Dette er grasrotas forventninger til lønnsoppgjøret

Barnehageansatte mener det er deres tur til å bli prioritert. Lærere frykter et angrep på pensjonsordningen.

Publisert

 

I år er det hovedtariffoppgjør. Det vil si at det forhandles om både lønns- og arbeidsvilkår.

På de fleste tariffområdene forhandler Utdanningsforbundet gjennom hovedorganisasjonen Unio.

Kommunesektoren er det største tariffområdet for Utdanningsforbundet. Her har organisasjonen over 90.000 medlemmer. Arbeidsgiverparten på dette området er KS. De andre områdene er Oslo kommune, Staten, Spekter, KA, Virke, PBL og FUS-barnehagene.

Det er brudd i forhandlingene mellom Utdanningsforbundet og KS om særavtalen om arbeidstid for barnehagelærere. En nemnd skal nå forsøke å komme til enighet og begynner arbeidet 9. mars. Hvis det ikke går, vil arbeidstid for barnehagelærere bli en del av tariffoppgjøret.

Utdanning nr. 5 kommer denne uka - der kan du lese hovedsaken om at lærerne har vært lønnstapere siden 1970-tallet. Her kan du lese Utdanning nr. 5/2016 elektronisk

 

Utdanning dro på møte for de tillitsvalgte i Orkdal kommune i Sør-Trøndelag for å lodde stemningen før tariffoppgjøret. Lokallaget i Orkdal har over 300 medlemmer, og 17 tillitsvalgte satt rundt langbordet i klasserommet på Orkanger ungdomssskole. 

 

– Må prioritere barnehageansatte

Sju av møtedeltakerne var tillitsvalgte fra barnehagene.

– Det er ikke vår yrkesgruppe som har blitt løftet fram i de siste oppgjørene. Det er på tide at barnehageansatte blir prioritert, er de skjønt enige om alle sammen.

– Vi vil blant annet at videreutdanning må gi uttelling på lønna. Det skjer mye faglig utvikling i barnehagesektoren, så det er viktig å fornye seg. Mer utdanning må lønne seg, sier Jannicke B. Johannesen, pedagogisk leder i Gjølme barnehage.

Med brudd i arbeidstidsforhandlingene for barnehageansatte, er det naturlig at også dette er et tema som opptar dem. De mener fire timer planleggingstid er for knapt og gir full støtte til kravet om seks timer. Slik systemet er nå, er det opp til hver enkelt leder hvordan dette gjøres.

– Det er lokale forskjeller. Noen av oss har fem timer til planlegging, andre har fire. Det hadde vært mye bedre med en sentral bestemmelse så alle får like mange timer, sier Anita S. Ustad, pedagogisk leder i Rianmyra barnehage.

Det kommer et unisont ja fra de sju på spørsmål om de forventer at lærerne stiller opp for dem i en eventuell langvarig konflikt om arbeidstiden.

Når de blir bedt om å liste opp sin prioriteringsliste for forhandlerne, setter de opp følgende:

1. Lønnsøkning.

2. En god arbeidstidsavtale med sentral bestemmelse for antall timer.

3. At utdanning skal lønne seg også for ansatte i barnehagen.

 

– Vil ha igjen noe av det tapte

De tillitsvalgte fra skolesektoren sier de ikke har så høye forventninger til årets oppgjør.

– Men lærerne har hatt en lavere lønnsutvikling enn sammenlignbare grupper i offentlig sektor. Jeg har en forventning om å kunne ta igjen noe av det vi har tapt, sier hovedtillitsvalgt Berit Flo Nielsen.

De har tro på at lønn endelig kan få stå i sentrum i et tariffoppgjør. Men de ser også muligheten for at pensjon kan bli det viktigste spørsmålet.

– I alle hovedoppgjørene jeg har vært med på, har jeg aldri opplevd at vi har fått avtaler som er bedre enn det vi har hatt. Hvilke andre yrkesgrupper ville godtatt det? En god pensjonsordning kan være en av de få gjenværende tingene som kan gjøre læreryrket mer attraktivt, sier Arnstein Røen, tillitsvalgt ved Orkdal vidaregåande skole.

