Da de andre lærerne fikk utdelt timeplaner, gikk allmennlærer Mirjam Vada Bø for å pakke sakene sine.

For femte år på rad sto hun uten fast jobb.

Hver tiende lærer i grunnskolen har ikke fast stilling.

Evig vikar

– Jeg blir sliten i sjelen av stadig å bytte rolle og arbeidssted, sier Mirjam.

Publisert Sist oppdatert

– Klassen jeg hadde vært klassekontakt for, skulle ikke ha meg lenger. Elevene skulle få enda en ny lærer. Det hadde vært så kjekt å få følge dem videre, men jeg var jo bare vikar, forteller Mirjam Vada Bø (33).

Da skoleåret var ferdig før sommeren, pakket hun sakene sine. Nok en gang stod hun uten en videre plan. I 2013 var hun ferdig utdannet allmennlærer. Men siden 2014, etter et år i fødselspermisjon, har hun bare fått vikariater. Aldri en fast jobb.

– Tidligere år har jeg meldt meg som ringevikar på høsten. Så har det ofte løst seg med et eller annet lengre vikariat etter høstferien. Men det er så tungt å ha det sånn, at man ikke vet hva som venter en, forteller hun.

Norge er mange lærere i minus. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) vil vi mangle så mange som 4700 lærere bare i grunnskolen i år 2040, og bruken av ukvalifiserte i undervisningen er utbredt. Fersk SSB-statistikk viser at 15 prosent av lærerne er uten lærerutdanning. I videregående utgjør de ukvalifiserte 21 prosent.

Samtidig er det ikke mangel på folk med lærerutdanning. Ifølge Utdanningsforbundet arbeider over 30.000 personer med lærerutdanning i andre yrker utenfor skolen.

Mirjam kan fort bli en av dem. Hun har sett seg lei av livet som evig vikar.

– Det er lærer jeg vil jobbe som, men det ser ikke ut som jeg vil få en fast jobb med det første. Nå har jeg begynt å søke andre jobber, blant annet i butikk.

– Sliten i sjelen

Ingen har oversikt over hvor mange med lærerutdanning som går i vikariater i norske skoler. Ikke Utdanningsdirektoratet, ikke Utdanningsforbundet, ikke kommunerevisjonen, ei heller arbeids­giverorganisasjonen KS. Det KS derimot vet, er at av 76.000 lærere i grunnskolen er ti prosent av disse, om lag 7600, vikarer eller midlertidig ansatt.

Bare i Oslo er 18 prosent av lærerne i grunnskolen og 25 prosent i videregående skole uten fast ansettelse, viser tall fra Utdanningsetaten i Oslo. Et uvisst antall av disse er lærerutdannet.

I august i år skrev en av dem et innlegg Utdanningsnytt.no. «Etter fem år sier jeg stopp. Jeg orker ikke mer». «Både da jeg var heltidsstudent og i etterkant har jeg fylt på med erfaring og kompetanse for å gjøre meg mer attraktiv for arbeidsgivere, både på eget og deres initiativ. Jeg trodde det skulle være nok, tenk så feil man kan ta!» ... «Så hvis du lurer på hvorfor vi har et problem med lærermangel her i landet og hvorfor mange lærere velger å jobbe med noe helt annet, spør deg selv: «Hvor mange år klarer du å sette livet ditt på vent?», heter det i innlegget, som er publisert anonymt.

Jeg føler meg litt som en de kan bruke når de trenger, men som de kvitter seg med så fort behovet ikke er like stort. Mirjam Vada Bø, lærer

Mirjam Vada Bø forteller at hun har følt seg som en kasteball i systemet. At hun har begynt å tvile på seg selv. Hun har søkt nesten alle lærerstillingene utlyst i nærområdet etter at hun var ferdigutdannet, uten å få napp. Siden hun har familie og små barn, er det ikke aktuelt for henne å flytte nå.

Definisjoner

En vikar er en stedfortreder som overtar et arbeid eller stilling fra en annen for en kortere tid i den andres fravær. Vikarer har krav på fast stilling etter tre år. Forutsetningen er at vikaren trer inn for en eller flere andre som enten er syke, har ferie eller er i permisjon.

Midlertidig ansatt kan være alt fra ringevikar, sesongarbeider, prosjektmedarbeider i et tidsavgrenset prosjekt, til en i åremålsstilling. En som går i en midlertidig stilling i fire år har etter loven krav på fast stilling.

