Maja Ljungberg Bjåland
Barnehagelærernes plantid må styrkes
Debatt: De rammene barnehagene i dag har, er ikke tilstrekkelige til å sikre gjennomføring av barnehagelærernes planleggingstid.
Hvilke oppgaver er det som hører til i plantiden? Eller aller
helst, hvilke oppgaver er det som ikke
hører til i plantiden? Hvordan får dere organisert avdelingen så det blir mulig
med plantiden?Spørsmålene dukker opp på Facebook-sider, det diskuteres på
pedagogmøter, og det blir en kilde til konflikt i grenseoppgangen mellom de
ulike rollene i barnehagen.
Vi skal vite at det er en fordel at vi barnehagelærere,
innenfor gitte rammer, kan definere innholdet i den tiden selv. Plantiden er
den tiden du ikke «bare» skal utføre pedagogikk, men planlegge for den, vurdere
den og evaluere hvilke endringer i praksis barnet og barnegruppen trenger nå.
Barnehagelærere i kommunale barnehager har avsatt minst 4 timer (SFS 2201 - Arbeidstid
barnehage) til planlegging, for- og etterarbeid. Det kan oppleves
utilstrekkelig når man setter det i sammenheng med barnehagens mandat gitt i
lov om barnehager (2005) og utdypet i forskrift om rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver (RP) (2017). Barnehagelærerens ansvarsområde og plantiden
de har preges også av forventninger fra arbeidsgiver, foreldre og kollegaer –
det er ikke alle disse forventningene som ligger innenfor det plantiden er ment
for.
Dyster rapport
Rapporten «Når plantid
bare er en plan» er dyster lesning for alle i sektoren. Det er gjennomført
en undersøkelse blant barnehagelærerne i kommunal sektor. Hver fjerde
barnehagelærer får sjelden eller aldri tatt ut planleggingstiden, og
barnehagelærerne rapporterer at de bruker planleggingstiden til oppgaver som «man må anse ligger utenfor det
planleggingstiden er ment for». Sammendrag og rapporten i sin helhet kan du
lese her.
Behovet for å sortere og prioritere oppgaver, samt bortfall
av planleggingstid oppstår i møte med de knappe ressursene i miljøet. Det er også
en reaksjon på mangelen av klare avgrensninger på hva som skal og ikke skal være
barnehagelærerens oppgaver. Skal vi avgrense barnehagelærerens oppgaver må vi se
de i sammenheng med oppgaver til styrere, kollegaer, og foreldrene i barnehagen.
Hvem som skal gjøre hva i barnehagen må diskuteres og gjøres
tydeligere som en forlengelse av spørsmålet om hvilke oppgaver som hører til i plantiden.
Vi må anerkjenne at det kan oppleves som utfordrende å
forlate den utførende pedagogikken for å være i den planleggende, vurderende og
evaluerende delen av pedagogikken, når du med ditt faglige skjønn ser hva ditt
fravær fra den betyr. Samtidig vil en avgjørelse om å frastå fra plantiden,
uavhengig av grunn, ha negative konsekvenser for den pedagogiske kvaliteten på
sikt.
Hvis vi skal lete etter hva som hører til i
planleggingstiden, kan vi starte med å se på hva avtaleverket sier og hva (RP
2017) definerer som barnehagelærerens rolle.
I SFS 2201 - arbeidstidsavtalen
for barnehage i område KS står
det: «Minst 4 timer i gjennomsnitt pr.
uke av den ordinære arbeidstiden skal anvendes til planlegging, for- og
etterarbeid for pedagogiske ledere/barnehagelærere.»
Det er altså planlegging, for- og etterarbeid som er
utgangspunktet, og det er minst 4
timer. Det er en klar anerkjennelse for at behovet for tid kan være større enn
4 timer.
Der vi tydeligst kan lese om rollen, og oppgavene som følger
av den rollen, er i Rammeplanen for barnehager (2017): «Pedagogisk leder er
gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med
godt faglig skjønn. Den pedagogiske lederen skal veilede og sørge for at
barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet. Den
pedagogiske lederen leder arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon,
vurdering og utvikling av arbeidet i barnegruppen eller innenfor de områdene
han/hun er satt til å lede.» (Kunnskapsdepartementet 2017)
Dersom barnehagelæreren ikke bruker fire timer i uken på
nettopp det som beskrives her, men heller bruker tiden til å oppdatere
barnehagens sosiale medier, ringe etter vikar, planlegge ukesmeny eller
laminere bursdagskalenderen, så betyr det noe for mulighetene til å legge det
planlagte, vurderte og evaluerte pedagogiske arbeidet til grunn for det pedagogiske
arbeidet. Det vil altså ha negative konsekvenser for den pedagogiske kvaliteten
på sikt.
Barnehageeiers ansvar
Den som har ansvaret for at dette blir riktig, sett i lys av
lovverket og forskriftene, er barnehageeier:
- «Barnehageeieren har
ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og
forskrifter.» (barnehageloven,
2005, §7)
- «Barnehageeieren har
dermed juridisk ansvar for kvaliteten på barnehagetilbudet.» (Kunnskapsdepartementet
2017)
Dette fratar ikke barnehagelæreren ansvaret for sin del av
oppgavene, men det er altså barnehageeier som har det juridiske ansvaret for at
lover og forskrifter følges og at det er en kvalitet på barnehagetilbudet. Hvis
barnehagelærere pålegges eller påtar seg oppgaver som ikke hører hjemme i
plantida, så er det barnehageeier som får et juridisk problem. Det er avgjørende at begge parter har
en felles forståelse for hvor problematisk dette er. Løsningen må vi finne i
samarbeid.
SFS2201 skal forhandles på nytt. Da skal organisasjonene på
arbeidsgiver- og arbeidstakersiden ikke bare ha fokus på hva plantiden er, men
hva den bør være. Vi må holde fast ved at planleggingstiden er og skal være den
tiden som skiller barnehagen fra å være barnepass, til å bli en pedagogisk
institusjon og starten på utdanningsløpet. Barnehagen skal være et sted der
pedagogikk ikke bare utføres, men planlegges, vurderes, evalueres og endres i
takt med barnets og barnegruppens behov. Plantiden er det som sikrer pedagogisk
kvalitet, det kan den vanskelig gjøre dersom den har feil innhold, eller faller
bort.
De rammene barnehagene i dag har, er ikke tilstrekkelige til
å sikre gjennomføring av barnehagelærernes planleggingstid. Hvordan kan
barnehageeiere da vite at den kvaliteten de står juridisk ansvarlige for, er
sikret?
Litteratur
