Annonse

Andreas Krogrud, Ola Schei og Sebastian Lavik ved Rothaugen skole i Bergen har de siste tre årene hatt en annen skolehverdag enn de fleste andre ungdomsskoleelever. – Du gleder deg til å komme på skolen, sier Andreas, og de to andre er helt enige i det. Foto: Silje Katrine Robinson

Elevene har ikke lærebøker, bruker mobilen i timen og har nesten ingen prøver

Elevene bruker ikke lærebøker, mobilene er på i timen, og de har nesten ikke hatt noen prøver gjennom hele ungdomsskolen. Likevel gleder lærerne på Rothaugen skole seg til å få eksamensresultatene til tiendeklassingene sine.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

– Muntlig eksamen kommer til å bli helt vilt, sier lærer Terje Pedersen.

Han står i den lyse gangen i den over 100 år gamle Rothaugen skole i Bergen. Læretradisjoner sitter i veggene, men selv om omgivelsene er gamle, er ikke læremetodene det. Rundt læreren svirrer elevene, med mobiler i hånda. Ingen kjefter dem tilbake til klasserommet.

– De lager Flipgrids, forklarer Pedersen.

– Flipp-hva?

– Det er sånn, forklarer Ola Schei (16) og viser fram mobilen sin. Ansiktet til en medelev dukker opp, gutten stiller et spørsmål om Donald Trumps innvirkning på situasjonen i Palestina, på engelsk.

– Og her kan du se svarene, sier Ola.

Under den lille videosnutten med spørsmålet er det andre lignende videoer. To jenter med sort, langt hår sitter tett sammen. «Thank you for asking», starter svaret, og så fortsetter de palestinske jentene med å prate om USAs nye president og hva de tror han kan komme til å bety for livet på Vestbredden og i Gaza.

 

Elevene sender spørsmål, og får svar og spørsmål tilbake fra elever i flere land. Her er den en klasse i USA de kommuniserer med om menneskerettigheter.
FOTO: Silje Katrine Robinson

Aktive på mobilen

Flipgrids er bare en av alle metodene lærerne Terje Pedersen, Linn-Merethe Kibsgård Godfrey og Anne-Marit Selstø Rathke bruker i undervisningen på Rothaugen ungdomsskole. For noen år siden begynte de å prate om undervisningsmetoder, om hva som fungerer og om det var mulig å gjøre noe for å få elevene mer interessert.

– Vi var særlig bekymret for guttene. Det var så mange av dem som var skoleleie, de kjedet seg i timene og fikk dårlige karakterer. Tanken vår var at det måtte være mulig å finne en måte å undervise på som også fenget disse guttene, sier Terje Pedersen.

I 2014 startet prosjektet. Da fikk de tre lærerne ansvaret for to klasser på åttende trinn.

Ola Schei, Sebastian Lavik og Andreas Krogrud var blant elevene. De tre guttene har avsluttende eksamen i disse dager. I tre år har de hatt en skolehverdag som er annerledes enn den andre ungdomsskoleelever opplever.

– Du gleder deg til å komme på skolen, sier Andreas.

Flipgrids: Elevene kommuniserer med ungdommer i flere land ved å bruke Flipgrids. De legger ut små videosnutter med spørsmål og svar på et lukket forum.
FOTO: Silje Katrine Robinson

De to andre guttene er enige:

– Det er jo spennende å gå på skolen når man skal skype med en soldat fra USA og få høre om hans opplevelser, sier Sebastian og smiler.

– Man vil liksom fortsette med prosjektet og er spent på hvordan det blir når vi er ferdige, sier Sebastian.

– Hovedmålet vårt har vært å skape en engasjerende og motiverende undervisning for elevene, sier lærer Pedersen.

Lærerne har i løpet av denne perioden prøvd ut nye undervisningsmetoder, knyttet kontakter utover skolen og deltatt i ulike prosjekt.

Lærerne har ikke et fasttømret opplegg. De har ikke et navn på opplegget og vil ikke kalle det en metode.

– Det er en blanding av masse, sier Pedersen.

Lærerne på Rothaugen har kontakt med lærere i Norge og i utlandet og er stadig på jakt etter nye prosjekter og måter å jobbe på. De har kanskje ikke utviklet en helhetlig læringsteori eller metode, men de har en grunnholdning, og det er at elevene skal settes i sentrum.

– Vi har lest masse forskning og bøker om læring, og har en pedagogisk tanke bak alt det vi gjør. Hovedmålet vårt er å ta elevene på alvor. Vi vil lage en undervisning som er variert og som engasjerer, sier Pedersen.

 

Mobil er lov: Amalie G. Nilssen (16) og Georg Mjeldheim (16) står i gangen utenfor klasserommet og lager Flipgrids. Lærer Anne-Marit Selstø Rathke (t.h.) er fornøyd med resultatet.
FOTO: Silje Katrine Robinson

Se eksempler på skolens Flipgrids her:

https://flipgrid.com/4769ba

https://flipgrid.com/b893f6 

https://flipgrid.com/4364cf

 

Spill, bok og Skype

De tre lærerne får inspirasjon og tips på nett. 

– Når vi hører om lærere og skoler som har gjort noe spennende, tar vi kontakt med dem. Vi er åpne for alt som kan inspirere elevene, sier Pedersen.

Noe av det elevene på Rothaugen har vært innom de tre årene på ungdomsskolen, er: World Peace Game, spille Minecraft, blogging, sosiale medier, skriving av bok, prosjekt om den kalde krigen, med Russland, USA og Serbia.

– Vi ser at enkelte skoler er veldig gode til å bruke spill i undervisningen, mens andre har tatt blogging i bruk. Vi har ikke spesialisert oss på noe spesielt, men forsøker ulike ting, sier Pedersen.

Bruk av IKT er sentralt i denne måten å jobbe på. Elevene bruker ikke lærebøker. Sammen med lærerne søker de seg fram til informasjonen de trenger.

De tre lærerne finner informasjonen andre steder, og andre steder er så mangt. I fjor flyttet de klassene sine ned til biblioteket i byen. Klassen jobbet med et prosjekt om Bergen i 1814. Biblioteket hadde all den informasjon de trengte. Gamle bøker, kart og bilder. Elevene laget en modell av Bergen, slik byen så ut i 1814. Elevene fikk laget de gamle byggene ved hjelp av en 3D-printer og plassert dem på kartet. Ola, Andreas og Sebastian viser stolt fram resultatet. Et kart, like stort som et bord. På det er Mariakirken, det gamle rådhuset og Bryggen plassert.

– Hvis du kjenner på denne, er den ikke så massiv som for eksempel denne, sier Ola og dunker på miniatyrbygningene.

Han forklarer at det skyldes måten de er blitt printet på, og fortsetter med en kort innføring i hvordan en 3D-printer fungerer.

Bergen 1814: Ola Schei (16), Sebastian Lavik (16) og Andreas Krogrud (16) er fornøyd med byen de gjenskapte. De lærte blant annet hvordan Bergen så ut i 1814, hvordan folk levde og hvordan en 3D-printer fungerer.
FOTO: Silje Katrine Robinson

Lærer Terje Pedersen smiler stolt.

– Elevene lærte mer enn historie i dette prosjektet. Vi forsøker å få inn alle fagene i hvert prosjekt, sier han.

Det er ikke bare biblioteket i Bergen som har hatt besøk av ungdommene fra Rothaugen. Når de har et prosjekt, går de rett til kilden, enten det er en lege, professor eller andre.

– Vi bruker universitet og høyskolen i Bergen mye, og vi får alltid ja. Alle er positive til å spre kunnskap om sitt felt til elevene, sier Pedersen.

Elevene har også kontakt med kilder og eksperter i utlandet. De kommuniserer på nett eller på Skype.

– Elevene er blitt gode til å stille spørsmål og til å framføre muntlig. Hele elevgruppa er aktiv, ikke bare de utadvendte, sier Pedersen.

 

Se video: World Peace Game

https://vimeo.com/190219939/bcfba292da

https://vimeo.com/190073012/4e2427e7b7

 

Elevene på Rothaugen lærer om konflikten i Nord-Irland og kommuniserer direkte med Tim Brannigan, som vokste opp i Belfast på 1970-tallet. Brannigan har skrevet bok om oppveksten sin.
FOTO: Silje Katrine Robinson

 

 

Se video: Bergen by 1814

https://www.youtube.com/watch?v=lnteDMg51tM

 

Se video: Surface Rothaug

https://www.youtube.com/watch?v=iAFUW8dusGA

 

Nesten ingen prøver

Elevene på Rothaugen går nå ut av ungdomsskolen uten å ha hatt en eneste prøve i norsk, engelsk og samfunnsfag.

