– Ledere og lærere tilhører det samme yrkesfellesskapet

Tormod Korpås liker ikke management-teorier om ledelse og slår et slag for en nordisk ledermodell der ledere og ansatte er hverandres arbeidsmiljø. Men han står fast på at lederen skal ha det siste ordet.

– Torbjørn Røe Isaksen sa det så bra på landsmøtet: Den som tror skolen skal styres som en teknisk etat, bør verken lede skolen eller teknisk etat. Vi kan ikke importere managementteorier fra USA eller New Zealand for å lede den norske skolen, en skal jo lede kunnskapsarbeidere, sier Tormod Korpås (47), som tiltrådte som leder i Utdanningsforbundets lederråd ved nyttårsskiftet.

Denne artikkelen var først publisert i Utdanning nr.4/2016.

Hele utgaven leser du elektronisk her.

Rektoren ved St. Olav videregående skole i Sarpsborg har fått permisjon fra stillingen, og ved årsskiftet satte han seg i stolen i sentralstyret med ansvar for lederrådet. Han har allerede rukket å være i media flere ganger, slik er han i god vei med å fullføre en av hovedoppgavene på lista: Gi lederne i Utdanningsforbundet et ansikt utad, og synliggjøre lederrollen.

 

– Ledernes komplekse rolle

Men så er Korpås altså ikke kjent for å være den som lener seg bakover og humrer litt i skjegget når et vedtak blir tatt, for så å putte det i glemselens skuff. Som det problemet med at ledere synes å velge andre forbund enn Utdanningsforbundet.

– På landsmøtet i 2015 var ledernes sak sentral, og flere vedtak er et godt utgangspunkt for fortsatt arbeid for å beholde, rekruttere og ta vare på våre ledermedlemmer. Men debatten viste også at det haster med å gå fra ord til handling. Som leder for lederrådet har jeg fått et stort ansvar nå. Politikken må iverksettes, sier Korpås.

Han har spesielt bitt seg merke i tre utfordringer:

Det oppleves som en stor overgang å gå fra å være lærer til å bli leder, det er vanskelig å finne seg til rette i en og samme organisasjon. Noen sier «de føler de mister stemmen».

Flere ledermedlemmer har gitt uttrykk for at de ikke kjenner seg ivaretatt, og ønsker et forum for ledere i organisasjonen. Ledermedlemmene etterlyser tillitsvalgte som viser interesse for aktuelle spørsmål for ledere.

 

«En leder må veie ulike hensyn mot hverandre og kunne gjennomføre tiltak som bryter mot de tillitsvalgtes syn når det er nødvendig»

 

Det siste problemet er dårlig kjennskap til eksisterende ordninger som kurs og konferanser for ledere i forbundet, noe Korpås selv har fått erfare.

– Jeg har vært her i tre uker nå, og har oppdaget flere tiltak for ledere som jeg ikke kjente fra før. Og jeg som er relativt godt informert. Det betyr at vi har et kommunikasjonsproblem.

Korpås mener Utdanningsforbundet har en jobb å gjøre med å vise hvorfor de ønsker seg ledere i organisasjonen, og synliggjøre ledernes komplekse ansvar, rolle og hverdag. Forbundet må også bli bedre i å samordne alle som jobber med ledelse i organisasjonen. Rektorer og styrere kan ha mye til felles.

 

– Den nordiske ledermodellen

Det som ideelt sett kjennetegner ledere i Utdanningsforbundet, er at de representerer den nordiske ledermodellen, mener Korpås. Norge og Norden er verdens mest likestilte samfunn, med små klasseskiller. Dette reflekteres i arbeidslivet der det er kort vei til lederen.

– Hva er god ledelse i utdanningssektoren?

– Utdanningsledelse handler om å lede profesjonsutøvere. Ledere og ansatte er hverandres arbeidsmiljø og tilhører det samme yrkesfellesskapet. Våre ledere vet at et godt samarbeid mellom ledelsen og de tillitsvalgte gir de beste forutsetninger for høy kvalitet i utdanningssektoren.

– Samtidig må en leder veie ulike hensyn mot hverandre og kunne gjennomføre tiltak som bryter mot de tillitsvalgtes syn når det er nødvendig. En leder har stort ansvar.

Så legger han til, underfundig:

– Kunnskapsarbeidere er jo gjerne selv ledere i sitt daglige arbeid, det er ikke nødvendigvis slik at de liker å bli ledet. Men de trenger det.

– Flere lærere opplever at lojaliteten hos rektor i dag ligger hos skoleeiere og ikke hos lærerne. Hva mener du om det?

– En rektors hjerte skal være hos elevene, men hodet bør være hos rådmannen. Det er en lederrolle hvor en må drive fornuftsbasert og forholde seg til lover og regler, svarer Korpås, og utdyper:

– De som har vært i skolen lenge, husker rektor som den fremste blant likemenn, en slags overlærer som skulle kunne alt litt bedre enn sine ansatte. Det var nok en hyggelig tid, men slik er det ikke i dag. Rektor skal kunne sitt pedagogiske håndverk, men spisskompetansen er det kollegiefellesskapet som besitter.

Korpås sier at dagens rektor, enten en liker det eller ikke, er en virksomhetsleder. Hun skal ikke bare være lojal til opplæringsloven, men også til forvaltningsloven, arbeidsmiljøloven og budsjetter.

