Anne Finborud:
Skolen er blitt mer og mer preget av å være for middelklassens barn

Anne Finborud (66) har vært medlem av Skolenes landsforbund helt siden opprettelsen i 1982 og leder siden 2013. Foran landsmøtet i april takket hun nei til gjenvalg.

Formelt går hun av som leder 1. august og etterfølges av Mette Johnsen Walker. Men til høsten følger en kort overlappingsperiode der gammelt og nytt forbundsstyre skal bygge bro.

– Men noen syvende mor i huset kommer jeg ikke til å bli, forsikrer Finborud.

Anne Finborud er et Hydro-barn. Farens jobb i industrikonsernet medførte flytting rundt i Norge. Barne- og ungdomsårene ble tilbrakt i Glomfjord, Porsgrunn, Røros og på Notodden.

– Jeg vokste opp i en håndverksfamilie i en tid der sosialdemokratiske verdier prega oss, forteller hun.

– For meg var det naturlig å organisere meg i et LO-forbund. Grunnen er det brede samfunnspolitiske engasjementet LO har og mulighetene det gir for politisk innflytelse på vegne av medlemmene.

– En mer variert skole

Finborud sier kritikken fra Skolenes landsforbund mot dagens skolepolitikk i første rekke går på at det er for mye måling og telling, og at både lærere og elever ønsker seg en mer praktisk og variert skole.

– For meg handler yrket om refleksjon og faglig engasjement. Som lærere skal vi tenne gnisten hos alle elevene. Nå er det på tide å finne tilbake til hvordan det kan gjøres, sier Finborud, som selv har undervist i ungdomsskolen.

– I årevis har politikerne snakket om å lage en mer praktisk og variert skole. Men selv med flere valgfag og arbeidslivsfag fortsetter ungdomsskoleelevenes motivasjon å dale. Hva må til?

– Det er et godt utgangspunkt at partiene stort sett er ganske enige om behovet for en mer praktisk og variert grunnopplæring. Samtidig er det ganske trist at det ene tiåret etter det andre går uten at vi får det til, sier Finborud.

Anne Finborud mener skolen er blitt mer og mer preget av å være for middelklassens barn.

– I undervisningen brukes det begreper som er fremmedord for mange elever. Med mastergradsutdanning for alle lærere må vi passe på at grunnskolen ikke blir for akademisert. Vår oppgave som lærere er å treffe bredden blant barn og unge, sier hun.

– Trenger metodefrihet

Den avtroppende SL-lederen synes utviklingen i skolen har gått i feil retning.

– Undervisningen har blitt mer og mer ensrettet. Det som får status, er det som kan måles og telles og som gir en tallverdi på vitnemålet. Vi har fått et smalere kunnskapssyn – en feil tilnærming til hva læring er. Skal man snu trenden, må lærerne få friere tøyler, sier Finborud.

Hun mener lærerne trenger metodefrihet, mer ressurser til å variere opplæringen og mulighet til å arbeide på flere læringsarenaer.

– I SL mener vi alle grunnskoler bør ha verksteder, spesialrom og praktiske læringsarenaer der elevene kan tilbringe tid helt fra 1. trinn. Det skal ikke være nødvendig at elever i grunnskolen må oppsøke en videregående skole for å få tilgang til det.

– Hva med lærerkompetansen?

– Jeg synes vi skal parkere den debatten litt. Mye kan gjøres med den kompetansen lærerne allerede har. Det som skal til, er at lærerne i større grad får mulighet til å ta utgangspunkt i elevenes mange ulike sider. Vi må få tilbake troen på at elever kan utvikle seg også i lek og mens de holder på med praktiske oppgaver.

– Infisert av New Public Management

– De siste årene har også venstresiden blitt stadig mer opptatt av grunnleggende ferdigheter. Er de redde for kritikk fra høyresiden hvis elevene ikke scorer like godt på nasjonale prøver og PISA-tester?

– Selvsagt er det viktig med lesing, skriving og regning. Utfordringen er at vi må treffe hver enkelt elev og gi alle en følelse av mestring. Når skolen er blitt for ensidig, får vi ikke gjort noe med frafallet. Vi må innse at vi alle er blitt litt infisert av New Public Management-tankegangen. Nå er spørsmålet: Hvordan kommer vi oss ut av det? spør Finborud.

Hun serverer svaret selv:

– Vi må ha en kraftfull politikk som brøyter vei, uten at den går for langt i å legge føringer for det som skjer i klasserommet.

Ringerunde til medlemmer

– Hva vil SL prioritere?

– For tre år siden laget vi en ny strategi, «Grasrota skal sette dagsorden». Hver dag minner vi sentrale tillitsvalgte hverandre om at det er grasrota i organisasjonen, de som betaler kontingenten, de som har skoa på, som skal sette dagsorden. Lønn jobber vi med kontinuerlig, men mer enn noen gang trenger vi å jobbe med arbeidsvilkårene.

Hver gang ledelsen i SL møter statsråden eller andre politikere, tar de først en ringerunde til noen av medlemmene og spør hva de er opptatt av.

– Arbeidsformen har ført til at SLs synspunkter i større grad blir lyttet til, både i vår kontakt med myndighetene og internt i LO, sier Anne Finborud.

– SL bør ha mest tyngde på fagforeningsbeinet

I tiden framover mener hun det er viktig for Skolenes landsforbund å markere seg som en fagforening, ikke som profesjonsforening. Det mener hun trengs dersom det skal være mulig å opprettholde en sterk offentlig sektor og en sterk velferdsstat.

– De siste årene har vi møtt en arbeidsgiver som ønsker å få en større andel av lønnsmassen over i lokale forhandlinger. Det er den delen av lønnsoppgjøret som vi ikke har streikerett i.

Når Anne Finborud nå går over i pensjonistenes rekker, tror nok neppe noen at hun blir liggende på sofaen. Hun liker å lese, spiller saksofon i storband og har planer om å prøve seg som skulptør.

– Jeg har også lyst til å engasjere meg i klimakampen. Det skylder jeg barna og barnebarna. Men først og fremst blir det nå godt å kunne sove så lenge jeg vil. Men du får sjekke om ett års tid om jeg fortsatt befinner meg på sofaen med en god bok, sier hun og ler hjertelig.