Over tid har lærerne gjort underveisvurderingene alt for instrumentelle, ifølge lærer Siri Skjæveland Lode

Advarer mot å bryte de nye læreplanene ned til lokale mål

– Lærere vurderer detaljer i elevenes prestasjoner som ingen har bedt dem om å vurdere, sier Siri Skjæveland Lode. Tirsdag skapte hun stor debatt i sosiale medier om vurdering i skolen.

Publisert Sist oppdatert

Siri Skjæveland Lode, som sitter i sentralstyret i Utdanningsforbundet, tok i innlegget på Utdanningsnytt utgangspunkt i eleven som hadde fått sin fridans vurdert etter et skjema, der han blant anna var ført opp i rubrikken for å danse tidvis rytmisk korrekt.

– Jeg mener oppriktig at dette er uakseptabel praksis. Denne episoden er dessverre ikke bare et enkelttilfelle. Det er på høy tid med en faglig debatt blant lærere om hva slags vurderingspraksis vi kan innestå for, skreiv Lode i innlegget.

Ikke bare toppstyrt

– Vi er vant til at debatten om detaljerte og skjematiske vurderinger er en debatt om at skolemyndighet og skoleledelse presser dette på lærerne. Men stemmer det alltid?

– Sandefjord kommune er et eksempel på at politikerne ville detaljstyre lærernes vurderinger. Men der politikerne ikke gjør det, der lager vi i stor grad sjøl skjema for å detaljvurdere. Så dette er ikke så enkelt som å skylle på nivået over oss, sier Lode.

– Hvorfor gjør lærere det da?

– De gjør det fordi underveisvurdering er svært viktig for elevenes læring. Men over tid har lærerne gjort underveisvurderingene alt for instrumentelle. Vi må ikke glemme at vurderingene skal fremme læring, sier Siri Skjæveland Lode, og fortsetter:

– Lærere skal ikke vurdere alt elevene gjør i skolen. Ingen lærer noe av å få høre at man danser tidvis rytmisk korrekt. Opplevelse og utvikling har sin egenverdi. I den egenverdien er det mye læring, sjøl om læringa ikke kan beskrives i vedtatte kjennetegn, understreker hun.

Lærere har handlingsrom

– Setter likevel ikke vurderingsforskrift og kompetansemål store krav til at lærerne dokumenterer sine vurderinger?

– Krava er ikke større enn at vi har et handlingsrom, sier Lode, og fortsetter:

– Dette starta med læreplanen Kunnskapsløftet. Men planen setter likevel ikke så detaljerte vurderingskrav. Det er noe vi har skapt på lokalt plan når vi har brutt planen ned og laga nye lokale mål, sier Lode.

Ikke samme feil igjen

– Nå skal vi i gang og arbeide etter den nye planen, med dybdelæring, tverrfaglige tema, og kritisk tenking, fortsetter hun.

– Det er vi lærere som skal fortolke dette. Da må vi ikke gjøre samme feilen en gang til og bygge opp et nytt kriterieregime for vurdering. Det blir det ingen fagfornyelse av.

– Men hvor forskjellig bør det bli, det vurderingsarbeidet den enkelte lærer eller den enkelte skole driver?

– Til sjuende og sist er det bare vi i lærerprofesjonen som er ansvarlige for den vurderingspraksisen barn og unge opplever. Men det er alltid fagkollektivet, ikke den enkelte lærer som skal fortolke dette. Og vi vil komme langt med en enhetlig fortolking om vi tar utgangspunkt i skolens formålsparagraf og lærernes etiske plattform, avslutter Siri Skjæveland Lode.

Lenker:

http://www.elevsiden.no/rettigheter/skolens-formalsparagraf/ https://www.utdanningsforbundet.no/globalassets/var-politikk/publikasjoner/brosjyrer/larerprofesjonens-etiske-plattform-pa-1-2-3.pdf

Powered by Labrador CMS