La oss anerkjenne lærerens rolle som klassebygger

Elevundersøkelsen avdekker at vi ikke har funnet gode tiltak for å motvirke at mobbing finner sted. At mobbing øker på alle skoletrinn, er bare trist – og en utvikling som ikke kan fortsette. Vi kan ikke lenger kun jobbe med mobbing som en ting utenfor faget og klassen. Vi må anerkjenne rollen læreren har som klassebygger. De har dette som en naturlig del av sin hverdag allerede, og dette må vi skape bevissthet rundt.

Skolenes landsforbund vil lovfeste sosialfaglig kompetanse i skolen for å bygge et bedre og bredere lag rundt eleven. Det må sikres godt utdannede ansatte i skolen som har tid til hvert barn. Fagfolk som kan se hele barnet, ikke bare delvise glimt. Det er på tide å dra med seg det som er positivt fra pandemien – små grupper. Klasser der læreren og ungdomsveilederen har tid til å se alle. Skape trygghet og et vi ved at alle skal ses og høres. Det er ikke nødvendig å utestenge og krenke andre for at eleven skal heve seg selv når hen er trygg på sin verdi i klasserommet og gruppa.

I flere tiår har vi jobbet for å minske mobbetallene i skolen. Det forskes på det, og skolene tar aktive grep for at alle elever skal føle seg sett og oppleve mestring. Likevel viser altså Elevundersøkelsen for 2022 at talmlene går opp på alle trinn. Vi håper de nye tallene er et uttrykk for at vi har nådd toppen når det gjelder mobbing.

Barnehagen og skolen er viktige arenaer for læring, men også for å etablere sosiale relasjoner og å utvikle selvfølelse og selvtillit. Likevel kan det se ut som nettopp pandemien og manglende rom for å bygge de sosiale relasjonene er en av grunnene for de økte mobbetallene. Ja, vi er inne i det første normalåret etter pandemien, og tallene er tydelige: Flere elever opplever mobbing og utrygghet på det stedet de tilbringer flest timer i løpet av en dag.

Les også: «Jeg er en skam for verden» - Mobbingens konsekvenser og skammens betydning

UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, sin nye definisjon på mobbing har endret fra individfokus i mobbingen, til gruppefokus. Det betyr at det er dynamikken i gruppen som utløser mobbingen. Fordi vi i klasserommene de siste tre årene har hatt søkelys på smittevern og enmeteren, mangler det gruppetilhørighet. For å motvirke mobbing og utrygghet, må elevene oppleve trygghet og tilhørighet i klasserommet. De må vite at de som er der vil deres beste.

Dersom elevene opplever utrygghet, kan resultatet bli at de trykker andre elever ned for å sikre sin plass i fellesskapet. Og dersom fellesskapet oppleves som utrygt, er det også lettere å ta til seg det som blir sagt med negativt fortegn. Elevene blir mindre hardføre.

På samme tid øker det med psykiske plager blant ungdommene. Det er kø i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og andelen skolevegrere øker. Når elevene ikke opplever mestring på noen områder, når de mister kontrollen over eget liv, faller beskyttelsen mot psykiske problemer bort. Presset fra de ulike områdene de ferdes i, skolen og sosiale medier for eksempel, oppleves som sterkere.

Vi trenger å forebygge mobbing gjennom målrettede tiltak. Og som kjent, ett av tiltakene er å bygge et «vi» i klasserommet. Gjennom å jobbe med fagene i klasserommene, og mellom elevene, forebygger vi best. Kjenner elevene på mestring, bidrar det til mindre negativt skolestress, mindre behov for å trykke ned andre og større trygghet i de sosiale settingene slik at de blir mer hardføre.

Husk: Elever skal glede seg til å gå på skolen – ikke grue seg. Alle former for mobbing må bekjempes!