– Har du fått noen forklaring på hvorfor du ikke får fast jobb?

– Jeg har fått høre at jeg ikke har den undervisningskompetansen de ønsker. Men når jeg har gått som vikar, har jeg jo undervist i alle fag.

Mirjam har 90 studiepoeng i norsk, 60 i kristendom, religion livssyn og etikk (KRLE) og 30 i både matematikk og kunst og håndverk. I tillegg har hun studert Interkulturell forståelse i ett år.

– Hva gjør det med deg at du ikke får fast lærerjobb?

– En blir sliten i sjelen sin av å stadig bytte rolle og arbeidssted. Jeg føler meg litt som en de kan bruke når de trenger, men som de kvitter seg med så fort behovet ikke er like stort.

Fem år ved fem skoler

Mirjam Vada Bø har vært inne på tanken om å studere enda flere fag. I fjor tok hun kunst og håndverk: – Jeg er jo utdannet allmennlærer og trodde det skulle være nok, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå.

Hun kikker ned på mobilen sin. Hun har forberedt seg og skrevet ned noen tanker på forhånd.

– Jeg trives så godt med å være lærer. Det er ikke bare fagene og elevene som er så viktig for meg, men også det å ha kollegaer. Som innflytter er det fint å ha sin egen tilhørighet. Da er det viktig å ha kollegaer som jeg kan bygge et nettverk med, sier hun.

33-åringen er oppvokst i Sandnes, men har slått seg ned i Grimstad med mann og to barn på henholdsvis fem og sju år.

– Hvis jeg skal pendle langt, får jeg sett barna lite eller ikke i det hele tatt. Det ønsker jeg ikke, men jeg er villig til å kjøre og reise et godt stykke bare jeg får meg en fast jobb, sier hun.

I løpet av de siste fem årene har hun jobbet ved fem forskjellige skoler, både barneskoler og ungdomsskoler, i to forskjellige kommuner.

– Men vikariatene har ikke vært sammenhengende, så jeg har ikke vært noe sted tre år. Da ville nok andre regler spilt inn, sier hun.

– Elevene fortjener forutsigbarhet

Mirjam Vada Bø forteller at hun har fått gode tilbakemeldinger på jobben hun har gjort.

– Jeg har styrker og svakheter jeg som andre, men føler ikke at jeg ikke er god nok som lærer. Det virker derimot som det er andre regler for dem som er fast ansatte, enn for meg. De kan undervise i fag de ikke har undervisningskompetanse i, mens til meg stilles det andre krav hvis jeg skal få jobb videre.

Ennå har hun mange år igjen i arbeidslivet. Og selv om hun har begynt å se seg om etter annet arbeid enn lærerjobber, holder hun døra på gløtt.

– Kanskje ordner det seg for meg også. Kanskje jeg også skal få følge en klasse over år en gang, være med på utviklingen til elevene og se resultatene over tid.

Advarer om at kvalifiserte lærere kan forsvinne fra yrket

– Det er paradoksalt at skolen har for få kvalifiserte lærere, mens lærere som ønsker å jobbe i skolen, ikke får fast jobb, sier Turid Buan Øfsti.

– Vi må ikke miste disse som går for lenge i vikariater. Dette er noe vi absolutt bør se på.
Turid Buan Øfsti, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet

Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet Turid Buan Øfsti mener det er viktig å beholde de lærerne som er kvalifiserte i skoleverket.

– Vi må ikke miste disse som går for lenge i vikariater. Dette er noe vi absolutt bør se på. Disse har ennå ikke valgt bort skolen, og da bør alt gjøres for at de skal fortsette som lærere, sier Øfsti.

– Det er ikke noen tvil om at det er stort behov for flere lærere i skolen, men altfor trang kommuneøkonomi gjør det vanskelig. Kommunene legger seg på minstenormen for lærertetthet, men den er jo et minimum.

Hun mener at rektorer som velger å bruke en vikar over tid, har et arbeidsgiveransvar.

– Jeg har selv vært med på å ansette lærere som har blitt brukt som vikarer over tid. Da er det jo et behov for denne personen. Skulle situasjonen endre seg, er det mulig å gå inn i en overtallighetsprosess. Da beholder læreren jobben, men må skifte arbeidssted i kommunen, forklarer Øfsti.

Lærere som går i sammenhengende vikariater, har krav på fast jobb etter tre år. Men mange opplever at de får vikariater utpå høsten, som utløper før sommeren igjen.

