Ny bok om skolevegring:
– Vi må utvikle en skole med flere veier til mål

I Gaute Brochmanns og Ole Jacob Madsens bok «Skolevegringsmysteriet» får både skolen og foreldre pekefingeren rettet mot seg. Men løsningen, mener de, ligger i skolen.

Publisert

– Da vi var barn, gikk alle på skolen. Noen var flinke, noen var mindre flinke. Noen kjeda seg, og noen var lite motivert for skolearbeidet. Men de aller fleste møtte opp hver dag likevel. Sånn er det ikke lenger, sier Gaute Brochmann.

Brochmann er arkitekt, fast bidragsyter i Morgenbladet, redaktør for tidsskriftet Arkitektur N og trebarnspappa. For to år siden skrev han boka «Digitale prøvekaniner», om bruken av skjerm og teknologi i skolen. I arbeidet med den var det et annet fenomen som vekket interessen hans: Skolefravær.

– Jeg ble ganske raskt klar over at i dag er det en stor gruppe barn og unge som ikke er til stede i ordinær skole. Noen tilbringer dagene på et grupperom, men mange sitter hjemme. Det vekket nysgjerrigheten min, sier han.

– Jeg ville rett og slett forsøke å finne ut av hvorfor barn i dag, som har tilnærmet de samme forutsetningene som vi hadde for tjue år siden, reagerer på denne måten, med å trekke seg tilbake og melde seg ut.

Den første researchsamtalen gikk til psykolog Ole Jacob Madsen, forfatter bak bøkene «Generasjon prestasjon» og «Livsmestring på timeplanen». Ett år senere gir de ut boka «Skolevegringsmysteriet» sammen.

Les også: Frykter at flere har fått skolevegring etter pandemien

Fra enkeltskjebner til samfunnskritikk

Per i dag har ikke norske myndigheter, verken Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet, Statistisk sentralbyrå eller kommunene, noen oversikt over fraværet i barne- og ungdomsskolen. I 2018 laget Utdanning en egen kartlegging.

Tall som ble hentet inn fra 32 kommuner, viste at 3,7 prosent av elevene i grunnskolen var borte mer enn én måned. Regnet om til landssnitt tyder det på at 22 000 elever i grunnskolen har bekymringsfullt mye fravær.

Forfatter: Ole Jacob Madsen

Forfatter: Ole Jacob Madsen

Psykolog og filosof. Professor ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Har gitt ut bøkene «Generasjon prestasjon» og «Livsmestring på timeplanen».

Forfatter: Gaute Brochmann

Forfatter: Gaute Brochmann

Arkitekt, kommentator og redaktør.

Ga i 2020 ut boka «De digitale prøvekaninene».

– Dere slår også fast at problemet med skolevegring er økende?

– Det finnes ingen statistikk eller tall som slår dette fast eller gir nøyaktig historisk utvikling. Men det bildet som tegnes for oss når vi oppsummerer nasjonal og internasjonal forskning, og legger til hva fagfolk forteller oss, er at problemet er økende. Målet med boka er å forstå hvorfor det øker og hvordan vi løser det, sier Ole Jacob Madsen.

Han og makker Brochmann har gått grundig til verks. De har brukt alt fra kommentarfeltene i sosiale medier til forskningsrapporter. De har intervjuet forskere, fagfolk i støttetjenestene og i skolen, og snakket med foreldre til barn med skolevegring. Tre av historiene gjengis i boka.

– De tre historiene vi gjengir, er nødvendige for at leseren skal forstå hvordan, og hvor ulikt, skolevegring arter seg. Derfra trekker vi de store linjene og setter skolevegring inn i et samfunnsperspektiv, sier Brochmann.

Gjennom boka retter de et kritisk søkelys på nærmest hele vår samtid. På oppdragerstilen, forbrukermentaliteten, stress, press og en overorganisert barndom. På diagnose-regimet, på skjermbruk og ikke minst skolen.

