Elever i arbeid på en yrkesfaglig linje i videregående skole.
Elever i arbeid på en yrkesfaglig linje i videregående skole.

Millionkuttene i videregående:
– Alle skolene sliter med økonomien

Flere fylker har gjennomført store kutt i videregående skole. I Møre og Romsdal frykter tillitsvalgte at det skal slå ut på sykefraværet blant lærerne.

Publisert Sist oppdatert

En gjennomgang av økonomiplanene i fylkeskommunene viser at nesten samtlige beskriver en stram økonomi. Rundt om i landets fylker forteller hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet om en presset situasjon på mange skoler.

Flere rapporterer at det fører til større elevgrupper og et press på lærernes arbeidstid, hvor mer undervisning skvises inn i et allerede trangt tidsskjema.

I Rogaland opplevde lærere å få ansvar for dobbelt så mange elever som kontaktlærer, da fylkeskommunen måtte spare penger.

Møre og Romsdal er en annen fylkeskommune som sliter med å måtte ta omfattende kutt i videregående opplæring.

– Alle skolene sliter med økonomien, sier Ole Bjørn Helberg, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal.

– Radikale grep

Han sier at skolesektoren de siste årene har klart å unngå røde tall kun fordi de har hatt oppsparte midler, men at disse snart er oppbrukt. Helberg har samlet flere av de andre hovedtillitsvalgte til et intervjumøte med Utdanningsnytt på Teams.

De er en bekymret gjeng og bekrefter at lærerne i videregående opplever strammere budsjetter. Kuttene går utover lærernes arbeidstid, ifølge de tillitsvalgte, hvor blant annet borttelling av timer er et problem.

– Det er ikke mulig å spare noe særlig mer i den vanlige driften. Da gjenstår kun det å få lærere til å undervise mer i samme stilling som gir noe særlig innsparing. Det vil si å slå sammen elevgrupper og spare inn på lærertimer. Det blir tatt nokså radikale grep for å få samme antall lærere til å undervise mer, og gjennom det sparer de inn ganske mange stillinger, sier Frank Inge Riise som også er hovedtillitsvalgt.

Les debattinnlegg om borttelling av timer: Unnfallenhet eller handling? Om timesvindel i videregående opplæring

De hovedtillitsvalgte ser nå en tendens på enkelte skoler til økt sykefravær.

– Presset om å undervise mer merkes godt. Så økt sykefravær kan være et tegn på at noe er i ferd med å skje, sier Riise.

Samferdsel spiser av kaka

I økonomiplanen for de neste fire årene skriver fylkeskommunedirektør Ottar Brage Guttelvik at de står foran mange økonomiske utfordringer, blant annet omfattende vedlikeholdsetterslep på fylkets 23 videregående skoler.

Inntektene til fylkeskommunen er beregnet til rundt 4,7 milliarder kroner i 2021, hvor 1,7 milliarder går til videregående opplæring. Ifølge planen har fylkeskommunen en målsetting om å gå med overskudd på 2,5 prosent i året for å sikre forsvarlig drift, men i økonomiplanen går resultatet jevnt nedover til et bunnivå på 0,3 prosent i 2024. I all hovedsak er det en kraftig vekst i utgifter til samferdselsområdet som fører til trange kår i Møre og Romsdal.

«Vi klarer ikke å redusere driften til et bærekraftig nivå på bare få år», står det i økonomiplanen.

100 millioner på fire år

I 2019 vedtok fylkestinget «Omstilling 2020», som i praksis er en sparepakke for årene framover. Erik Brekken, kompetanse- og næringsdirektør i Møre og Romsdal fylkeskommune, sier de måtte ta grep på grunn av høy lånegjeld.

– Utdanningsområdet ble bedt om spare 100 millioner over fire år. De kuttene ble vi enige med skoleledere og tillitsvalgte om at skulle tas ved blant annet å kutte de dyreste utdanningstilbudene som hadde få søkere, slik at de rammet færrest mulig, forteller Brekken.

Det er imidlertid ikke så lett å følge planen med kuttvegrende politikere i fylkestinget.

– Politikerne kan velge å starte eller beholde klasser likevel. Og det har de også gjort. Dessuten søker ikke elevene akkurat slik vi forventer. Derfor er planen vanskelig å holde konsekvent, sier Brekken.

– Ingen reklameplakat for læreryrket

Politikerne vegrer seg for å legge ned linjer eller skoler, dermed blir kuttene fordelt ut på skolene som ostehøvelkutt år etter år.

– Politikerne vil ha samme tilbud, eller helst et bedre tilbud, men de vil ikke finansiere det. Administrasjonen i fylkeskommunen har i flere år varslet at økonomien ikke går opp, men politikerne hører ikke. De vil ha et tilbud som de ikke finansierer, sier hovedtillitsvalgt Frank Inge Riise.

Frank Inge Riise.
Frank Inge Riise.

De hovedtillitsvalgte forteller om hvordan lærere opplever at stadig mer undervisning skal skvises inn i hver lærerstilling, for på den måten å spare penger. De sier det fører til at mange lærere føler seg mistrodd.

