– Jeg håper de foreslår en mer fleksibel skolestart, basert på det enkelte barns utvikling og modning, ikke på dets kjønn, sier Harriet Bjerrum Nielsen. Arkivbilde. Foto: Lena Opseth
– Jeg håper de foreslår en mer fleksibel skolestart, basert på det enkelte barns utvikling og modning, ikke på dets kjønn, sier Harriet Bjerrum Nielsen. Arkivbilde. Foto: Lena Opseth

Håper Stoltenberg-rapporten vil handle om mer enn bare kjønn

Mandag legger Stoltenberg-utvalget fram sin rapport om kjønnsforskjellene i skolen. Forskere håper at rapporten inneholder forslag som ser på læringspress og andre sider ved barns skolehverdag i tillegg.

Publisert

Kunnskapsdepartementet satte i 2017 ned en ekspertgruppe som skulle samle kunnskap om hvorfor kjønnsforskjellene i skolen oppstår, og komme med forslag til hva som kan bidra til å motvirke slike forskjeller. Arbeidet har vært ledet av Camilla Stoltenberg. Mandag 4. februar offentliggjøres Stoltenberg-utvalgets rapport.

 

Fleksibel skolestart

Professor emeritus Harriet Bjerrum Nielsen har forsket på barn og ungdom i et kjønnsperspektiv og et sosialt endringsperspektiv. Hun har blant annet fulgt en skoleklasse fra de begynte på skolen frem til de var 23 år.

– Hva håper du at Stoltenberg-utvalget foreslår?

– Jeg håper de foreslår en mer fleksibel skolestart, basert på det enkelte barns utvikling og modning, ikke på dets kjønn. Jeg håper også at de setter fokus på det læringspresset små barn utsettes for i dag og kommer med forslag om å frita de første skoleårene fra målstyringens og kartleggingsregimets grep. Lærerne trenger større pedagogisk råderom enn de har i dag for å imøtekomme især de små barns læringsbehov og læringsmåte, sier Nielsen.

- Mest av alt håper jeg på at det ikke blir et ensidig fokus på gutters situasjon – verken i rapporten eller i mottakelsen av den – men at det også er med refleksjoner over hva jentene har behov for å utvikle seg og lære på en bedre måte.

 

Les også: Stoltenberg-utvalget: Vurderer å erstatte lærernorm med bemanningsnorm

Skole for alle – uavhengig av kjønn

Forskningen om kjønn og skole på 70- og 80-tallet viste jenter som klarte seg faglig bra, men som ble oversett i klasserommet fordi lærerne hadde sitt blikk på guttene. Dette hadde svært negative konsekvenser for jentenes selvbilde, ikke minst når de nådde ungdomsalderen. Kjønnsforskjeller i skolen må ikke gjøres til et spørsmål om skolen skal være enten for jenter eller for gutter, skolen skal være for alle barn og gi alle barn gode utviklingsmuligheter.   

– Hvilke forventninger har du til rapporten?

– Jeg forventer jo at den har noe nytt å si i forhold til det vi visste om kjønn og skole før arbeidet gikk i gang. Utvalget hadde i utgangspunktet ikke noen sterk kompetanse på kjønnsforskning så jeg regner med at de har oppdatert seg på dette og ikke har nøyd seg med å behandle kjønn bare som en uavhengig variabel, sier kjønnsforskeren.

Hun mener at kjønnede mønstre i atferd må ses i forhold til andre sosiale tilhørigheter, men også i forhold til alder, utvikling, situasjon og samtid. Man må undersøke hva jenter og gutter faktisk gjør og opplever i klasserommet på ulike alderstrinn og være oppmerksom på hvordan den aktuelle samfunnsmessige konteksten også legge noen av rammene. Målinger av gjennomsnittlige kjønnsforskjeller på avgrensede områder gir f.eks. ikke mye informasjon om dette.

- For å velge gode tiltak for å redusere kjønnsforskjeller i skolen må man ha en bredere forståelse av hvordan kjønn virker i praksis. Kort sagt, jeg både håper og forventer at utvalget har lagt et bredt kunnskapsgrunnlag om kjønn, utvikling og skole til grunn for sitt arbeid og sine konklusjoner, sier Harriet Bjerrum Nielsen.

 

Vil ikke øremerke til kjønn

Forsker Kristinn Hegna ved Oslo Met - Storbyuniversitetet sier at hun ikke selv har en sterk forskningsbakgrunn for disse spørsmålene, men har vært noe involvert i feltet over år.

– Jeg har heller ikke fulgt nøye med på det som har kommet fra utvalget underveis. Med de diskusjonene som har vært i fagmiljøene, fikk jeg inntrykk av at utvalget til dels hadde et utgangspunkt som favoriserte visse typer forståelsesmåter om kjønn og skoleprestasjoner, sier Hegna.

– Hva håper du de foreslår?

– Min forventning og håp til rapporten er at utvalget er åpne for forklarings- og forståelsesmåter om kjønn og skoleprestasjoner som kommer fra ulike perspektiver og fagområder. Det er åpenbart ulike forklaringer på ulike typer kjønnsforskjeller, og disse forskjellene har komplekse og varierende konsekvenser for senere mestring og livskvalitet som voksen. Et åpent blikk gir mulighet til bedre og spissede tiltak.

– Hvilke tiltak håper du de foreslår?

– Jeg håper de foreslår tiltak som ikke er spesielt "øremerket" ett kjønn, eller som oppfatter kjønnskategoriene, men heller ser barn og ungdom som individer med mer eller mindre behov for innsats og tiltak uavhengig av deres kjønn, sier Kristinn Hegna.

 

Mandag 4. februar overleverer utvalget NOU 2019:3 Nye sjanser – betre læring, Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.