson.

Men samtidig som lovendringen ble vedtatt, ble finsk økonomi strammet inn.

– En satsing på yrkesfag, og samtidig nedskjæringer på skolebudsjettene, har vært en dårlig kombinasjon. Derfor vil jeg nå prioritere å satse på yrkesfagene. Nesten halvparten av de finske elevene velger yrkesfag, men rundt 60 prosent av dem som fullfører er voksne som har vendt tilbake til utdanningssektoren, forteller Andersson.

Dette er noe av bakgrunnen for at finnene diskuterer obligatorisk skole til fylte 18 år. Yrkesfagsatsingen vil også ha betydning for omstillingen i arbeidsmarkedet.

– Mange industriarbeidsplasser er lagt ned, flere må skifte yrke og trenger ny kompetanse. Vi satser på voksenopplæring i samarbeid med næringslivet, sier hun.

Her ser Andersson til Norge. Hun misunner Norge lærlingordningen. En ordning der bedriftene tar et så stort opplæringsansvar, har Finland ikke klart å etablere.

Lysbakken vil lære av Finland

Erfaringene fra den finske utdanningssektoren er som musikk i Lysbakkens ører. Han mener det er på høy tid at også norsk skole legger vekt på et bredt kunnskapssyn.

– Elevene må i tillegg til teoretiske fag møte de praktisk-estetiske fagene tidlig i skoleløpet. De må også få kvalifiserte lærere i disse fagene. Elevene skal ut i et mangfoldig arbeidsmarked, der de vil trenge både teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, sier Lysbakken.

Han er samtidig imponert over hvordan finsk skole har klart å bekjempe frafall fra videregående. Nesten én av fem unge voksne mellom 25 og 34 år i Norge har ikke fullført videregående skole viser en OECD-rapport fra 2018. Det er høyere enn snittet i OECD, som ligger på 16 prosent, og nesten dobbelt så høyt frafall som i Finland.

– Jeg mener Norge har mye å lære av finsk skole, sier Lysbakken.

Trenger flere pedagoger til tidlig innsats

Finland er også kjent for å være gode på såkalt tidlig innsats. Norske politikere og lærere har i årevis reist til Finland for å la seg inspirere av det.

– Vi har fått mye skryt for dette, men finske lærere etterspør også mer ressurser og flere pedagoger. Som i Norge er vi dessuten opptatt av laget rundt lærere og elever. Det handler om helsesykepleiere, psykiatriske sykepleiere, psykologer og andre fagpersoner som kan støtte arbeidet med å skape et godt og trygt skolemiljø, sier hun.

Andersson og Lysbakken er på linje i synet på behovet for laget rundt lærere og elever.

- I Norge pågår det nå en debatt om bruk av ufaglærte eller assistenter til spesialpedagogiske tiltak. Hva skjer i Finland?

- Skolene har både spesialpedagoger og assistenter. Assistentene skal ikke brukes til opplæring. Men tilgang på nok pedagoger er også et tema i Finland, sier Andersson.

Bostedssegregering gir utfordringer

Finland opplever i tillegg en utfordring alle de nordiske landene nå debatterer.

– På tettbefolkede steder, som for eksempel i hovedstadsregionen, har det blitt større skiller mellom bostedsområder. I bydeler med mange kommunale utleieleiligheter fører nærskoleprinsippet til at også skolene segregeres, sier hun.

Andersson legger til at det er en utvikling man er veldig bevisste på å motvirke.

– Kommuner prøver nå ut andre modeller, for eksempel en utvidelse av inntaksregioner og endringer i finansieringssystemet som kan bidra til å motvirke segregering. Vi legger også stor vekt på det faglige innholdet, sier Andersson.

Hun bekrefter dermed det Anna Cecilia Rapp, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU har funnet. Rapp har i sitt doktorgradsarbeid sammenlignet skolesystemet i en norsk middels stor by og en finsk middels stor by. Studien peker på forskjeller når det dreier seg om hvordan skolene er organisert.

Rapp har funnnet ut at finsk skole er bedre på å utjevne sosiale forskjeller.

– Skolen i finske lavstatusområder er betydelig mer faglig orientert. Det er også problemer i den finske skolen, men de håndterer utfordringene annerledes enn i Norge, sier Rapp til Forskning.no