Leder av lokallaget, Margaret Tangen, sier de ønsker at mest mulig av potten skal fordeles sentralt framfor gjennom lokale forhandlinger. Lærerne sier også at de absolutt er villige til å ta kampen for barnehagelærernes arbeidstid og lønn.

– Barnehagelærerne burde også hatt et kompetanselønnssystem. Det er vel ingen utdanning som lønner seg så lite som barnehagelærer, sier Tangen.

Når de blir bedt om å liste opp sin prioriteringsliste for forhandlerne, setter de opp følgende:

1. Beholde eller bedre eksisterende pensjonsavtale.

2. Lønnsøkning som krymper gapet mot sammenlignbare grupper.

3. Sentrale forhandlinger framfor lokale.

 

– Vi har forsvunnet i Utdanningsforbundet

Utdanning drar videre til Trondheim kommune. I Lohove barnehage har pedagogisk leder Ingunn Mørreaunet en forventning om at pedagogene i barnehagene får satt av mer tid til forberedelse.

– Vi er den eneste barnehagen i Trondheim som har fastsatt fem timer til forberedelser, ikke fire. Det er kun fordi vi har en leder som prioriterer det og ser verdien av det. Slik det er nå, er man prisgitt hvilken leder man har. Derfor vil jeg ha et sentralt krav om antall timer, slik at dette vil gjelde alle, sier Mørreaunet.

Selv har hun jobbet tjue år i barnehagen, og det er lenge siden hun nådde topplønna. 

– Videreutdanning gir heller ikke lønnsøkning uten at jeg forhandler meg til det lokalt. Det gjør at det er lite muligheter for å gjøre karriere i barnehagesektoren. Det gjør noe med motivasjonen for å søke videreutdanning, sier Mørreaunet.

Hun sier hun helst ser at det er barnehagegruppene som prioriteres i dette oppgjøret.

– Vi har forsvunnet litt i Utdanningsforbundet. Det har vært et veldig stort fokus på lærerne, sier Mørreaunet.

Når hun blir bedt om å liste opp sin prioriteringsliste for forhandlerne, kommer følgende:

1. En arbeidstidsavtale som gir seks timer til forberedelse.

2. Etter- og videreutdanning må gi økonomisk uttelling.

3. En god pensjonsavtale. Det er urealistisk at en barnehagelærer kan jobbe til hun er 70 år gammel. 

 

– Må ikke vike på pensjon

På Saupstad skole i Trondheim kommune sier lærer Frode Vikhals at han faktisk har litt forventninger til lønnsoppgjøret i år til tross for at det manes til moderasjon.

– Det er kanskje nå det faktisk er mulig å løfte lærere og barnehagelærere sammenlignet med ansatte i privat sektor. Vi vet jo fra tidligere oppgjør at det uansett ikke skjer i gode tider, sier Vikhals.

Han anser også pensjon som et svært viktig spørsmål.

– Vi kan ikke ha en dårligere avtale enn det vi har i dag. Det betyr at den må være ytelsesbasert, og det må være en god AFP-ordning. Men det er synd at vi aldri får et tariffoppgjør hvor lønn får være i fokus. Det er alltid noe annet som tar oppmerksomheten. For to år siden var det arbeidstiden, i år kan det bli pensjon, sier han.

Han er også opptatt av at lærerne må være solidariske med barnehagelærerne i deres kamp om arbeidstiden.

– Skal det bli bedre kvalitet i barnehagen, må de få bedre muligheter til å planlegge. Jeg tror ikke det blir noe problem å motivere lærerne i skolen til å være solidariske i en slik kamp, sier Vikhals.

Utdanning ber han om å liste opp sin prioriteringsliste til forhandlerne:

– Dette er et lønnsoppgjør, så lønn er selvfølgelig viktig. Men på prinsipielt grunnlag vil jeg rangere slik, sier Vikhals og lister opp:

1. En god arbeidstidsavtale for barnehagelærerne.

2. En like god pensjonsavtale som i dag. 

3. Tette litt av lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor. 

 

Les også: Utdanningsforbundet er forberedt på lite penger i potten.

Powered by Labrador CMS