– Vi jobber mye tverrfaglig, og elevene samskriver, veileder hverandre og gir hverandre respons på tekstene, sier Pedersen.

Prosjektene og deltagelse i timene danner grunnlaget for standpunktkarakterene. Og de er gode, ifølge lærerne.

I disse dager har tiendeklassingene på Rothaugen eksamen i engelsk.

– De er veldig gode til å formulere seg, både skriftlig og muntlig. Skriftlig eksamen kommer til å gå veldig bra. Muntlig blir helt vilt, sier en stolt lærer.

– Hvordan vet du da at elevene har lært det de skal?

– Vi lærere vet hva de skal lære, og vi hjelper dem med å søke denne informasjonen fra ulike kilder, sier Pedersen.

Kildekritikk er viktig, og noe elevene har lært mye om. Da prosjektet startet for tre år siden, var målet til de tre lærerne å få et større engasjement fra elevenes side. Det mener han at de har oppnådd, og samtidig har også lærerne blitt mer engasjert. 

– Jeg har aldri lært så masse som jeg har gjort disse tre årene, sier Terje Pedersen.

På Rothaugen ungdomsskole er det flere lærere som følger opplegget til de tre.

– Tanken er at flere skal jobbe sånn, sier Pedersen.

Ola, Andreas og Sebastian har alle søkt seg til videregående skoler i sentrum. De gleder seg og håper at skolen blir like spennende framover.

– Med dette opplegget er det vanskelig å synes at skole er kjedelig, sier Sebastian.

 

 

F.v: Terje Pedersener 41 år og har jobbet ved Rothaugen 12 år. Han har lærerskole fra Sogndal og har også studert ved Pacific Lutheran University i USA. Han underviser i engelsk, samfunnsfag og kroppsøving. Linn-Merethe Kibsgård Godfrey er 40 år og har jobbet 10 år på Rothaugen skole. Hun har mellomfag i nordisk og tysk samt praktisk-pedagogisk utdanning. Anne-Marit Selstø Rathkeer 27 år. Hun ble ferdig utdannet våren 2012 og jobbet først et halvt år på Ulsmåg barneskole, før hun begynte ved Rothaugen januar 2013. Hun underviser i matematikk og naturfag.
FOTO: Silje Katrine Robinson

 

– Tilfeldig om eleven får god digital kompetanse 

Elevene i Norge får ulik utdannelse, basert på hva læreren har av digitale ferdigheter, mener IKT Norge.

 

– Noen skoler er helt analoge, mens andre er digitale. Det er helt tilfeldig og avhengig av den enkelte lærers digitale kompetanse, sier Heidi Arnesen Austlid, administrerende direktør i IKT Norge.

IKT Norge er en interesseorganisasjon for IKT-næringen.

Arnesen Austlid mener det er skoleledernes ansvar å sørge for at utdanningen blir bedre på det digitale området.

– Man kan ikke legge dette ansvaret på den enkelte lærer, slik det er i dag. Dette må settes i system, slik at det ikke blir bingo og tilfeldigheter som avgjør om elevene får god digital kompetanse eller ikke, sier Austlid Arnesen.

Lærere og barnehagelærere må få bedre opplæring i IKT, mener hun.

– Skolelederne må sørge for at lærerne har digital, pedagogisk trygghet, sier Arnesen Austlid.

Undersøkelser IKT Norge har gjort, viser at de yngste og eldste lærerne er minst trygge på bruk av IKT i undervisningen.

– Det at også de unge er usikre på sin egen kompetanse, viser at lærerutdanningen bør legge større vekt på bruk av digitale løsninger og gjøre lærerne trygge på bruk av IKT. I tillegg må lærere tilbys etter- og videreutdanning på dette området, mener Arnesen Austlid.

IKT Norge mener at digital kompetanse og digital dømmekraft må være integrert i all utdanning og læring.

