Da Høyres landsmøtevedtak ble kjent i midten av juni, uttalte Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg at han frykter et A- og B-lag av elever. Den frykten deler SVs skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen.
Til Aftenposten sier Thorkildsen at hun heier på mer forskning på ulike undervisningsmåter, men hun advarer mot mer nivådeling: – Det er et sentralt funn fra flere studier at nivådeling kan føre til enda sterkere sosiale forskjeller. Det kan ramme veldig mange elever og skape et dårligere skolemiljø, sier hun.
Også i Utdanningsforbundet møter nivådelte klasser en kald skulder. Steffen Handal mener flere kvalifiserte lærere med tid til å drive tilpasset opplæring er langt bedre.
Dette sier opplæringsloven
«I opplæringen skal elevene deles i klasser eller basisgrupper som skal ivareta deres behov for sosial tilhørighet. I deler av opplæringen kan elevene deles i andre grupper etter behov. Til vanlig skal organiseringen ikke skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Klassene, basisgruppene og gruppene må ikke være større enn det som er pedagogisk forsvarlig og trygt.»
Forsker Lars Johannesen Kirkebøen i Statistisk sentralbyrå synes det er for enkelt å utelukke at nivådeling kan ha en positiv effekt på elevers læringsutbytte.
Sammen med seks andre forskere har han evaluert et tiltak i Oslo-skolen rettet mot elever med svake ferdigheter i regning på 8. trinn. I alt 24 av 48 ungdomsskoler ble tilfeldig valgt ut til å delta.
– Formålet med tiltaket vi evaluerer, er å få flere elever til å fullføre videregående opplæring. Derfor skal vi følge elevene videre, forklarer Kirkebøen.
Nivådeling og nye læringsmetoder virket
I tillegg til nivådeling, ble lærerne kurset i metoder for undervisning av elever med matematikkvansker. De fleste elevene fikk tilrettelagt opplæring i små, nivådelte grupper på inntil seks elever. De ble sammenlignet med elever som fikk opplæring i større grupper med et mer variert faglig nivå, i omtrent fem uker høst og vår.
– Det vi så var at elevene som fikk undervisning i små nivådelte grupper hadde bedre resultater på nasjonal prøve i regning på 9. trinn enn tilsvarende elever som ikke deltok i tiltaket, forklarer han.
Forskerne fant ut at blant målgruppeelevene økte gjennomsnittlig resultatet med 0,2-0,4 skalapoeng. Men om det skyldes nivådeling, kan evalueringen ikke gi svar på. I tillegg ble andelen elever på laveste mestringsnivå redusert med 2 prosentpoeng fra et utgangsnivå på10 prosent, heter de i rapporten.
– Resultatet skyldes kombinasjonen av små nivådelte elevgrupper, lærere som ble kurset og som brukte metodene fra kurset, og kanskje også flere faktorer, sier han.
Forskerne fant ikke effekter på elevene utenfor målgruppen. Men i de større gruppene var det vanskeligere for lærerne å benytte metodene de hadde lært, viser rapporten.
Elever kritiske til organiseringen
– Mangler det forskning på effekten av nivådeling i Norge?
– Det finnes kunnskap å trekke på, blant annet en studie gjort i Norge og Kenya. Men det er behov for flere systematiske forsøk for å lære mer om hvordan nivådeling kan brukes i norsk skole, sier Kirkebøen.
Problemet alle som som forsker på nivådeling møter på, er at det er vanskelig å skille ut en enkelt faktor som påvirker elevenes læring og så måle effekten av det tiltaket.
– Hva med medelev-effekten?
– Den fikk vi ikke evaluert i dette forsøket, siden elevene var i nivådelte grupper i de samme timene som resten av klassen hadde matematikk. Skal man kunne måle det, må elevene veksle mellom mindre nivådelte gruppe og vanlig klasse, sier han.
En kvalitativ spørreundersøkelse blant elevene som deltok, viste at elevene var positive til å delta, men mer kritiske til organiseringen av tiltaket. En viktig innvending handlet om at de mistet undervisning mens de var med på tiltaket. Mens tiltakselevene gikk sakte fram i pensum, gikk de ordinære klassene raskere fram enn tidligere. For når de svakest presterende elevene ble tatt ut av klassen, innebar det at de gjenværende elevene ble en ny gruppe. Denne nye gruppen bestod av færre elever enn kun middels og høyt presterende elever, som i mange tilfeller også var mer motiverte for matematikk. Det er ikke urimelig at dette hadde noen konsekvenser for læringsmiljøet.
Mener lærerne må få velge metode
I Dagsnytt 18 i mai var det debatt om Høyres forslag. Der uttalte leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal at forslag om nivådeling er kjente toner fra Høyre:
– Forslaget bygger på en antagelse om at inndeling av elever skal gi økt læringsutbytte. Det finnes ikke god og anerkjent forskning som bygger på dette. Jeg tror ikke det er sannsynlig å få et annet resultat med en ny pilot, sier Steffen Handal.
