Politikontakten i fylket, beredskapsansvarlig, Eirik Jenssen og rektor Ivar Rød diskuterer beredskapen på Romsdal videregående .
Politikontakten i fylket, beredskapsansvarlig, Eirik Jenssen og rektor Ivar Rød diskuterer beredskapen på Romsdal videregående .

Nytt system varsler umiddelbart ved et skoleangrep

«Alvorlig hendelse. Alle må enten rømme, barrikadere eller gjemme seg.» Slik lyder meldingen elevene ved Romsdal videregående skole vil høre dersom det skjer et skoleangrep. 

Publisert

– Vi ser at elever i denne alderen også har behov for omsorg og anerkjennelse fra skolen. Lærere med god relasjon til elevene, er det beste vernet mot skoleangrep, sier Ivar Rød, rektor på Romsdal videregående i Molde. 

Men dersom et angrep kommer, har skolen planen klar.

I den lyse kantina på skolen som ligger like utenfor Molde sentrum er det travel hverdag. Skolen er en av de største i landet med nesten 900 elever. Nå er det storefri, og elever og lærere spiser lunsj. 

Fra gangene, den store trappa og rundt bordene høres prat og latter. Men på møterommet, ved siden av rektors kontor sitter beredskapsleder i Møre- og Romsdal fylke og en politikontakt. Sammen med rektor diskuterer de beredskapsplanene.

 – Vi har et varslingsanlegg som varsler umiddelbart ved alvorlige hendelser på skolen, sier rektor Ivar Rød. 

Varslingsanlegget er det samme som brukes ved brann, men i år har skolen fått lagt inn en ny melding. En talemelding hvor en nøytral kvinnestemme sier: «Alvorlig hendelse. Alle må enten rømme, barrikadere eller gjemme seg.»

 Varslingssystemer på skoler i hele fylket

– Dette nye varslingssystemet er vi snart ferdige med å installere på alle skoler i fylket, sier Eirik Jenssen. 

Han er fagleder for beredskap og informasjonssikkerhet i Møre- og Romsdal og har spesielt ansvar for skolene.  Utdanningsmyndighetene ønsker at alle skoler skal ha et sånt varslingssystem, men Vestlandsfylket er et av de få som snart har installert det på alle skolene sine. Eirik Jenssen har ansvar for å legge til rette for at skolene får opplæring.

Rektor på Romsdal videregående sammen med Eirik Jenssen fra Møre og Romsdal fylkeskommune.
Rektor på Romsdal videregående sammen med Eirik Jenssen fra Møre og Romsdal fylkeskommune.

– Skolene har krav om øvelser minimum én gang i året. Denne høsten øver vi på bruk av den nye varslingen med tilhørende handlingsplan, sier Jenssen.

Under øvelsen var lærerne spredt utover skolen, i de områdene hvor de vanligvis underviser. Meldingen ble sendt over høyttaleranlegget, og lærerne ble bedt om å diskutere hva de skulle gjøre.

– Det første er jo å hjelpe elevene til å komme seg bort fra skolen, og da kan man for eksempel bruke nærmeste rømningsvei eller hoppe ut av vinduet. Under øvelsen ble det konstatert at flere vindu bare kunne åpnes fra toppen eller at det var for langt ned til bakken. Da innser man jo fort at neste punkt er å barrikadere eller gjemme seg, forteller rektor Ivar Rød. 

Under øvelsen må de ansatte på skolen se etter muligheter, for eksempel å skyve skap eller hyller foran dørene eller se etter plasser å gjemme seg.

– Jeg tror mange fikk aha-opplevelser i løpet av øvelsen. Man ser hva som er mulig og hva som ikke går, sier Jenssen. 

I etterkant diskuterer lærerne, ledelsen på skolen og beredskapsansvarlige valgene som ble tatt under øvelsen, forteller han.

Godt forberedt

Rektor ved Romsdal vgs mener at varslingsanlegget og øvelsene gjør at skolen godt forberedt på et skoleangrep.

– Jeg går ikke rundt med bekymring eller redsel for at noe sånt skal skje, men det ville vært naivt å tenke at noe galt aldri kan skje her hos oss. Jeg er glad for at vi har dette varslingsanlegget og øvelsene, men det viktigste arbeidet mot skoleangrep skjer rundt omkring i klasserommene våre, sier Ivar Rød.

Det er politi Arne Sæter enig i. Han jobber ved felles enhet for forebygging i Møre og Romsdal. Sæter arbeider med å forebygge alle former for massevold, og han er mye rundt på de videregående skolene i Møre- og Romsdal. Og det gode lærer-arbeidet er det som, ifølge han, sparer flest liv.

– Vi kaller det ikke skoleangrep, men hevnbasert vold på skolen. Det viktigste er da å forebygge utenforskap slik at elevene ikke føler behov for å hevne seg på skolen, sier Sæter.

Rektor Ivar Rød forteller at skolene ikke alltid lykkes med det.

