Ill.foto: Adobe Stock
– Jeg er en voksen, men i yrket er jeg først og fremst en barnehagelærer.
Debatt: – Hvordan vi omtaler oss selv, har betydning for anseelsen av yrket.
Følgende er ikke til forkleinelse for de som bruket begrepet «de
voksne» om seg og sine kollegaer, men en tankevekker og bevisstgjøring for oss
alle.
Oppleves det at barnehagelærerne har høy status i samfunnet generelt?
Jeg tror mange vil svare nei. I går fikk jeg attpåtil høre om foreldre som
fortsatt omtaler barnehagens ansatte som «tanter».
Mener vi at barnehagelærernes utdannelse og yrkesutøvelse er av så
avgjørende betydning for barns liv, lek, læring og utvikling at vi burde ha
høyere status i samfunnet generelt? Jeg tror mange vil svare ja.
Men … hvorfor skal vi forvente at menneskene rundt oss skal se oss som
en yrkesgruppe med viktig, nødvendig og avgjørende kompetanse, hvis profesjonen
selv ikke uttrykker nettopp dette i språket vi bruker? Status verken tildeles
eller vedtas. Yrkesstatus oppnås gjennom hvordan yrket utøves og hvordan
betydningen av yrket kommuniseres. Jeg vil påstå at hvordan vi omtaler oss selv
også har en betydning for anseelsen av vårt yrke og betydningen av vår
utdannelse.
Jeg er en voksen, men i yrket er jeg først og fremst en barnehagelærer.
På arbeidsplassen er jeg også en ansatt eller en del av personalet, men
først og fremst en barnehagelærer og minst av alt bare en voksen.
Jeg vil at assistentene og fagarbeiderne skal se på meg som en pedagog,
en barnehagelærer, en som faktisk har en helt spesifikk kompetanse på barn
under 6 år. At min jobb er å ivareta barnehagen som pedagogisk virksomhet og at
plantiden ikke er en rett jeg har, men en plikt jeg har til å gjennomføre for
nettopp å ivareta barnehagen som pedagogisk virksomhet.
Jeg vil at foreldre også skal se på meg på den måten, og politikerne,
og besteforeldrene, og arbeidsgiverne og alle andre i samfunnet. Men da kan jeg
ikke omtale meg selv eller mine kollegaer som de voksne i barnehagen,
for jeg vil jo formidle at vår rolle og kompetanse skiller seg ut fra at vi
bare er noen hvilke som helst voksne mennesker i en barnehage.