Sofie Erichsen (foran), rektor Elisabeth Groven og Magnus Aasberg i bakgrunnen mener leksefri er en god løsning.
Sofie Erichsen (foran), rektor Elisabeth Groven og Magnus Aasberg i bakgrunnen mener leksefri er en god løsning.

Rektor oppfordrer flere skoler til å droppe leksene

Rektor Elisabeth Groven mener tiden er kommet for å kvitte seg med lekser. – Skal vi inkludere alle, og gi alle elever samme forutsetninger for læring, må opplæringen skje i skoletiden, sier hun.

Publisert

– Jeg visste det gikk an å drive like god skole uten hjemmearbeid. De som måtte overbevises var lærerne, de hadde så gode erfaringer med den praksisen de var vant til, sier Elisabeth Groven, rektor ved Dagali og Skurdalen oppvekstsenter i Hol kommune i Hallingdalen.

I tre og et halvt år har skolen vært leksefri. Initiativet kom opprinnelig fra foreldrene. De lurte på om det gikk an å drive en like god skole uten pålagt hjemmearbeid. Svaret ble til slutt ja, forteller Groven.

– Vi måtte gjøre et forarbeid i lærerkollegiet. Vi startet i litteraturen. Alt vi fant av undersøkelser pekte på at lekser ikke påvirker læring. Det er hjemmesituasjonen som er avgjørende. Så vi bestemte oss for å prøve.

Å være leksefri er nå en del av skolens satsing på et inkluderende læringsmiljø.

– Ved å droppe hjemmearbeidet sørget vi for at alle elevene får samme hjelp og oppfølging av lærerne og assistentene på skolen, i stedet for at det skal være opp til foreldrene. Jeg mener leksefri er et verktøy for sosial utjevning, sier Groven.

Les også: Politikerne trosser lærerne: Nå blir skolene i Moss leksefrie

Klarer seg godt faglig

Hun peker på flere andre positive følger leksefri har fått for skolen:

Ingen elever må oppleve å få dårlig samvittighet for at de har glemt bøker eller lekser lenger. Det er en stor fordel for barn som bor i delte hjem, mener Groven. Elevene oppgir dessuten at de trives med bedre tid på ettermiddager og kvelder. Og læringsresultatene har faktisk gått opp.

– Ettersom vi har så få elever kan vi ikke kalle det en tendens, men vi følger læringsresultatene nøye, påpeker rektoren.

Dagali og Skurdalen oppvekstsenter er en liten barneskole. Da de startet leksefri-prosjektet hadde de 21 elever. Nå teller de bare 13. Men når barna skal videre til ungdomsskolen møter de elever fra flere barneskoler i Hol kommune. Noen foresatte var litt betenkte på den overgangen når barna ikke hadde trening i hjemmearbeid.

– Men vi ser ingen grunn til bekymring, sier Groven.

– Elevene klarer seg godt faglig og det ser ut som rektoren ved ungdomsskolen ofte har plassert dem i klasser der lærerne praktiserer lite hjemmearbeid.

Leksefri er et verktøy for sosial utjevning

Elisabeth Groven, rektor

For å trygge lærere og alle foresatte på leksefri har de imidlertid innført det de kaller GRUFF, en forkortelse for grunnleggende ferdigheter. To ganger i uka, i cirka en time til sammen, jobber de med repeterende oppgaver tilknytta undervisningen de har hatt i norsk, matte og engelsk.

– Men skal jeg tippe forsvinner også GRUFF-timen snart, sier Groven.

Les også: Alta vil ha prøveordning med leksefri skole for 5. klasse

Mer tid til undervisningsopplegg

På grunn av sin satsing på leksefri er Skurdalen oppvekstsenter en av skolene som forskningsmiljøet ved Høyskolen på Vestlandet og NTNU følger tett. Skolen gjennomfører også en ekstra samtale i året, i tillegg til utviklingssamtalene hvert halvår, med både foresatte og elever.

Elisabeth Groven selv er ikke i tvil om at leksefri var rette veien å gå.

– Jeg mener dette er måten å ta inkluderende læringsmiljø og overordnet del av de nye læreplanene på alvor, sier hun.

– Blant foreldre som ønsker hjemmelekser er det ofte et argument at det er måten de vet hva barna deres lærer. Er ikke det et poeng?

– Vi deler masse om hva vi gjør på skolen via digitale plattformer, så det bør ikke være et problem. Dessuten, de foreldrene som argumenterer på denne måten er gjerne de som følger med uansett. De som ikke følger med, er ikke i denne kategorien.

– Hva sier lærerne dine nå, etter tre og et halvt år?

– De vil ikke tilbake til leksene. Gode lekser krever både for- og etterarbeid. Med leksefri kan lærerne heller bruke tiden på å planlegge gode undervisningsopplegg.

– Jobber for mye etter tradisjon

Det finnes lite forsknings om viser at lekser gir økt læring. Likevel har så mange som ni av ti norske skole pålagt hjemmearbeid. Rektor Elisabeth Groven tror det handler om at tradisjonene i skolen er så sterke.

– Skolen hadde tjent på å bli mer forskningsbaserte og informasjonsinnhentende. Vi jobber alt for mye etter tradisjon, sier hun.

– Vi har ingen god grunn til å fortsette med lekser, men vi tør ikke slutte med noe vi har gjort så lenge. Å endre en flere hundre års lang praksis, er tøft.

Hun sier hun har merket seg at det tok tid før rektorkolleger tok kontakt for å høre om satsingen ved Dagali og Skurdalen oppvekstsenter.

– Vi hadde holdt på i to år før jeg ble invitert til andre rektorer i dalen for å snakke om dette. Derimot har jeg fått flere henvendelser fra store byskoler, sier Groven.

Opplæring i skoletiden

– I Utdanningsnytt har vi skrevet om kommuner som ønsker å teste ut leksefrie skoler, men der ingen skoler vil være piloter. Hva tenker du om det?

– Det overrasker meg at så få vil. Jeg ser at skoler svarer at de heller vil være leksebevisste. Jeg blir usikker på hva de mener med det. Jeg håper ikke det betyr at de ikke allerede er seg bevisst hvilke lekser de gir.

Elisabeth Groven er selv blitt 65 år. Om noen år gir hun seg i rektorstolen, men hun vil fortsatt følge utviklingen av leksedebatten.

– Har vi lekser i skolen om ti år?

– Jeg håper rett og slett det ikke er anledning til det. Samfunnet vårt er så sammensatt at vi ikke kan fortsette med pålagt hjemmearbeid. Skal vi inkludere alle, og gi alle elever samme forutsetninger for læring, må opplæringen skje i skoletiden.

Powered by Labrador CMS