– En utdanningsleder må ha føttene godt plassert i profesjonen, og derfor er Utdanningsforbundet det egnede forbundet. Om du ikke har vært lærer og blir rektor, eller blir styrer uten å ha være barnehagelærer, da stiller du med et kjempehandikap. Det samme gjelder for eksempel også ledere i helseverket, de bør selv ha vært helsearbeidere. Jeg tilhører ikke den retningen som mener at en leder kan lede hva det skulle være uavhengig av fagbakgrunn, understreker Korpås.

 

– Må også ta upopulære valg

En leder bør stille krav og forventninger både til ansatte, og oppover i systemet til skole- og barnehageeiere, om å utvikle skolen i ønsket retning, mener Korpås, som ikke holder meningene for seg selv. Han var aktiv i skoleballdebatten i januar, blant annet på «God morgen Norge» på TV2, i forbindelse med at rektor ved Østerås skole i Bærum kommune hadde avlyst årets ball. Rektoren forsvarte beslutningen fordi stort press både på utseende og dyre kjoler skapte et problem for læringsmiljøet, og førte til at mange følte seg ekskluderte.

– Rektoren på Østerås skole har tatt en beslutning som synliggjør at av og til må det fattes upopulære beslutninger for å ta vare på elevene som en helhet, sa Tormod Korpås til VG.

Utdanningsforbundet brøt forhandlingene med KS om arbeidstid i barnehagen før jul. KS sa til Dagbladet det var et lederansvar å sikre at barnehagelærerne får nok tid til planlegging og faglig utvikling. Korpås' tilsvar var at eierne også har et ansvar her, kommunen som barnehageeier må gi styrer et reelt handlingsrom.

 

– Fordel å være tillitsvalgt

– Til mine foreldres fortvilelse var nok studietiden min på Blindern mer interessedrevet enn planlagt. Jeg har fag som spenner fra astrofysikk og ferskvannsøkologi til markedsføring og ledelse. Jeg endte som adjunkt med opprykk og undervisningskompetanse i blant annet ressursgeografi og matematikk, svarer Korpås på spørsmål om hans utdanningsbakgrunn. 

Det er ikke alle fagene han først og fremst synes har hjulpet ham som rektor. Han trekker fram erfaringen som hovedtillitsvalgt i Østfold for Utdanningsforbundet som spesielt verdifull. Det har ført til at han kjenner avtaleverket godt og lettere forstår de tillitsvalgte.

– Jeg har kolleger som kan stå foran 900 elever og deres foresatte, foran rådmenn og ordførere uten å fortrekke en mine, men de gruer seg til å møte egne tillitsvalgte i drøftingsmøte hver 14. dag.

Korpås mener Utdanningsforbundet har et ansvar for å sørge for at lederne kjenner avtaleverket like godt som de tillitsvalgte. Slik vil de føle seg tryggere i møte med dem han mener har hatt Norges beste tillitsvalgtopplæring.

 

– Verdens beste skole

– Vi vet at en god skole er en forutsetning for et godt og velfungerende arbeidsmiljø. Kjenner du et samfunn som er bedre enn det norske? Nei – ergo er den norske skolen i toppklassen, sier han.

Korpås kommer gjerne med spissformuleringer, som han gjerne balanserer og utdyper i etterkant.

 «Jeg er nok kjent for å stille kritiske spørsmål, på grensen til det plagsomme», har han sagt til Halden Arbeiderblad.

Under samtalen kommer han flere ganger inn på at han mener den norske skolen svartmales for ofte. Skolens oppdrag er nemlig for omfattende til at det lar seg måle og plassere på en enkel rangering basert på elevenes faglige kompetanse. Skolen får altfor lite anerkjennelse for at Norge år etter år faktisk kåres som verdens beste land å bo i, synes Korpås.

– Utfordringen er å beholde det gode i den norske skolen, videreutvikle det og tro på at vi har noe spesielt. Vi skal lære av andre, men ikke ukritisk importere andres styringssystemer og utdanningspolitikk.

– Hva synes du er utfordringen med ledelse i norsk skole i dag?

– Det er store krav om målstyring, men kvalitet i skoler og barnehage er veldig vanskelig å måle. Ikke alt som teller kan telles, om jeg ikke husker helt feil er dette et Einstein-sitat, sier Tormod Korpås.

 

 

Ingen lederflukt i Sykepleierforbundet

Norsk Sykepleierforbund (NSF) beholder i stor grad ledermedlemmene sine, ifølge forbundsleder Eli Gunhild By. De har blant annet en egen faggruppe i forbundet.

– Ser dere det som hensiktsmessig at lederne er medlem i forbundet?

– Det er svært viktig for oss å ha sykepleieledere som medlemmer i NSF. Ledere er sterke premissleverandører og pådrivere, både på tjeneste- og systemnivå, og i egen organisasjon.

– Opplever dere som et problem at ledere velger andre forbund?

– I noen perioder har det vært en utfordring å beholde lederne. Nå opplever vi i liten grad at ledere velger andre forbund. Vi har en egen faggruppe for ledere, og vi har svært mange ledere organisert også i andre faggrupper.

– Har dere en spesiell politikk for ledere?

– Ledere og ledelse er en prioritert satsing for NSF. Vi har blant annet utviklet en politisk plattform for ledelse, sier Eli Gunhild By.