Når vi vet at vi står foran en stor rekrutteringsutfordring, bør vi jo gjøre alt vi kan for at de som har lærerutdanning, velger å jobbe i skolen. Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet

– En bør være litt lempelig på regelen hvis det for eksempel er et lite opphold på to måneder. En bør se på den totale lengden på arbeidsforholdet, mener Øfsti.

UDF-leder Steffen Handal mener mange av dem som går i vikariater, burde vært tilsatt i ordinære faste stillinger i et antall som er mer i tråd med det faktiske behovet.

– Dersom disse lærerne ikke skal forsvinne til andre yrker, må de tilbys fast jobb med veiledning og gode lønns- og arbeidsforhold i skoleverket så fort som mulig etter endt utdanning. Når vi vet at vi står foran en stor rekrutteringsutfordring, bør vi jo gjøre alt vi kan for at de som har lærerutdanning, velger å jobbe i skolen. Det er der de trengs, sier Handal.

– Noen av dem som blir gående i vikariat etter vikariat, har ikke de fagene som skolene etterspør. Er det en statusforskjell mellom lærere med «riktige» fag, som matematikk, engelsk og norsk, kontra de som ikke har disse fagene?

– Vi har hele tiden vært kritisk til regjeringens ensidige opptatthet av de såkalte kjernefagene. De særskilte kompetansekravene i disse fagene, og i særdeleshet vedtaket om å gi disse kravene tilbakevirkende kraft, er bare en del av dette bildet. Det må satses på lærernes kompetanse i hele bredden av skolens fag. Bare slik kan vi sikre elevene en allmennkompetanse som speiler læreplanens mål.

Olavsfestdagene 2020



Foto: Ole Martin Wold
Olavsfestdagene 2020 Foto: Ole Martin Wold

Silje brukte ni år på å få fast jobb i skolen.

Jeg kom ikke engang til intervju. Ofte var det over 100 søkere til hver jobb.

I dag er Silje (45) fast ansatt som lærer ved Bispehaugen skole i Trondheim, og er kontaktlærer.

– Allerede som barn bestemte jeg at jeg ville jobbe med barn. Lærer var drømmejobben min, men det var så vidt jeg ikke ga opp underveis.

PSilje var ferdig utdannet allmennlærer i 2003. Men det tok lang tid før drømmen ble virkelighet.

– Kvinnelig lærer med fordypning i religion var ikke det skoleverket ønsket seg. Kvinner får jo også barn selv, og det er heller ikke en fordel. Jeg har ikke selv blitt forbigått på grunn av graviditet, men har sett det skje med andre. Trondheim er hjembyen min, og det er her jeg er etablert, men her er det mange om beinet.

Det aller første året etter at hun var nyutdannet, tok hun en lærerjobb på Fjellværøya i Hitra kommune. Med et barn på vei ukependlet hun mellom lærerjobben og mannen i Trondheim.

– Det var en strevsom vinter, ja, sier Silje.

Vikariat etter vikariat tæret også på.

– Det var så strevsomt å leve med usikkerheten. Du får en mindreverdighetsfølelse av aldri å nå opp. Jeg kom ut med stor iver som nyutdannet, men fikk meg en kraftig knekk.

Høst etter høst meldte hun seg som ringevikar, og i løpet av de første ukene løste det seg som regel med et vikariat.

– Som vikar får man imidlertid også ofte oppgaver som andre ikke vil ha, men du tør ikke klage. Den du kan klage til, er også den som kan gi deg fast jobb. Skulle jeg lykkes, måtte jeg klore meg fast, forteller Silje.

Etter ni lange år, inkludert to fødselspermisjoner, gikk drømmen endelig i oppfyllelse.

– Jeg pleier ikke å skryte av meg selv, men jeg er ikke så aller verst som lærer. Det er godt å kunne vite at en kan gå til en fast jobb, med faste kollegaer. Jeg skulle ha ønsket at noen hadde turt å satse på meg før, sier Silje.

Fast ansettelse er hovedregelen

I løpet av ett år har Utdanningsforbundet flere saker der de bistår medlemmer som har gått i midlertidige stillinger.

– Det er nok likevel mange saker som ikke kommer til oss sentralt, sier seksjonsleder for juridiske spørsmål i Utdanningsforbundet, Ruth Line Meyer Walle-Hansen.

