Noen må tenke på barna

Debatt: I Gnist-kjeden har millionbeløp gått til helt andre bruksområder enn til barna i barnehagen.

Publisert

Dette innlegget ble opprinnelig publisert i Facebook-gruppa Barnehageopprøret 10.02.2019.

Gnist Trøa må stenge dørene. Dette etter en langvarig tilsynssak som ifølge tilsynsmyndigheten avdekket alvorlige mangler i det pedagogiske tilbudet der kravene i barnehageloven ikke er oppfylt.

Gnist-saken er opprørende. Eksemplene som beskrives i tilsynsrapporten, er drøye og mange, med ansatte som er fysiske mot barn, barn som er fysiske mot hverandre uten at det reguleres av de ansatte, barn som ingen vet hvor er.

Kjeden har ved flere anledninger påkalt oppmerksomhet. Vi i Barnehageopprøret husker kanskje Gnist spesielt for deres svar da forslag til bemanningsnorm var på høring.

I høringssvaret var kjeden tydelige på at de var imot innføring av bemanningsnorm, fordi dette ifølge deres utsagn kom til å «forringe tilsynets rolle» og at dette ville bety en «nedvurdering av dagens profesjonelle tilsynsmyndigheter». At alle barnehager er underlagt tilsynsplikten, ville ifølge Gnist-kjeden gi gode nok rammer for å sørge for at barnehager drives som en «tilfredsstillende pedagogisk virksomhet». Bemanning var ikke så viktig for å oppfylle dette målet. De mener nemlig at det er helt andre ting som gir kvalitet i barnehagene enn ansatte; for eksempel «konsulenttjenester, kompetanseutvikling, velferdsteknologi, moderne og praktiske barnehagebygg og eget støtteapparat de selv har bygget opp».

Gnist har i alle år levert et tilbud helt i tråd med egen overbevisning; der det nasjonale gjennomsnittet på bemanningen har vært 6 barn pr. ansatt, opererte Gnist-kjeden frem til endring i barnehageloven med 7,3 barn per ansatt. Millionbeløp har med det gått til helt andre bruksområder enn til barna i barnehagen.

I tidsrommet 2014 – 2018 mottok Trondheim kommune flere bekymringsmeldinger fra ansatte gjennom Utdanningsforbundet og Fagforbundet samt foreldre. Bemanningssituasjonen og arbeidsforholdene satte de ansatte under ekstremt press, og folk valgte å slutte. Etterhvert ble personalet byttet ut, men bekymringene fortsatte å komme inn fra foreldre, PPT og fra tilsynsmyndighet.

Forholdene ved Gnist Trøa viste seg over tid så graverende at barnehagen ble vedtatt stengt fra 1. mars 2020. Eksemplene som ligger til grunn for kjennelsen, utgjør en skamplett i norsk barnehagehistorie.

Gjennom denne prosessen har det blitt klart at Gnist ikke var like begeistret for tilsynets viktige rolle allikevel. De valgte å knytte til seg PBL-eide «Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager» for å få en ECERS-basert rapport i tillegg til de omfattende uttalelser og tilsynsrapporter PPT, foreldre og ansatte har gitt av informasjon. Representantene fra Kunnskapssenteret var der i noen timer fordelt på to dager, hvor de baserte sine undersøkelser på det mye omtalte og kritiserte ECERS-verktøyet, hvor kritikken går ut på at det i for liten grad måler relasjoner og samspill mellom ansatte og barn. Like fullt frikjenner representantene fra Kunnskapssenteret barnehagen for tilsynets vurderinger etter noen timers observasjon i barnehagen, på tross av at tilsynsmyndighetens involvering og observasjonsgrunnlag på dette tidspunktet har strukket seg over fire år. I januar i år ble PBL involvert som «partshjelp», som nå anker kjennelsen om stenging til lagmannsretten.

PBL uttrykker i dag at det er en «trist dag for barna, foreldrene og de ansatte i denne barnehagen». De mener en eventuell stenging vil få store, negative konsekvenser for barna og familier som er berørt. PBLs uttalelser gjøres på grunnlag av det de mener er saksbehandlingsfeil fra kommunen og Fylkesmannen; de mener blant annet at barnehagelovens vilkår for stenging ikke er oppfylt da ordlyden «ulovlige forhold» har blitt brukt til fordel for «uforsvarlige forhold», at Utdanningsforbundet hadde en aktiv rolle som varsler i 2014 (takk til UDF!), og at kommunen har en dobbeltrolle som barnehageeier og tilsynsmyndighet (som vel er en del av grunnmodellen for det norske barnehagesystemet?)

Selv hevder Gnist at det er motstand mot private barnehager som er den underliggende årsaken til at kommunens representanter, PPT og observatørene har gitt barnehagen dårlige skussmål. Det er altså ikke de graverende hendelsene og observasjonene gjort i barnehagen som er årsak til at kommunen har kommet frem til kjennelsen om stenging, men hver enkelt saksbehandler, spesialpedagog og involverte fagpersons motstand mot privat barnehagesektor. Med det forsøker Gnist å så tvil om habiliteten til samtlige instanser som er involvert i denne prosessen.

Det blir ikke bare en trist dag for barna hvis forhold som i denne barnehagen får lov å utvikle seg. Det blir en trist barndom.

Det blir ikke bare en trist dag for barna hvis forhold som i denne barnehagen får lov å utvikle seg.

Det blir en trist barndom. Og det er en barndom som vi som jobber med barn, har ansvaret for. Derfor oppfordrer vi til at alle som jobber i kommunal, privat kommersiell, privat ideell og privat enkeltstående barnehage sammen tar ansvaret på det dypeste alvor og sørger for at hver dag blir en del av en god barndom, og at vi sier høyt ifra hvis det er grunn til å tro at det for enkelte barn ikke blir det.

Kilder: