Steffen Handal (t.v.) og Per Kristian Sundnes (t.h) var ikke enige om lærernes lønnsutvikling de siste 10 årene. Her er de sammen med Erik Kollerud fra YS (nr. 2 f.v.), Mette Nord fra LO (ryggen til kamera) og Jan Olav Birkenhagen fra Akademikerne. I dag startet tariffoppgjøret 2016 for kommunal sektor. Foto: Paal Svendsen
Steffen Handal (t.v.) og Per Kristian Sundnes (t.h) var ikke enige om lærernes lønnsutvikling de siste 10 årene. Her er de sammen med Erik Kollerud fra YS (nr. 2 f.v.), Mette Nord fra LO (ryggen til kamera) og Jan Olav Birkenhagen fra Akademikerne. I dag startet tariffoppgjøret 2016 for kommunal sektor. Foto: Paal Svendsen

Handal og Sundnes er uenige om lærernes lønnsutvikling

Det ble hoderisting og oppgitte smil da lærernes lønnsutvikling de siste 10 årene ble tema under starten på tariffoppgjøret. – Det er den lengste forklaringen på et enkelt spørsmål jeg har hørt, sa Steffen Handal (Unio) om Per Kristian Sundnes’ (KS) forklaring på lønnsutviklingen for lærere.

Publisert

 

Fakta om Unio og KS

Unio

  • Unio er hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede og Norges nest største hovedorganisasjon på arbeidstakersiden, med cirka 340.000 medlemmer i 12 ulike medlemsforbund.
  • Unio kommune forhandler for 129.000 ansatte i kommunal sektor (kommuner, fylkes-kommuner og KS-bedrift).
  • Forbundsvise medlemstall per 1. januar 2016:
  • Utdanningsforbundet 92 574 Norsk Sykepleierforbund 29 880 Forskerforbundet 403 Norsk Fysioterapeutforbund 2 005 Det norske maskinistforbund 407 Akademikerforbundet 1 593 Norsk Ergoterapeutforbund 1 528 Norsk Radiografforbund 17 Presteforeningen 6 Det norske Diakonforbund 21

KS

  • KS´ forhandlingsområde er det største i offentlige sektor og det nest største totalt i Norge.
  • KS forhandler på vegne av 428 kommuner og 18 fylkeskommuner. I KS-området er om lag 422.000 ansatte som utfører om lag 331 000 årsverk.
  • Lønnsmassen (ekskl. sosiale kostnader) er på 157,4 milliarder kroner. Samlede lønnskostnader (inkl. sosiale kostnader) utgjør 231 milliarder kroner.
  • 38 prosent av årsverkene som utføres er innenfor helse- og sosialsektoren, 30 prosent er i skolesektoren, mens 10 prosent er i barnehagesektoren. 
  • 41 arbeidstakerorganisasjoner er parter i Hovedtariffavtalen. Disse representeres av de fire forhandlingssammenslutningene LO Kommune (om lag 181.000 medlemmer), Unio Kommune (163.000), YS Kommune (32.000) og Akademikerne kommune (21.000).

 

Aktuelle tariffdatoer

  • 12. april: Kommunal sektor (KS) og staten starter
  • 14. april: Oslo kommune starter
  • 17./20./24. juni: KA skal gjennomføres
  • 21./22./23. juni: Virke gjennomføres
  • 14. juni: FUS starter
  • 25. mai / 8. juni / reservedag 9. juni: PBL
  • I områdene PBL og FUS forhandler Utdanningsforbundet direkte.
  • Oppstartdato avhenger av at det ikke blir mekling i områdene KS eller Oslo kommune.

Både Unio og Akademikerne nevnte lærernes mindrelønnsutvikling siden KS tok over som forhandlingsmotpart i 2004 i sine krav til KS. Det skjedde på Kommunenes hus i Oslo da tariffoppgjøret startet i dag.

 

– Det har han dårlig dekning for

– Vi har nok et litt annet synspunkt på detaljene i dette, sa Sundnes til Utdanning.

Han viste til lønnsoppgjøret i 2008, da Unio streiket på grunn av profilen.

– Det kom ikke så mye ut av streiken, men det ble nedsatt et partssammensatt utvalg som skulle finne ut om det hadde vært en svakere lønnsutvikling eller ikke. Vi fikk et litt annet bilde enn bare å ta de store tallene, for de store tallene korrigeres aldri for strukturelle endringer. Lærerne hadde et helt annet mønster i avganger, men det har de ikke lenger nå. Da gjorde vi om dette i 2010-oppgjøret. Vi betalte lærerne og sykepleierne noe, og så var vi enige om at lønnsutviklingen var utjevnet, forklarte Sundnes, mens Handal smilte oppgitt og ristet på hodet.

Sundnes fortsatte: – Vi kjøper ikke disse tallene blankt. Vi vil gjerne se dem i en sammenheng. Det kan godt være at vi skal diskutere tallene med dem, men vi kjøper ikke dem som er satt to streker under.

