Slutt på obligatorisk morsmålsopplæring

I kveld vedtar Stortinget å overlate til kommunene å bestemme om det skal gis morsmålopplæring. Regjeringa får flertall for lovendringa ved hjelp av Fremskrittspartiet.

En vesentlig årsak til at Utdannings- og forskningsdepartementet vil fjerne retten til morsmålsopplæring i opplæringslova og friskolelova er henvendelser som tyder på at dagens bestemmelser er vanskelige å praktisere. Det er fordi det er stor mangel på kompetente morsmålslærere og tospråklige lærere. 
 
Departementet mener også dagens regler hindrer utvikling av pedagogiske og organisatoriske modeller for å gi tilpasset opplæring til minoritetsspråklige. Derfor vil departementet overlate til skoleeiere å bestemme hvordan den særskilte språkopplæringa skal være. I den lokale handlefrihetens navn skal skoleeierne, enten de er kommuner eller private, nå få muligheten til å drive tilpasset opplæring.
 
Stortingets flertall viser også til at Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) og Kontaktutvalet mellom innvandrarar og myndigheitene (KIM) støtter departementets forslag, spesielt fordi det er nødvendig å prioritere norskopplæringa for minoritetsbarn.
 
Svekker elevenes rettigheter
Ap, SV og Sp reagerer på at departementet mener at dagens bestemmelser står i veien for å finne gode pedagogiske og organisatoriske modeller for å gi tilpasset opplæring til elever fra språklige minoriteter.
 
De tre partiene hevder at departementets forslag vil svekke retten til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Partiene synes ikke det er noen god grunn til å skylde på praktiske problemer med å håndheve dagens lovbestemmelse, og de kritiserer at forslaget kommer uten noen faglig begrunnelse.
 
Ny strategi
Fremskrittspartiet nærmest jubler over departementets syn og kaller lovendringa en ny strategi i språkopplæringa for språklige minoriteter i grunnskolen.
 
I en merknad i utdanningskomiteens innstilling til dagens debatt heter det at "i dette strategiskiftet ligger det en erkjennelse av at gode norskkunnskaper er viktig både for god integrering i det norske samfunn og for et godt læringsutbytte av skolegangen. Det ligger videre en erkjennelse av at god norskopplæring for elever fra språklige minoriteter er viktigere enn opplæring i morsmål og viktigere enn tospråklig fagopplæring".     
 
Departementet får i kveld også gjennomslag for to andre lovendringer i opplæringslova og friskolelova. Rådet for fagopplæring i arbeidslivet og opplæringsrådene blir lagt ned og erstattet med et sentralt samarbeidsorgan for fag- og yrkesopplæringen og med faglige råd.
 
Lovendringa
Lovendringa gjelder paragraf 2-8 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoritetar:
 
"Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.
 
Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved.
 
Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane".