KS lanserer i disse dager sine program med mål for skole og barnehage. Direktør i KS, Erling Lien Barlindhaug, vil være mer enn lærernes motstander. Foto: Sonja Holterman
KS lanserer i disse dager sine program med mål for skole og barnehage. Direktør i KS, Erling Lien Barlindhaug, vil være mer enn lærernes motstander. Foto: Sonja Holterman

KS vil være mer enn lærernes motstander

Konflikten i 2014 om bunden arbeidstid rammet forholdet mellom lærerne og KS. Nå har KS samlet sine visjoner for skole og barnehage i et dokument, blant annet for å vise at de er mer enn lærernes motpart i forhandlinger.

Publisert

 

– Noe nytt er det jo ikke, men for noen tror jeg faktisk det er nytt at KS jobber mye med innhold i skole og barnehage, sier Erling Lien Barlindhaug. Han er avdelingsdirektør i KS og har ansvar for utdanning. De to plattformene, en for skole og en for barnehage, er en samling av KS sine strategidokumenter.

– Vi vil gjerne vise utdanningssektoren at vi har sammenfallende interesser. Mange har nok den oppfatning at KS er en bestiller som ønsker best mulig tilbud til lavest mulig pris. Sånn er det ikke, sier han. Og legger til:

– Skoleeier er også et begrep vi ikke trives så godt med. Det gir assosiasjoner til at vi eier og noen blir eid. KS ønsker heller at fylker og kommuner skal ha et styringsperspektiv på skole, sier Barlindhaug.

– Hva vil dere da bli kalt?

– Ja, det er akkurat det. Vi er på leting etter et godt begrep som viser mer hva vi driver med og hvordan vi forholder oss til skole og barnehage. Om noen har noen gode forslag, så kom med dem.

 

Tilstedeværelse

I plattformen står det at KS ønsker at kommunestyrer og fylkesting skal finne en god balanse mellom politikerne og pedagogene i utdanningsspørsmål.

– Kan kommunepolitikere pålegge pedagoger å følge et pedagogisk opplegg de mener er dårlig?

– Ifølge loven kan de det, men om det er klokt, det er en annen ting. Det er kommunestyrene som har det totale ansvaret for grunnskolen, og de konkluderer. Men det finnes mange legitime interessenter som skal høres: elever, foreldre, lærere og rektorer, sier Barlindhaug.

– I plattformen står det ingenting om tilstedeværelse og minimum timer på arbeidsplassen for lærerne. Er den saken tapt?

– Nei. Tilstedeværelse er viktig, men det er ikke et poeng i seg selv. KS ønsker å få til kollektiv organisasjonsutvikling i skolen, og for å få det til må lærerne være på skolen samtidig. Hvordan dette skal gjøres praktisk, vil nok bli tema i forhandlinger framover, sier Barlindhaug.

 

Private barnehager

I programmet skriver KS at de ønsker en felles barnehagepolitikk, både for private og offentlige barnehager.

– Halvparten av barnehagene er privateid. Hvordan skal vi klare å forplikte de private barnehagene til å følge den lokalt vedtatte politikken? spør Barlindhaug. Han har ikke svaret, men sier at dette er noe KS jobber med. Han oppfordrer forbundene i utdanningssektoren til også å jobbe med dette spørsmålet.

– Barnehagene er en del av utdanningsløpet, og barna som går i private barnehager, bør ha samme vilkår og muligheter som de i kommunale barnehager, sier Barlindhaug. 

 

– Må følges opp i praksis

KS sine mål for skole og barnehage får støtte fra Utdanningsforbundet. Leder Steffen Handal håper kommuner og fylker følger opp med praktiske beslutninger som styrker skole og barnehage.

 

– På intensjonsnivået er det all grunn til å gi tilslutning. Det er imidlertid gjennom de praktiske hverdagsbeslutningene at dette skal realiseres og gir prioritet innenfor hele den kommunale tjenesteproduksjonen, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal etter å ha lest KS-plattformene.

– Kommunene må vise at de mener alvor med å skaffe seg, beholde og videreutvikle kompetente profesjonsutøvere i barnehage og skole. Her gjenstår det mye, sier Handal.

Handal er i likhet med KS-direktøren opptatt av samarbeidet mellom lokalpolitikere og pedagoger.

– KS må gjennom den lokale ledelsen realisere den gode balanse mellom nasjonal politikk, lokaldemokrati og profesjonens handlingsrom. Her har vi varierende erfaringer, fra svært gode samarbeidskulturer til klar overstyring, sier Handal.

 

Artikkelen ble oppdatert 18. april klokken 10:15 etter at Barlindhaug i sitat nummer to i artikkelen ønsket å ta bort sitatet "Vi har gått bort fra den måten å være skoleeier på" fordi han mener dette ikke representerer hans syn.