Akademikernes Jan Olav Birkenhagen sa at lønnsutviklingen har vært «svært begredelig». Dette kunne ikke Sundnes si seg enig i:

– Det har han dårlig dekning for, sa Sundnes.

 

– Behov for å nyansere

Så brøt Handal inn:

– Det er det lengste svaret jeg har hørt på et enkelt spørsmål. Det tyder vel på at det er et behov for å trikse med tall, sa Handal.

– Ja, hva tenker du om det Sundnes sier her?

– Lønnsutviklingen i skoleverket har ikke vært bra hvis du ser på de 10 siste årene, sier Handal.

– Hvorfor er man så uenige om disse tallene?

– Jeg tror ikke vi er så uenige om disse tallene, men det er klart at Sundnes har et behov for å nyansere disse tallene. Det forstår jeg, men tallenes tale er nokså klar om man ser 10 år tilbake. Lønnsutviklingen er altfor dårlig sammenliknet med industrien.

Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at det har vært i overkant av 10 prosentpoeng svakere lønnsvekst for lærerne, ifølge en pressemelding fra Unio.

 

– Lokal lønnsdannelse

– Det er på tide med et solidarisk oppgjør. Høyere utdanning i kommunal sektor har ikke lønnet seg i denne perioden. Vi er avhengig av å rekruttere til kommunene framover, og da må oppgjørene også ta hensyn til det.

– Det Unio nå foreslår, vil bidra til å gjøre det mer lukrativt å ta høyere utdanning og å søke seg jobb i kommunene, sa Handal.

Birkenhagen i Akademikerne mener at det er på høy tid at lønn blir brukt som et middel til å gjøre skolen til et attraktivt arbeidssted for akademikere og med det et godt lærested for elevene.

– Lokal lønnsdannelse ute i den enkelte kommune og fylkeskommune er viktig i denne sammenheng, sa Birkenhagen.

 

Kravene fra Unio

Unios hovedprioriteringer er bevaring av kjøpekraft innenfor en ansvarlig ramme, og et nytt lønnskapittel som de mener kan sikre bedre uttelling for alle ansatte med høyere utdanning.

– Vårt hovedkrav er at alle kommunalt ansatte med høyere utdanning plasseres i et eget lønnskapittel og forhandler lønn med utgangspunkt i egen lønnsmasse, sier Handal.

Unio mener kvinnedominerte yrkesgrupper som barnehagelærere, lærere, sykepleiere og andre helsearbeidere med høyere utdanning i kommunal sektor, over lang tid har hatt et for lavt lønnsnivå. Unio viser til at kvinner med høyere utdanning tjener 80 prosent av hva menn med like lang utdanning tjener.

 

KS: – Alle parter har realistiske forventninger

KS slår fast at den økonomiske rammen i frontfaget vil ligge til grunn for forhandlingene i kommunesektoren.

– Selv om handlingsrommet fremover er begrenset, må det være et mål at en ny hovedtariffavtale bidrar til at kommunesektoren skal rekruttere, beholde og videreutvikle kompetent arbeidskraft, sier forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes.

Ved åpningen av årets hovedtariffoppgjør i kommunesektoren i dag, la Sundnes spesiell vekt på at oppgjøret må bidra til at kommunesektoren må møte utfordringene sektoren står overfor:

– Vi har inntrykk av at alle parter har realistiske forventninger til hva som er mulig å få til i årets hovedtariffoppgjør. Vi har derfor et berettiget håp om at vi denne gangen kan komme i mål uten hjelp fra Riksmekleren. Fra KS’ side har vi en klar ambisjon om at en ferdigforhandlet avtale skal bidra til at kommuner og fylkeskommuner skal kunne levere best mulig tjenester til innbyggerne. Det innebærer også at oppgjøret må bidra til at kommunesektoren skal være en attraktiv sektor å arbeide i, sier Sundnes.

 

Unio krever:

  • En økonomisk ramme som minst er på nivå med den økonomiske rammen for industrien, slik at den samlede kjøpekraften som minimum kan opprettholdes.
  • Lønnsforhandlinger for ansatte med høyere utdanning uavhengig av øvrige ansatte i kommunal sektor gjennom et eget lønnskapittel med forhandlinger basert på lønnsmassen for ansatte med høyere utdanning.
  • Bedre tvisteløsningsbestemmelser og mer presis regulering av lokale lønnsforhandlinger, blant annet for å sikre reell likeverdighet og bedre lønnsmessig uttelling for tilleggsutdanning.
  • Sterkere forpliktelse for arbeidsgivere til å sørge for at ansatte i stillinger som krever høyere utdanning oppfyller lovfestede kompetansekrav.

 

 

Frist for partene til å bli enige i årets oppgjør er lørdag 30. april klokken 24:00.

Powered by Labrador CMS