– Man kan få inntrykk av at debatten om skolevegring i Norge er blitt en skyttergravskrig mellom foreldre på den ene siden og skolen, med barnevernet, på den andre. Mediene har nok forsterket det inntrykket med sine enkelthistorier. Det er sjelden man løfter diskusjonen opp på et høyere nivå, påpeker Ole Jacob Madsen.

En reaksjonsform

Konklusjonene deres er at vi, blant annet ved hjelp av teknologien, har skapt et samfunn preget av høye krav og stor grad av konkurranse. Skolevegring ser de som et resultat av dette. Ganske enkelt en reaksjonsform.

– Dette gjelder barn som voksne. Vi vet hvordan det er å kjenne på kravene om å lage all maten fra bunnen av, trene nok og følge opp barna på alle arenaer. Alle har lyst til å rømme noen ganger. Det er det disse elevene gjør, sier Gaute Brochmann.

– Med den subjektive vendingen i samfunnet er vi også blitt opptatt av enkeltmenneskets rettigheter og krav. Det er kommet mange, som kvinner og barn til gode, men har også ført til at vi har veldig lite aksept for mistrivsel, legger Madsen til.

Minoritetselever møter opp

– Er skolevegring et i-landsproblem?

– Det kan vi ikke si, men det er interessant at fagfolk i støttetjenestene i Oslo fortalte oss at de nesten aldri opplever skolevegring hos barn med ikke-vestlig bakgrunn. Men det blir spekulasjoner, sier Brochmann.

I sin gjennomgang av litteratur på området fant de også forskere over hele verden som beskriver den samme problematikken blant skoleelever. I boka gjengis forskning fra USA, Storbritannia, Danmark, India og Japan.

– I en del land handler presset på barn og unge om noe helt annet enn hva norske ungdommer opplever. Der kan hele familiens fremtid være avhengig av at de får seg en utdanning, påpeker Madsen og legger til:

– Samtidig viser for eksempel Ungdata-undersøkelsen at også norske ungdommer går mer disiplinert til verks enn før. De er opptatt av å ta fornuftige valg og investere i fremtiden sin. Det fører til en ungdomstid som er langt mindre romslig, med mindre mulighet for eksperimentering.

Debatt: Det må satses mer på forebygging av skolevegring

Vil endre skolen

Mer romslighet er nettopp noe de etterlyser. I storsamfunnet generelt og i skolen spesielt.

– Løsningen på skolevegring er skolen. Vi må utvikle en skole med flere veier til mål, der alle, også barn med stressa foreldre, reelle eller innbilte diagnoser og gryende angst, kan finne seg til rette. Det er der svaret ligger, ikke i kartlegging eller kompetanseheving, sier Brochmann.

– Eller i livsmestring, legger Madsen til.

– Livsmestring i skolen er et klassisk eksempel på hvordan myndighetene vil lære elevene å tilpasse seg snarere enn å endre systemet, sier han.

– Dere blir politiske her?

– Tja. Vi har vel en større tilslutning til enhetsskolen enn kunnskapsskolen. Men individualiseringen i skolen, med et sterkt fokus på kunnskap og kartlegging, har vært drevet frem av både høyre- og venstresiden.

Nå har den samme høyre- og venstresiden nylig samlet seg om å gjennomføre en ungdomsskolereform, som skal gi mer praktisk og variert undervisning. Det mener Brochmann og Madsen er et skritt i riktig retning.

– Definitivt. Det gjenstår å se hva reformen vil inneholde, men dette er gode signaler for ungdomsskolen og for skolevegrerne, sier Gaute Brochmann.

– Jeg har lyst til å si som vi skriver til slutt i boka: Utvikler vi skolen for alle, vil de mest utsatte gruppene falle utenfor. Utvikler vi skolen for de mest utsatte gruppene, vil den være bedre for alle – også de sterkere elevene.

Powered by Labrador CMS