– Det er antakelig mange som går lenge i vikariater, uten å henvende seg hit. Noen av dem får bistand lokalt eller i fylkeslagene.

Forbundet har ingen eksakte tall over antall henvendelser om denne problemstillingen.

Hovedregelen i arbeidmiljøloven er at det skal ansettes i faste stillinger. Det er gode grunner for dette: Fast ansettelse gir trygghet og er viktig for at arbeidstakerne skal ha forutsigbarhet og kunne planlegge livet sitt.

- Dersom det stadig er et stort vikarbehov, for eksempel i en kommune, vil det samsvare bedre med lovens hovedregel å øke grunnbemanningen, det vil si flere faste ansatte, fremfor stadig å benytte seg av kortvarig arbeidskraft, forklarer Walle-Hansen.

Skal drøftes med tillitsvalgte

Etter arbeidsmiljøloven skal dessuten arbeidsgiver minst én gang i året drøfte bruken av midlertidige ansettelser etter arbeidsmiljøloven med de tillitsvalgte.

– Vi er imidlertid ikke sikre på at det alltid skjer, sier Walle-Hansen.

Skal det ansettes midlertidig, kreves en hjemmel, dette er altså bare unntaksvis og på bestemte vilkår.

Arbeidsmiljøloven åpner for midlertidig tilsetting i nærmere bestemte situasjoner, som for eksempel ved vikariater for en annen eller der det er et rent midlertidig behov for arbeidskraft.

Er man ikke å anse som kvalifisert etter opplæringslovens bestemmelser med forskrifter, kan man ikke tilsettes fast som lærer. Etter opplæringsloven kan det ansettes midlertidig når det ikke finnes søkere med den lovbestemte kompetansen. Da åpnes det for midlertidig ansettelse i inntil ett år.

- Det er også adgang til å bli midlertidig tilsatt på vilkår om å fullføre utdanningen som kreves dersom det ikke finnes søkere med den lovbestemte kompetansen, forklarer Ruth Line Meyer Walle-Hansen.

Mener midlertidig ansatte «luftes»

Selv om en har hatt et vikariat og stillingen en går i blir utlyst, har en ikke nødvendigvis fortrinnsrett til stillingen. Arbeidsmiljøloven har bestemmelser om fortrinnsrett på visse vilkår for midlertidig ansatte, men dette gjelder ikke dem som har vikariert for andre.

– Har dere eksempler på at lærere som er midlertidig ansatt, «luftes» for at arbeidsgiver ikke skal måtte ansette dem i faste stillinger?

– Ja. Det innebærer at det gjøres et opphør i de midlertidige avtalene slik at den ansatte ikke kan vise til lang, sammenhengende tilsetting som grunnlag for å kreve fast ansettelse, selv om de er kvalifisert for stillingene. En slik unngåelse av reglene er ulovlig, men kan være vanskelig å bevise, sier Walle-Hansen.

KS: – Faste stillinger er en fordel

– Generelt er det fordel å gi faste stillinger, fordi det gir en positiv stabilitet for alle parter, mener Kristin Holm Jensen i KS.

Avdelingsdirektøren for utdanning og kultur understreker samtidig at det kan være gode grunner til at vikariater er nødvendig, for eksempel ved permisjoner.

– En del steder er det lav turnover og utfordringer med å skaffe fast jobb, mens det andre steder i landet er stort behov for lærere og dermed bedre muligheter for fast stilling, sier hun.

– Hvordan jobber KS med å rekruttere og beholde lærere i lærerjobber?

– KS samarbeider med partene i arbeidslivet og nasjonale aktører om rekruttering til lærerutdanning. Vi er særlig opptatt av god veiledning av nyutdannede og nytilsatte lærere, som gir dem støtte og motivasjon til å fortsette i yrket. Vi er også opptatt av å bidra til at lærere får gode muligheter for kompetanseutvikling, for eksempel gjennom ordningen kompetanse for kvalitet, lærerspesialistordningen og ulike regionale kompetansetiltak, sier Holm Jensen.

Hun legger til at KS veileder kommunesektoren om riktig bruk av arbeidsmiljølovens bestemmelser om vikariater og midlertidige stillinger.

– Kjenner dere til saker der arbeidsmiljøloven har blitt brutt, ved at noen har gått for lenge som vikar uten å få tilbud om fast jobb?

– Vi har ikke ført noen oversikt over dette, svarer Kristin Holm Jensen.