– Gjennom å holde på sånn sier politikerne egentlig at samtlige lærere ikke underviser de timene de er betalt for, at de ikke gjør jobben sin. Lærere som vet de har gjort masse gratis arbeid for å få hverdagen til å gå opp, og så opplever de at dette er takken, sier Riise.

Fra Debatt: Lite troverdig satsing på videregående opplæring

Hovedtillitsvalgt Andreas Outzen sier det brer seg en følelse av å ikke bli verdsatt blant lærerne.

– Det er en følelse av til stadighet å bli urettmessig presset. Det er ikke akkurat en reklameplakat for læreryrket når det er sånn.

De hovedtillitsvalgte mener samferdselsbudsjettene spiser av videregåendebudsjettene, noe som også har vært en bekymring i andre fylker.

Dyrt med små skoler

Ifølge kompetanse- og næringsdirektør Erik Brekken har både nye skoler og nye veier kostet fylkeskommunen dyrt. Han mener likevel ikke det blir riktig å si at penger er tatt fra videregående skoler for å finansiere samferdsel.

– Vårt samfunnsoppdrag henger sammen. Trygge veier betyr for eksempel også trygge skoleveier. Dette er en vanskelig situasjon, som tærer på hele organisasjonen, sier han.

Å drive skole i Møre og Romsdal er dessuten kostbart. Fylket har mange små skoler, med 100 færre elever per skole enn snittet ellers i landet. Da blir kostnaden per elev noe høyere enn hos andre fylker.

– Skal budsjettet gå opp må vi frem med ostehøvelen. Vi har forsøkt å gjøre kuttene slik at de «rammer» på samme måte ved alle skoler. Men ellers er det opp til rektor hvordan de disponerer sitt budsjett. Hvis fordelingsnøklene fremover blir slik de er lagt frem i statsbudsjettet, kan det dessverre bli enda mindre å rutte med i skolene fordi vi blir færre unge i Møre og Romsdal, sier Brekken.

Les også: Fylkeskommunene kutter millioner: – Vi har alltid hatt som mål å skjerme skolene

Milliarder på bok

Utdanningsnytt har skrevet flere saker om kuttene i videregående, og hvordan fylkeskommunene melder om behov for stadige innsparinger i sine økonomiplaner.

Høyre-politiker Mathilde Tybring-Gjedde er kritisk til påstander om at det er så stram økonomi i fylkeskommunene. Hun mener de tvert imot har fått langt romsligere økonomi under dagens regjering.

– Kommuner og fylker har jevnt over solide reserver. Fylkeskommunene hadde ved utgangen av 2019 vel ti milliarder kroner «på bok.» Det er nesten dobbelt så mye som i 2013, skriver hun i en e-post til Utdanningsnytt.

Mathilde Tybring-Gjedde i Høyre på et arrangement i 2019.
Mathilde Tybring-Gjedde i Høyre på et arrangement i 2019.

Tall fra Kostra-rapporteringen fra kommunene bekrefter at fylkeskommunene har bygget opp sine disposisjonsfond de siste årene. Dette er sparegrisen som helst kun skal brukes til å dekke uforutsette utgifter, ikke løpende drift.

– Jeg synes det er urovekkende dersom flere fylker nedprioriterer utdanningssektoren og foreslår kutt. For at flere skal fullføre videregående skole, må utdanning prioriteres, avslutter Tybring-Gjedde.

Områdedirektør Helge Eide i kommuneorganisasjonen KS mener Høyre-politikeren forenkler bildet i altfor stor grad og peker på at fylkeskommunene må ha oppsparte midler til å kunne dekke inn uforutsette utgifter uten at det skal gå ut over tjenestetilbudet.

– De er derfor nødt til å ha disposisjonsfond av en viss størrelse. Bruk av disposisjonsfond er en typisk engangsinntekt. Man kan ikke bruke et slikt fond flere ganger. Så å saldere en fast, årlig utgift med å tømme disposisjonsfondet vil være uforsvarlig økonomiforvaltning, sier Eide.

Les også: KS forsvarer at fylkeskommunene har milliarder på bok

– Vanskelig økonomisk hverdag

Også Møre og Romsdal fylkeskommune har mer penger «på bok» enn før. I 2015 sto det rundt 240 millioner kroner i disposisjonsfond, mens summen var økt til rundt 780 millioner kroner i 2020.

Erik Brekken sier fylkeskommunen må ha en buffer om noe skulle dukke opp.

– I vår sektor har vi også vært så heldige at vi får beholde oppsparte midler, som vi kan bruke om vi for eksempel må opprette klasser det ikke har vært budsjettert for. For noen år siden hadde vi cirka 50 millioner i oppsparte midler, men det reduseres for hvert år, og midlene er antakeligvis borte på slutten av året. I en vanskelig økonomisk hverdag er det ingen tvil om at våre lærere og ledere sammen med elevene skaper gode arenaer for læring. Våre ansatte i skolene gjør en fabelaktig jobb, avslutter Brekken.