Barnehagen er en viktig sosial og pedagogisk måltidsarena for barn under oppveksten. Ill.foto: Utdanning
Barnehagen er en viktig sosial og pedagogisk måltidsarena for barn under oppveksten. Ill.foto: Utdanning

«Barnehagens pedagogiske funksjon med tanke på måltidet blir ofte undervurdert»

I et samfunn preget av matforvirring kan økt oppmerksomhet rundt spisesituasjonen i barnehagen virke positivt inn på barnas forhold til mat, også i hjemmet.

Aldri før har det vært mer stress og anstrengelse rundt mat og måltidet. Presset knyttet til sunnhet, kropp og helse har blitt et samfunnsproblem det er umulig å ignorere. Når sjuåringer snakker om sixpack og barnehagebarn ikke vil spise boller fordi det er for mye karbohydrater i dem, har det gått for langt. Hvordan kom vi hit? Når ble mat vanskelig selv for de minste?

Dette innlegget var først publisert i Utdanning nr. 15/2016

 

Barn har en medfødt matro som vi vil skal vare så lenge som mulig. Her spiller foreldrene en sentral rolle. I en landsrepresentativ undersøkelse blant foreldre med barn under 18 år svarer én av tre voksne at de snakker negativt om mat, slanking og kropp slik at barna hører det. Videre sier to av tre mødre at de er bekymret for at barna skal utvikle et usunt og anstrengt forhold til mat og kropp. Over halvparten av fedrene er også bekymret.

Når så mange foreldre bekymrer seg for barnas forhold til mat og kropp, er det en utfordring vi som samfunn må ta alvorlig. Vi kan ikke isolere barna våre fra diett-tips og motstridende kostholdsråd fra blogger, medieoppslag og reklame. Men som barnas rollemodell nummer én kan vi la dem beholde sin medfødte matro så lenge som mulig.

Barnehagen er en viktig sosial og pedagogisk måltidsarena for barn under oppveksten.

 

Vi har kommet langt når det gjelder å servere barna den gode maten, men har vi glemt at hva vi sier og gjør også kan påvirke hvorvidt de vil spise den?

 

For mange barn dannes et viktig fundament for et sunt og godt forhold til mat nettopp der.  Når mor og far er på arbeid, er det barnehagen som bestemmer spisesituasjonen og regler for måltidet. Norske barnehager skal ifølge Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltid i barnehagen bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvile. De aller fleste norske barnehager gjør i dag en solid jobb for å etablere gode rammer rundt måltidene, og de spiller en sentral rolle i det å gi barna gode måltidsopplevelser.

Fra et ernæringsfysiologisk perspektiv er norske barnehager flinke. Oppkuttet frukt og grønt, melk og grove, gode brødskiver er sjelden en mangelvare under måltidet. Vi har kommet langt når det gjelder å servere barna den gode maten, men har vi glemt at hva vi sier og gjør også kan påvirke hvorvidt de vil spise den?

Måltidet bør være en arena for mestring og matglede for små barn. Måltidsituasjoner i barnehager eller hjemme er i dag primært en voksenstyrt situasjon. Sentralt står ernæring og oppdragelse, slik som under måltidets gullalder på 1950- og -60-tallet. Da som nå handler måltidet om hva barn spiser og om å sitte pent og stille. Rent pedagogisk er ikke bordskikk og regler feil, men vi mener at en i større grad enn i dag må legge vekt på alle de positive tingene ved måltidet. Vi må få barna til å tenke at måltid er koselig, spennende og gøy. Mister vi dette, havner vi i en situasjon der altfor mange små barn gruer seg til måltidene og opplever det å spise som en evig forhandlingssituasjon rundt hvilken og hvor mye mat de må få i seg. Det er heller ikke usannsynlig å tro at bruk av tvang eller ris og ros ved måltider kan være med på å utløse spiseforstyrrelser hos barn. Derfor må vi ta spisesituasjonen alvorlig.

 

Måltidet er også en god læringsarena. Det som læres og snakkes om rundt spisestunden, har betydning for holdninger og kostvaner senere i livet.

 

Det er ofte spisesituasjonen i hjemmet som er den største utfordringen. Som pedagog opplever jeg at foreldre river seg i håret av frustrasjon fordi barna ikke vil spise eller ikke liker maten som blir servert. De føler seg mislykket og strenge. For måltidet skal jo være hyggelig? En landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på vegne av Mills DA bekrefter denne bekymringen. Hele én av tre småbarnsforeldre sier at de blir stresset av hverdagsmåltidene. Undersøkelsen viser også at det er foreldre med barn fra null til tre år og fire til seks år som føler dette sterkest. Særlig middager er for mange småbarnsfamilier preget av stress, dårlig tid, masing, kjefting og dårlig samvittighet. Her mener vi noe må endres.

Når fundamentet for å få et godt forhold til mat senere i livet etableres allerede her, må vi som samfunn ta en kollektiv titt i speilet for å finne gode løsninger som kan ta måltidsgleden tilbake.

Vi mener at barnehagens pedagogiske funksjon med tanke på måltidet ofte blir undervurdert. Skal man skape gode holdninger tidlig, er det nødvendig ikke bare å se på foreldrenes rolle og det som skjer rundt middagsbordet hjemme, men også hvordan man tilrettelegger for måltidsglede i barnehagen gjennom ord og handlinger som trygger barnas spisesituasjon. Måltidet er også en god læringsarena. Det som læres og snakkes om rundt spisestunden, har betydning for holdninger og kostvaner senere i livet. Måltidet som helhet, hvor det ikke bare legges vekt på maten, men også den sosiale arenaen som måltidet representerer og den kunnskapen og holdningene som barna tilegner seg til mat, kan være svært viktig for å skaffe bevissthet om egne kostvaner.

 

I henhold til rammeplanen for barnehager bør arbeidet med mat og måltider i barnehagen skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Dette bør videre forankres i barnehagens årsplan. Her mener vi det er store muligheter for å ta grep som kan skape en solid grunnmur for barnas forhold til mat og deres oppfatning av måltidet. En gjennomgang av retningslinjene for måltider i barnehagene vil kunne åpne for samtaler mellom barnehagen og foreldre og gjennom det lede til sterkere søkelys på rammene for spisesituasjonen med barn, også i hjemmet.

Det er på tide å anerkjenne barnehagens viktighet for barnas matro. Å spise skal ikke være vanskelig. Ved å ta tilbake en stressfri måltidsstund kan vi skape grunnlaget for sunne verdier og holdninger som varer livet ut.

 

  • Merethe Sivertsgård er barnehagepedagog
  • Marte Gjeitung Byfuglien er ernæringsfysiolog for Mills DA