Marit Himle Pedersen, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, har selv tatt i bruk nivådeling. Heller ikke hun ser behovet for at politikere skal inn å velge metode.
– Nivådeling av elever i matematikk i kortere periode er ikke noe nytt. Jeg har selv undervist i nivådelte grupper i matematikk på ungdomstrinnet, noe dagens opplæringslov gir oss mulighet til. I kortere perioder kan det være greit, men flere kvalifiserte lærere og mulighet til å dele elevene i mindre grupper er viktigere.
Samtidig advarer hun mot at nivådeling også kan ha negativ effekt.
– Som lærere har vi også et ansvar for elevenes læringsmiljø og at det bygges gode relasjoner i klassen. Da er det en fordel at skoledagen ikke blir for oppstykket. I tillegg kan det å skille ut elever på det laveste faglige nivået i egen gruppe gjøre at du mister medeleveffekten, sier hun.
Utdanningsdirektoratets veileder for gruppeinndeling av elever advarer mot det. I veilederen, som er fra 2017, heter det: «En vanlig teoretisk antakelse er at organisering av elevene etter faglig nivå, kalt organisatorisk nivådifferensiering, har positive effekter på elevenes læringsutbytte fordi læreren lettere kan tilpasse opplæringen til elevenes faglige nivå, den såkalte lærereffekten. Mot dette kan det innvendes at elevene også lærer av hverandre gjennom interaksjonen i klassen, den såkalte medeleveffekten. I egne grupper for elever med lavt faglig nivå vil medeleveffekten bli svakere ettersom faglig sterke elever ikke lenger kan påvirke svakt presterende elever positivt.»
Vil ikke endre opplæringsloven
Da Utdanningsnytt ble med statsminister Erna Solberg på besøk til Smestad skole i juni, spurte vi om bakgrunnen for Høyres landsmøtevedtak om forsøk med nivådeling.
– I Høyre er vi helt klare på at vi ikke ønsker permanent nivådeling. Vi vil ikke endre opplæringsloven eller gå tilbake til kursplaninndelingen fra 1970–tallet. Men jeg mener at det kan være bra for elever, som for eksempel henger etter i matematikk og som trenger å få ting forklart på en annerledes måte, eller litt mer inngående, får litt ekstra støtte i en mindre gruppe. Samtidig trenger andre elever noen ekstra utfordringer.
Forrige gang det var en heftig debatt om nivådeling, var da PISA–undersøkelsen for 2013 ble lagt fram. Funnene var at norske elevers resultater i matematikk og naturfag hadde gått ned siden 2000.
«Det ser ut til å være et økende problem i Norge at lærerne har for lave forventninger til elevene, og at de ikke oppmuntrer dem til å yte maksimalt», sto det i den norske rapporten.
Funnene baserte seg på en spørreundersøkelse blant norske rektorer om hva som hemmer elevenes læring. Rektorene til 19 prosent av elevene svarte at «lave forventninger fra lærerne til elevene» hemmet læringen mye eller i noen grad. I 2000 mente rektorene til 12 prosent av elevene det samme.
Har elever med ulike forutsetninger
Rektorene pekte også på at læringen hemmes av at lærere må̊ undervise elever med ulike forutsetninger i samme klasse. Dermed blusset debatten om nivådeling og tilpasset opplæring opp.
Til Aftenposten uttalte universitetslektor Bård Knutsen ved NTNU, om funnene:
– Dette underbygges av andre studier. Jo større variasjon det er innad i en klasse i forhold til elevenes forutsetninger, motivasjon og forkunnskaper, jo mer krevende blir det å treffe alle elevene.
Knutsen pekte videre på at dagens klasserom er mer komplekse enn før.
– Det er blitt en større andel fremmedspråklige elever. Oppdragerfunksjonen er i større grad flyttet over på skolen. Vi har ikke lenger spesialskoler i Norge, noe som gjør at elever med spesielle opplæringsbehov nå er integrert i ordinære klasserom, sa han.
Han foreslo at løsningen på problemet kan være differensiering, enten ved at læreren differensierer undervisningen innad i klassen, eller ved at elevene grupperes.
Knutsen la samtidig til at rektorenes utsagn må tas med en klype salt. Han trodde mange rektorer ikke helt vet hvordan hverdagen til lærerne er i klasserommet. «Det er ikke sikkert rektorene har observert endringene i klasserommet, men det er blitt mer akseptert å si at det er slik», påpekte han.
Daværende nestleder, nå leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal la vekt på at OECD-rapporten også pekte på mangelen på kvalifiserte lærere.
– OECD sier i sine analyser at land der elevene går i en fellesskole og ikke nivådeles i ung alder samlet sett får bedre resultater. Det er mulig å undervise et bredt spekter av elever og samtidig ha spesifikke forventinger til den enkelte elev. Elever lærer og motiveres også av hverandre. Det gir ofte et gunstig læringsklima i en sammensatt gruppe. Så er det viktig å huske at det er stor forskjell på varig nivådeling og tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er en forpliktelse. Økt lærertetthet ville gitt bedre mulighet for det, sa han Aftenposten.
