Fravær i skolen
Det er på høy tid at man ser på konsekvensene det har for elevene som berøres av manglende oppfølging i skolen, skriver kronikkforfatterne.
Illustrasjon: Tone Lileng
Fafo-rapport om skolefravær – en hån mot barna
Debatt: Fafos ferske rapport om bekymringsfullt fravær i skolen har flere vesentlige mangler.
Forskningsstiftelsen Fafo har nylig publisert en rapport om bekymringsfullt fravær i skolen, og den er bestilt av Utdanningsdirektoratet (Udir) på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. Vi er som foresatte engasjerte i emnet ufrivillig skolefravær, og vi vet hvor sårt vi trenger både oversikt over, og kunnskap om, dette. Vi er derfor takknemlige for at myndighetene tar problematikken med ufrivillig skolefravær på alvor, og at man ønsker å innhente mer informasjon.
Rapporten kalles «Kunnskapsstatus om bekymringsfullt fravær i skolen». Vi finner dessverre at det er flere saker i rapporten som er bekymringsfulle, og vil derfor tydeliggjøre noen av dem. Denne «kunnskapsoversikten» er nemlig meget viktig, fordi den skal ligge til grunn for kommende politiske intervensjoner, råd hos fagfolk og en generell forståelse av hva ufrivillig skolefravær handler om. Den kan derfor ikke stå uimotsagt.
Lite vekt på skolens ansvar
Vi står fast i et system som ikke ivaretar alle elever.
Vi ser på det som en ansvarsfraskrivelse når det i rapporten legges så lite vekt på skolens ansvar som det gjør. Gjennom vårt engasjement og erfaringer fra foreldregruppen for ufrivillig skolefravær opplever vi at konklusjonen til Barneombudet fra 2009 fortsatt lever i beste velgående: «Det er Barneombudets oppfatning at brudd på opplæringsloven, i det omfang som er avdekket gjennom blant annet statlige tilsyn, kun er mulig fordi kommunen løper liten eller ingen risiko når de, bevisst eller ubevisst, bryter opplæringslovens regler». Vi står fast i et system som ikke ivaretar alle elever.
Ufullstendig begrepsbruk
En ting som fremheves i rapporten, er at det er ulike syn på både begrepsbruk og årsaker, og det vil derfor være ulike syn på hvem disse elevene er, og hvorfor de har fravær. Under diskusjonen om begreper ser vi ikke at man har brukt begrepet «ufrivillig skolefravær». Dette er et begrep som foreldre selv har ønsket å bruke på fravær når barnet vil gå, men ikke får det til på grunn av forhold ved skolen. Når Fafo ikke skiller mellom de ulike årsakene til fravær, blir innholdet meningsløst.
… og ufullstendig kildebruk
På denne måten skapes det også rom for aktører med økonomiske interesser.
Vi ser i litteraturlisten at det er en stor overvekt av forskere som har et atferdsteoretisk utgangspunkt for å forstå fravær. Førsteamanuensene Trude Havik og Jo Magne Ingul er blant annet forkjempere for dette kunnskapssynet. Skolefravær beskrives som at barnet enten unngår noe vanskelig eller prøver å oppnå noen fordeler. Den forståelsen ligger også til grunn for lanseringen av det atferdsteoretiske programmet Back2school, som rapportforfatterne gir plass til. Vi stiller oss undrende til at kritikken av dette programmet ikke er nevnt med ett ord. I stedet for å styrke skolen ser det ut til at myndighetene har en tro på at standardiserte programmer vil løse de omfattende problemene som eksisterer. På denne måten skapes det også rom for aktører med økonomiske interesser.
I denne forbindelse er det verdt å merke seg at litteraturlisten bare inneholder to artikler av professor Marie-Lisbet Amundsen og seniorforsker Geir Møller. I motsetning til et atferdsteoretisk ståsted har de et system- og rettighetsperspektiv.
Ansvarspulverisering
Som foresatte i skolen er vi også opptatt av dette perspektivet, og vi er mindre opptatt av å lete etter de individuelle faktorene, «feil» ved barna og familiene. I Norge har vi en fellesskole, og vi har en opplæringslov som skal sørge for at alle elever skal få ivaretatt sine rettigheter til utdanning. At dette feiler i praksis, får store konsekvenser for elevene som rammes. Vi opplever det derfor som en form for pulverisering av ansvar når man velger å se bort fra skolerelaterte faktorer. Både Barneombudet og statsforvalterne rapporterer om store mengder brudd på barns rettigheter i strid med barnekonvensjonen og norsk grunnlov i forhold til ufrivillig skolefravær. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har gjennom sitt arbeid med «ungdom med uavklart tilstand» avdekket en rekke risikoområder. Rapporten om Jonas forteller om en stor svikt i både skolen og hjelpeapparatet rundt.
Viktig forskning utelatt
... skolesystemet fungerer som strukturell diskriminering for tusenvis av elever.
Rettighetsperspektivet er spesielt viktig for barn som har læringsforskjeller, fordi konsekvensene blir så store for dem. Fra et nevrodiversitetsperspektiv (ADHD, autisme, Tourettes) finnes det god forskning av blant annet enhetsleder Ellen Munkhaugen og postdoktor Mona Martnes, «Ufrivillig skolefravær hos autistiske barn». Disse støttes av den nye, omfattende rapporten fra svenske Riksförbundet Attention (interesseorganisasjon for personer med nevropsykiatriske funksjonsnedsettelser). Et fellestrekk her er at de tydeliggjør at skolesystemet fungerer som strukturell diskriminering for tusenvis av elever. Hvordan er det mulig at denne forskningen ikke er tatt med når man skal skrive en kunnskapsstatus på fagfeltet fravær?
Vil ikke leve lenger grunnet systemsvikt
Resultatene fra Sverige er både urovekkende og alarmerende. I januar 2022 startet prosjektet «Vägen tillbaka – från skolfrånvaro till skolnärvaro». Den handler om barn med nevrodivergens (blant annet ADHD, autisme, Tourette) som har problematisk skolefravær. Både barn og foresatte er lyttet til gjennom dybdeintervjuer, fokusgrupper og undersøkelser. Barna forteller om skolesituasjoner med mangel på støtte, et utfordrende fysisk skolemiljø, mangel på trygge relasjoner, for å nevne noe. Skolemiljøet, ofte i kombinasjon med sviktende støtte fra helsevesenet, gir dem symptomer på utmattelse, som angst, følsomhet overfor krav, søvnforstyrrelser og nedstemthet.
Mange barn kan etter år med sviktende støtte ikke lenger nærme seg skolebygningen, og flere forteller at de ikke lenger vil leve.
Skolene følger ikke godt nok opp
Foresatte kjemper for at skolen skal forstå, handle og ivareta barnets støttebehov. De forteller blant annet om at de så tidlige tegn på motstand, overganger mellom årskull er problematiske, fordi støtte ofte forsvinner eller tas bort, det er ventetid på kartlegginger og utredninger, kunnskapen om diagnoser er for lav, samarbeidet er utmattende og det er organisatoriske og ressursmessige utfordringer. Barna har ofte utmattelsessymptomer, og uroen rundt selvmord er stor.
Vi etterlyser grundigere arbeid
Det er på høy tid at man ser på konsekvensene det har for elevene som berøres av manglende oppfølging i skolen.
Dette er svært alvorlig, og det er på høy tid at man ser på konsekvensene det har for elevene som berøres av manglende oppfølging i skolen. Vi har tidligere prøvd å nå frem med våre stemmer til Udir, men har til nå ikke blitt hørt. Vi har også ventet i spenning på denne rapporten som skulle gi et overblikk over forskning relatert til fraværsproblematikk i skolen.
Om det er tilfeldig at mye av forskningen er utelatt, blir kun en spekulasjon fra vår side.
Uavhengig av svaret oppfordrer vi Kunnskapsdepartementet til å bruke litt mer tid på å bygge opp en kunnskapsoversikt som gir et helhetlig bilde av forskning i Norden slik at all forskning relatert til skolevegringsproblematikk (ufrivillig skolefravær) fra Universitetet i Sørøst-Norge også inkluderes. Noe annet vil være en hån mot barna.
