– Vi må unngå at grunnopplæringen til elevene landet rundt blir tilfeldig og sporadisk. Dette er først og fremst myndighetenes valg og ansvar, skriver Arne O. Walbye. Ill.foto: Pixabay
– Vi må unngå at grunnopplæringen til elevene landet rundt blir tilfeldig og sporadisk. Dette er først og fremst myndighetenes valg og ansvar, skriver Arne O. Walbye. Ill.foto: Pixabay

Real programmering og teknologi i skolen

Debatt: God teknologiundervisning vil uten tvil aktivere guttene, som for tiden får negativ oppmerksomhet i skoledebatten for sine svakere prestasjoner.

Publisert

På teknologikurs opplever jeg som ungdomsskolelærer å få utdelt en bunke hjemmelaminerte aktivitetskort, mens jeg ser mellomtrinnslærerne pakke ut høyteknologiske minidatamaskiner som kan gjøre masse artig. Da er noe hakkende galt, eller som barna ville sagt: – Det er urettferdig.

Kunnskapsdepartementet har gitt føringer i fagfornyelsen for å prioritere programmering og teknologi. I flere læreplaner og på flere trinn skal lærerne undervise noe som for mange vil representere nye kompetansefelt.

Sparebankstiftelsen DNB utstyrer nå landet barneskoler med utstyr og sprer kunnskap om koding gjennom en satsning som skal nå 100.000 elever på 5.-7. trinn de neste fire årene. I tillegg kan skoleeier søke tilskudd gjennom den teknologiske skolesekken til læremidler. 2019 fikk Utdanningsdirektoratet (Udir) 234 søknader og fordelte 68 millioner kroner, noe som gav elever og lærere tilgang til «et mangfold av læremidler av høy kvalitet» ifølge direktoratet.

En ekspertgruppe anbefalte Udir å opprette et nytt obligatorisk teknologifag, som vi vet ble det ikke noe av i fagfornyelsen. Naturfag har i K 06 hatt hovedansvaret for teknologi, som er et flerfaglig emne. Matematikk har kompetansemål om teknologi og design. Emnet er også nevnt i formålet med kunst og håndverk, men framkommer der diffust i kompetansemålene.

Praksis i norske grunnskoler varierer veldig. Liv Oddrun Voll (2016) viser et bilde av teknologi og design som et emne som ikke har fått den plassen det var tiltenkt: «…emnet blir systematisk nedprioritert på de fleste skoler. God gjennomføring krever dedikerte lærere og en støttende ledelse».

Teknologiske utfordringer krever teknologisk kunnskap i en annen form enn matematikk og naturfag (Bungum, Esjeholm, & Lysne, 2014). Teknologi er ett av mange fagområder for faglærere i matematikk, naturfag, kunst og håndverk, musikk, arbeidslivsfag og samfunnsfag, fag hvor fagfornyelsen fordrer teknologisk kompetanse av ulik art. Emnet vil for mange være nytt og er ikke knyttet til vertsfagets tradisjonelle identitet og metoder, påpeker ekspertutvalget.

Vi har altså fagspesifikk teknologi som dynamisk geometriprogram, men skal også jobbe mer fagovergripende. Kravet i læreplanutkastet datert 16.09.2019 i matematikk som inneholder et punkt for tiendetrinn, lyder: «utforske matematiske eigenskapar og samanhengar ved å bruke programmering». Flere punkt i læreplanen for naturfag er egnet for teknologi, men to punkt skiller seg særlig ut: «utforske, forstå og lage teknologiske systemer som består av en sender og en mottaker» og «bruke programmering til å utforske naturfaglige fenomener».

En lærer som forteller den samme vitsen til alle elever i alle år vil bli sett på som komisk, ikke morsom.

Hvordan skal lærere på ungdomstrinnet arbeide med teknologi, programmering og design på en helhetlig måte? Det vil komme krav om tverrfaglighet i fagfornyelsen, men hvordan sikrer vi oss at den ene faglæreren ikke peker på den neste og sier at teknologi får du ta i ditt fag? En lærer som forteller den samme vitsen til alle elever i alle år vil bli sett på som komisk, ikke morsom. Elevene stiller med forventninger om lærerens evne til å formidle teknologi på en real måte.

Vitensentrene får nå en viktig rolle med å pakke ut et undervisningsopplegg til 100.000 mellomtrinnelever. Sentralt står en sponset Micro:bit som de forteller kan kobles til mye artig slik at eleven kan utvikle fantastiske prosjekter. Dette er et godt utgangspunkt rent teknologisk, og vi får håpe det lar seg gjøre å bygge opp en allsidig kompetanse hos lærerne slik at de etter hvert står på egne ben og kan ta egne kvalifiserte valg for sin undervisning ut over denne «plommesekken» gitt fra Sparebankstiftelsen.

Ungdomstrinnet skal bygge videre på den kompetansen elevene har med fra 5.-7. trinn. Jeg leser på Utdanningsdirektoratet sine sider om programmering i skolen (27.03.2018) og finner lite om hvordan ungdomsskolelærere skal rustes til fagområdet som ligger utenfor «vertsfagets tradisjonelle identitet». Det nevnes tilbud om et 40-timers kurs, og man kan søke statlige midler. I hvor stor grad vil dette avhenge av idealister, pådrivere utenfra og en engasjert skoleeier?

Mange av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er teknologitunge. Grunnskolen har en viktig oppgave i å forberede elevene for videregående opplæring.

Når vi ser oss tilbake og tenker på hvor kort vi kom med teknologi ut fra K06, er det all grunn til å være bekymret når myndighetene nok en gang smører et nytt fagfelt tynt ut over mange fag. Dette vil kreve ressurser av mange slag. God undervisning i teknologi vil forene teori og praksis, åpne for dybdelæring, tverrfaglighet og medskaping. Hele 83 prosent av de som velger programmering valgfag på ungdomstrinnet, er gutter. TIMSS 2015 viser hvordan indre motivasjonen for realfag synker med stigende årstrinn. For begge kjønn gjelder at god undervisningskvalitet synes å være viktig for elevenes læringsutbytte. God teknologiundervisning, også i de obligatoriske fagene, vil uten tvil aktivere guttene som for tiden får negativ oppmerksomhet i skoledebatten for sine svakere prestasjoner. Mange av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er teknologitunge. Grunnskolen har en viktig oppgave i å forberede elevene for videregående opplæring.

Siden vi ikke fikk noe eget teknologifag hvor myndighetene kunne sørge for dedikerte faglærere og tydelige krav til skolene om utstyr og fasiliteter, står vi nå overfor en mye større utfordring. Vi må unngå at grunnopplæringen til elevene landet rundt blir tilfeldig og sporadisk. Dette er først og fremst myndighetenes valg og ansvar. Her holder det ikke med tilfeldig sponsing fra finansnæringen.