Ytringsfrihetskommisjonen og fagbevegelsen

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) har oppnevnt en ytringsfrihetskommisjon og presentert medlemmene og mandatet. Vern av varslere er en del av mandatet, men fagbevegelsen er ikke representert i kommisjonen. Gjennom arbeidet i kommisjonen legges grunnlaget for politikkutformingen. Det er for sent å komme inn i høringsrunden. Fagbevegelsen må enten bli representert i dette arbeidet nå, eller protestere offentlig mot at den ikke er tatt med. Det er sterke saklige grunner til at fagbevegelsen må være representert i Ytringsfrihetskommisjonen:

De siste tiårene har debatten om ytringsfrihet vært fokusert på to hovedområder:

1) Ytringsfrihet i mediene, spesielt internett og de sosiale mediene, med debattene om:

• bortfallet av redaktørenes ansvar og funksjon
• karikaturtegninger av Muhammed og hatefulle ytringer i sosiale medier
• overvåking, bruk av algoritmer, desinformasjon, falske nyheter og kriminalitet

2) Ytringsfrihet i arbeidslivet, konflikten mellom arbeidstakeres ytringsfrihet på den ene siden og arbeidsgivers styringsrett og krav til lojalitet på den andre, med debattene om:

• rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten,
• vern mot diskriminering i arbeidslivet
• ansettelsesvernet

Kommisjonens medlemmer er i all hovedsak knyttet til debatten på det første området. Ikke en eneste av kommisjonens medlemmer representerer fagbevegelsen, som har kjempet frem, og fortsatt kjemper for ytringsfrihet i arbeidslivet. Blir ikke fagbevegelsen representert i Ytringsfrihetskommisjonen, er det et signal fra regjeringen om at den har nedprioritert kampen for ytringsfrihet i arbeidslivet.

Både LO og Unio har dyktige tillitsvalgte og jurister som kan gi nødvendige bidrag i kommisjonen. Dette er en sak som bør samle hele fagbevegelsen, og fagbevegelsen bør stå samlet utad.