– Utdanningsinstitusjonene kan bruke teknologien mye mer. Bruk av digitale læremidler vil styrke elevene, i alle fag og på alle nivå, fordi det gir mulighet for tilpasning til hver enkelt elevs nivå, sier Arnesen Austlid.

Hun vil likevel presisere at læreren ikke mister sin plass til teknologien.

– Læreren er den viktigste i klasserommet, og det kommer han og hun til å fortsette å være, men teknologien er et hjelpemiddel, sier hun.

 

 

– Mer opptatt av datautstyr enn hva det skal brukes til

Norske skoler har digitale verktøy, men ikke alle vet hvordan de skal bruke dem, mener forsker Marte Blikstad-Balas.

 

– I Norge har vi dessverre, i likhet med mange andre land, vært altfor opptatt av å skaffe mest mulig utstyr i klasserommene, og vi har snakket mindre om hva utstyret skal brukes til, sier Blikstad-Balas.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Hun mener mangelen på digital kompetanse har ført til store variasjoner mellom skolene.

– Noen skoler bruker digitale verktøy mye og til mange ulike faglige aktiviteter. Andre steder blir laptopene kanskje stående i et skap. De store forskjellene i hvordan skolene prioriterer digital kompetanse, bekymrer meg, sier Blikstad-Balas.

 

Mange bruker bøkene

Blikstad-Balas har holdt kurs for lærere i digital kompetanse, og hun mener skolen bør bli mer opptatt av hvordan man kan bruke digitale verktøy.

– Det forskningen er veldig tydelig på, er at hvordan utstyr brukes, er langt viktigere for læringsutbytte enn hva slags utstyr det er. I noen klasserom vil iPad og mobil funke kjempebra, i andre ikke. Det er helt avhengig av hva slags oppgaver elevene skal gjøre og hvordan teknologien forankres i fagene, sier Blikstad-Balas.

I dag brukes både bøker og digitale verktøy i skolen. 

– Forskningen viser at lærebøker generelt er mye brukt fremdeles, både i barneskolen, ungdomsskolen og i videregående. Men samtidig ser vi at lærerne bruker stadig flere nettbaserte ressurser i tillegg, sier hun.

Det er forskeren fornøyd med.

– Det synes jeg er svært bra, for det å forholde seg til flere kilder enn bare lærebok er helt avgjørende, uansett hvor god boka er, sier Marte Blikstad-Balas.

 

 

Elevene trenger både tastatur og blyant

Lærere bør bruke både digitale hjelpemidler og den tradisjonelle blyanten, mener Iris Hansson Myran ved Skrivesenteret i Trondheim.

 

Iris Hansson Myran, seniorrådgiver ved Skrivesenteret i Trondheim.
FOTO: Peter Mørk

– Noen lærere dropper blyanten. Det er jeg skeptisk til. Vi er ikke blitt så digitale at vi ikke trenger å kunne skrive for hånd, sier Iris Hansson Myran, seniorrådgiver ved Skrivesenteret i Trondheim.

Myran mener IKT er et viktig supplement i undervisningen.

– Det bør ikke være enten blyant eller digitalt. Elevene lærer mest når de jobber med et emne fra ulike innfallsvinkler, og her er det digitale viktig, sier Myran.

Digitale lærebøker og hjelpemidler gjør undervisningen mer variert, påpeker hun.

– Jeg tror kanskje vi har vært litt for opptatt av læreboka og forholdt oss litt for mye til den. Så lenge man følger læreplanen, er det ikke så viktig hvor informasjonen kommer fra, sier Myran.

Likevel er det én ting hun mener ikke kan digitaliseres. Og det er håndskriften.

– I 2006 var det en forsker som spådde at vi i 2016 ikke kom til å ha håndskrift og blyanten lenger. Dit er vi ikke kommet, og jeg tror at det å kunne skrive for hånd fortsatt er viktig, sier hun.

Myran mener blant annet at det er naturlig for små barn å bruke blyanten som redskap.

– Tegning og skribling for hånd er en naturlig uttrykksform for de minste. Senere i livet er det godt å mestre skrift, enten det er for å ta enkle notater, huskelister eller kort, sier hun.

 

 

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Utdanning nr. 11/2017

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Utdanning nr. 11/2017