Ikke glem adjunktene!

Det er mye frustrasjon blant Utdanningsforbundets medlemmer om at lærere ikke blir prioritert i lønnsforhandlinger, år etter år. En stemningsrapport fra årsmøtet i Utdanningsforbundet Bærum 18. mars viser at det er flere som føler seg oversett og glemt i Utdanningsforbundets lønnspolitikk.

Våre medlemmer sto på i lærerstreiken i fjor, og i Uniostreiken i 2021. Ingen er fornøyde med resultatene hittil, og mange er villige til å bli tatt ut i streik igjen om forbundet mener det er nødvendig.

I det siste har mange lokallag gjort et flott stykke arbeid rundt om i landet, og flere av landets kommuner og fylkeskommuner har svart ut KS med at lærere må prioriteres i mellomoppgjøret. Mange har presisert at det er de med lengst utdanning og ansiennitet som skal stå først i køen når lønnsmidler fordeles. I Bærum ble de med mastergrad nevnt spesielt. Det er vi glade for, fordi det er her det er størst forskjell mellom lønnsnivået i offentlig og privat sektor. Men den har sin bakside.

Utdanningsforbundet har stått i bresjen for at alle nyutdannede lærere skal ha mastergrad. Det gir status i yrket, og alle nyutdannede vinner lønnsmessig ved å starte på lønnsstigen som lektor. Det heier vi selvfølgelig på. Økt status og høyere lønnsinnplassering ved starten av karrieren er med på å løfte hele profesjonen.

Masterutdanningen kan være med på å rekruttere flere inn i profesjonen, men er ikke nødvendigvis med på å beholde de som allerede er der fra før. Nye lektorer kommer inn i skolen med en startlønn som overstiger mange erfarne adjunkter med flere års ansiennitet. De som blir ansatt nå, vil også få med seg all ansiennitet fra tidligere arbeid, noe som de som ble ansatt for noen år siden ikke fikk med. Da var det kun «relevant» arbeidserfaring som ga innplassering med noen års ansiennitet ved starten av lærerkarrieren.

Realiteten ute i skolen nå er at nyutdannede lektorer kommer inn med en startlønn som flere erfarne adjunkter kan se langt etter å oppnå. Samtidig er de ferske lærerne avhengige av veiledning og hjelp for å komme i gang fra nettopp de med lang erfaring i klasserommet.

Adjunkter med over 16 års erfaring som klasseleder, med individuell tilpasning, med å se hver enkelt elev, må veilede de som kommer proppfulle av teori og som møter en virkelighet som en mastergrad ikke har forberedt dem for å kunne takle. De som holder ut i de første årene som lærer, gjør det ofte fordi de har gode, erfarne kollegaer som gir dem støtte og hjelp på veien.

Når disse erfarne kollegaene opplever å få dårligere lønn enn de som kommer rett fra lærerutdanningsinstitusjonene, skurrer det litt. Og når ikke deres eget forbund ser ut til å verdsette praksiserfaringen, skurrer det mye.

Det er adjunkter, og adjunkter med tilleggsutdanning, som fremdeles er bærebjelken i den norske skolen. Det er adjunktene med bredde i utdanningen, som kan undervise i flere fag, og som har stått i klasserommet over tid, som trengs i skolen.

Denne problematikken er også til stede i yrkesfag på videregående skole. Det er helt avgjørende for yrkesutdanning at lærere på yrkesfag har kompetanse og erfaring fra det yrket de skal gi opplæring i. Yrkesfaglærere blir lønnet som adjunkt eller adjunkt med tillegg. For de alle fleste innebærer det å bli yrkesfaglærer en nedgang i lønn og ingen mulighet til lønnsvekst. De skal oppdatere seg faglig, og må kanskje ha nye sertifiseringer for å fremdeles være kvalifisert for å undervise i yrket. Disse gir ikke nødvendigvis lønnsøkning, og yrkesfaglærere sitter fast i adjunktlønnskoden.

Les også: Her er snittlønna til lærere i skole og barnehage

Utdanningsforbundet må jobbe for at adjunkter og adjunkter med tilleggsutdanning også har rett til lønnsøkning. Om ikke, mister vi enda flere lærere fra klasserommet i tiden som kommer. Skolene klarer ikke å oppfylle lovkravet om minstenorm for lærertetthet kun med lektorer. Vi klarer ikke å oppfylle vårt samfunnsmandat uten adjunktene med på laget. Nå må Utdanningsforbundet vise at en bred utdanning og lang erfaring fra klasserommet og verksted er like verdifull som en masterutdanning med fordypning i få fag, og forskningskompetanse.

«Ja takk, begge deler» må være en del av kravene fremover. Det løses ved å stille krav på utdanningslengde, og ikke kun for nivå. Skole-Norge trenger både bredde- og dybdekompetanse, og det skulle være rart om våre lønnskrav ikke gjenspeiler nettopp dette behovet.