– En tidligere elev som jeg snakket med, fortalte meg at han hadde hatet skolen, og at skolen hatet ham tilbake. Han fortalte om mange vonde skoleerfaringer, og jeg tenkte at han som person kan ha lov til ikke å bry seg om skolen, men skolen som institusjon hadde ikke lov til å la være å bry seg om han. Vi må vise omsorg, bry oss og ta vare på alle elevene våre, sier Rød.

Les også:  PST vil ha tips fra lærere som mistenker at elever vil begå skoleangrep

Vil bli helter 

Beredskapsansvarlig i fylket jobber ikke bare med å sikre skolen under et angrep.

– Den viktigste jobben skjer før det er kommet så langt, sier Eirik Jenssen. Og det skoler er pålagt å gjøre for å forhindre et skoleangrep er:

  • Analysere trusselsituasjonen
  • Lage planer for hvordan man kan forhindre alvorlige hendelser som blant annet skoleangrep
  • Lage beredskapsplaner for hva man skal gjøre dersom det skjer 
  • Beredskapsøvelser. Øvelser kan enten være funksjonsøvelser, spilløvelser eller fullskalaøvelser. 

I arbeidet med å analysere trusselsituasjonen må lærere og de andre ansatte på skolen vite om kjennetegnene på en mulig gjerningsperson

– Lærere, skolehelsetjeneste og andre relevante aktører må ha nødvendig kunnskap om skoleskyting og den typiske gjerningspersonen. Dette er også en del av beredskapsarbeidet, sier Eirik Jenssen. 

Politikontakten mener skolene sparer flest liv er tiltak som reduserer sansynligheten for skoleangrep.

– Rådet er å ta tak i alle små eller store bekymringer. Vær nysgjerrig, møt eleven med forståelse og ikke vær dømmende. Kartlegg for deg selv hva din bekymring er og snakk deretter med din leder, sier han. 

Hevner seg på skolen

Ifølge politimannen bør ansatte på skolen vurdere om  det som vekker bekymring kan være et tegn på et fremtidig skoleangrep.

– Lærere bør være særlig observante på elever som uttrykker selvmordstanker eller hevntanker. Mobbing og utenforskap er også risikofaktorer, sier politimann, Arne Sæter.  

Lærere og andre ansatte på skolen øver på uønskede hendelser hvert år.
Lærere og andre ansatte på skolen øver på uønskede hendelser hvert år.

– Du kan komme tilbake etter fire år, for det er institusjonen som er målet. Det er selve skolebygningen som representerer utenforskapet og de vonde følelsene, sier Sæter. 

I rapporten "Skoleskyting i Nordland" lister Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap opp noen risikofaktorer: 

  • Ønske om selvmord

Skoleskyting ender som regel i selvmord. Skoleskyter-tanker bør også behandles som selvmordstanker. Undersøk standard bekymringstegn, symptomer og grunner for selvmord. 

  • Hevn som resultat av mobbing eller opplevd utenforskap

Ønske om å ta med seg plageånder og mobbere i døden. Skolen kan være en institusjon som direkte eller indirekte representerer mobbingen, plagingen eller tøffe krav. Undersøk utenforskap og skoletrivsel. 

  • Ønske om heltestatus

Bli husket for noe stort etter sin død. Eleven har et ønske om å bli sett opp til, eller motsatt, om å bli hatet av mange. En som utretter noe som ingen andre tør eller får til. 

Melding til politiet kan bryte tilliten

Politiets sikkerhetstjeneste, PST, har uttalt at de frykter angrep på ungdoms- eller videregående skoler her i landet. Frykten er at en høyreekstrem ungdom skal angripe sin egen skole. Til Utdanningsnytt sier PST at de ønsker tips fra lærere som mistenker at de har elever som går med slike planer. 

Men dersom en lærer blir bekymret for en elev, er det mye de bør gjøre før de kontakter politiet, mener rektor ved Romsdal videregående skole. 

– Det å melde fra til politiet med enhver bekymring vil rasere enhver form på et tillit eleven har til læreren og skolen, sier Ivar Rød.

På Romsdal videregående er det andre ansatte som kobles inn dersom læreren er bekymret for utenforskap, mobbing eller selvmord.

– Vi har et lag rundt eleven. Det er et professjonsfelleskap med lærer, rådgiver, helsesykepleier, PPT og miljøveiledere. Alle disse kan hjelpe elever som sliter. Dersom det ikke er nok kan vi hjelpe eleven med å komme i kontakt med barnevernet eller barne- og ungdomspsykiatrisk, sier rektor.

– Er du redd for at det skal komme et skoleangrep her på skolen?

– Det ville være naivt å tenke at noe galt aldri vil skje her, men vi er kontinuerlig på vakt mot utenforskap og jobber med å skape trygge klassemiljø. Jeg tror at den innsatsen vi i fellesskap legger i trygt og godt læringsmiljø gir en mye lavere risiko for skoleangrep, sier rektor Ivar Rød. 

Powered by Labrador CMS