Leder Steffen Handal er tilbake på kontoret i Utdanningsforbundet etter noen dager på fjellet. Han dro dit etter at regjeringa ba Stortinget sende lærerstreiken til tvungen lønnsnemnd. Da var streiken godt inne i sin 14. uke og omfatta drøyt 8000 lærere.
Annonse
– Er det et nederlag?
– Ja, materielt sett er det det. Likevel var det en helt nødvendig streik. Alle veit nå at det er et læreropprør, sier han.
– For det som har skjedd, er jo helt uforståelig, fortsetter Handal.
– De politiske ambisjonene for lærernes innsats og betydning i skolen, er høye. Likevel viser denne streiken at ingen, hverken politikere eller arbeidsgivere, reelt sett er villige til å ta ansvar for en stor lærermangel og sviktende søkertall til utdanninga. Så det henger ikke sammen, det som sies og det som gjøres for at lærerne skal fylle ambisjonene, sier han.
– Hva peker mot at det er systemet som er problemet?
– Den viktige yrkesgruppa lærerne representerer en fjerdedel av arbeidstakerne i kommunene, og opp mot 70 prosent av arbeidstakerne i fylkeskommunene. Praktiseringa av frontfagsmodellen og prioriteringa av andre grupper under lønnsforhandlingene har sørga for at vi har sakka akterut i lønnsoppgjøra år etter år. To ganger de siste åra har oppgjøret for våre grupper havna i tvungen lønnsnemnd og rikslønnsnemnd. Der sitter representanter fra LO og NHO med myndighet til å påvirke resultatet, sier Handal.
Så overtar han oppgava med å stille spørsmål i intervjuet:
– Hvordan skal lærerne tro at dette er et system som vil dem vel?
Han svarer sjøl:
– Svært mange lærere svarer at det tror de ikke lenger det er. For spillereglene i arbeidslivet er denne manglende tilliten svært alvorlig.
– Skolenes Landsforbund har løfta spørsmålet om å ta opp kampen for å få tilbake staten som forhandlingsmotpart i stedet for KS. Er det en vei å gå?
– Om det er veien for Utdanningsforbundet, vil jeg ikke konkludere med nå. I dag har vi ikke vedtatt politikk som tilsier det. Når det er sagt, skjønner jeg veldig godt at spørsmålet nok en gang reises. Hvis vi ikke ser en ny vilje hos KS til å prioritere læreren, må systemet endres. Å fortsette som nå gir liten mening.
– LO-leder Peggy Hessen Følsvik har sagt at hun støtter lærernes rett til å streike, men hun har ikke støtta streiken. Hva har det betydd at det ikke har stått en samla fagbevegelse bak lærerstreiken?
– LOs manglende støtte har vært et stort problem. Følsvik sa ikke mer enn det hun måtte si om streiken. Leder i Fagforbundet, Mette Nord, gikk lenger og sa at hun ikke støtta streiken. Det er forstemmende at LO-ledelsen ikke ser sammenhengen her og er mer interessert i å sikre god utdanning til arbeidsfolks unger, og å støtte lærerne.
– Hva med samholdet i Unio?
– Nå har vi ikke evaluert lønnsoppgjøret ennå. Men vi kan ikke ignorere at det er krevende når det desidert største forbundet blir stående aleine i streik. Jeg tror også at vi skal være klar over at resultatet i år er et forsøk på splitt og hersk fra motparten. De gir lønnsmidler til noen i sammenslutninga og lar andre sakke akterut.
– Hvordan skal lærerne tro at dette er et system som vil dem vel? spør Steffen Handal. Han svarer sjøl: – Svært mange lærere svarer at det tror de ikke lenger det er.
– En ting er sikkert, og det er at å streike aleine er helt annerledes enn å streike med flere. Når vi er aleine, må vi være mye mer nøye, for eksempel når vi vurderer streikeuttak.
– I de siste åra er det ofte sagt at i våre dager får de streikende resultater i lønnsoppgjøret året etter, ikke året de streiker. Er dette i ferd med å endre seg?
– Unio-streiken i fjor utfordra frontfagsramma som tak på lønnsstigninga. Den resulterte i ramme i år på litt over frontfaga. Men lærerstreiken i år var en annen streik enn Unio-streiken i fjor. I år gikk lærerne til streik fordi fordelinga av pengene var uakseptabel, ikke fordi potten i utgangspunktet var for liten. Om det får følger neste år, gjenstår å se.
Annonse
Lærere mot elever
– To sterke retter er satt opp mot hverandre under denne lange streiken. Det er lærernes streikerett på den ene sida, og barns rett til utdanning på den andre. Hvordan har det vært?
– Balansen mellom disse rettene må sees på både kort og lang sikt. Streiken handler om å sikre elever god undervisning. Å innskrenke streikeretten kan gi elevene dårligere tilgang til det.
– Hvor er Utdanningsforbundet nå, etter disse nesten 14 ukene med streik?
Svært mange lærere sitter igjen med en opplevelse av å ha vært med på noe viktig og stort. Steffen Handal
– Det er for tidlig å gjøre opp status, men det jeg veit, er at svært mange lærere sitter igjen med en opplevelse av å ha vært med på noe viktig og stort, sier Handal.
Han mener lektorene i videregående, de med den lengste utdanninga, har opplevd at deres arbeidsgiver bagatelliserer og ikke verdsetter deres kompetanse.
– Medlemmene i støtteapparatet har opplevd at elevene med spesielle behov har fått sterk oppmerksomhet. Samtidig har streiken avslørt at systemet rundt disse elevene ikke er godt nok. Mange lærerne spør seg hvor den bekymringa er når det ikke er streik.
Handal tror lærerstreiken har skapt en følelse hos barnehagelærerne av ikke å være sett.
– Alle medlemmer i Utdanningsforbundet er like viktige, og vi skal kjempe for alle. Meklinga i oppgjøret i Private barnehagers Landsforbund markerer første etappe, sier han.
– En ting er uansett sikkert når det gjelder det som har skjedd under lærerstreiken: Jeg har aldri fått så mange positive tilbakemeldinger som jeg fikk nå. Vi må ha gjort noe som er både viktig og riktig, avslutter Steffen Handal.
