Dynamikken i hvert enkelt landsmøte er vanskelig å forutse, derfor er det så viktig å være godt forberedt og lytte til medlemmene og de tillitsvalgte, både i forkant av og under selve landsmøtet, sier Ragnhild Lied.

Siste landsmøte med gjengen

Mandag morgen åpner Utdanningsforbundets landsmøte på Lillestrøm. Det blir siste landsmøte for forbundets leder, Ragnhild Lied.

Publisert Sist oppdatert

– Er du i rute foran landsmøtet?

– Ja, jeg føler at både jeg og resten av organisasjonen er godt forberedt. Riktignok begynner mange å kjenne på spenningen, ikke minst jeg, men det er naturlig. Jeg hadde kanskje blitt mer nervøs hvis jeg ikke hadde følt noe stress nå i innspurtfasen. Det er slik det skal være, sier Lied.

14 år i sentralstyret

Ragnhild Lied har sittet i sentralstyret siden opprettelsen av Utdanningsforbundet i 2001. Før dette hadde hun fartstid i Lærerforbundet, både som lokalt tillitsvalgt og i fylkesstyret.

– På mandag skal du være med på ditt femte og foreløpig siste årsmøte. Forbereder du deg på samme måte som for tre år siden?

– Nei. Jeg har hatt tre ordinære landsmøter som sentralstyremedlem, og ett som nestleder. Nå som jeg er leder, er det annerledes. Jeg har aldri følt et så stort ansvar som foran dette landsmøtet. Det gjelder først og fremst de store, overordnede tingene, men iblant tar jeg meg også i å være opphengt i detaljer, noe jeg egentlig ikke skal være. Mange er involvert og gjør en fantastisk jobb, så jeg må minne meg på at jeg må slippe opp litt på kontrollbehovet og stole på staben, som gjør en fantastisk jobb. Jeg tror jeg greier det, men det kan sikkert andre vurdere bedre enn meg.

– Du har etter hvert fått med deg mange landsmøter. Kan du trekke fram saker som har brent seg fast hos deg?

– Jeg husker svært godt arbeidet med organisasjonsutviklingssaken under landsmøtet i 2006 i Loen i Sogn og Fjordane. Den gangen startet vi på mange måter et litt mer offensivt arbeid med å utvikle oss som organisasjon, ved å styrke tillitsmannsapparatet helt ned til arbeidsplassnivå, samtidig som vi skulle utvikle oss som en sterk profesjonsorganisasjon.

Hun husker også godt debatten på landsmøtet på Lillehammer i 2009.

– Da merket jeg hvor krevende det er å få til balansen mellom å ha helt framme det som er fagforeningens primæroppgaver; gode lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, og samtidig å ivareta og styrke posisjonen som en profesjon der man skal være opptatt av å utføre oppdraget man er gitt, på en best mulig måte. Flere delegater gav tydelig uttrykk for en forståelse av at dette kunne være motsetningsfylt og vanskelig å forene.

Profesjonsetisk råd

Blant de sakene det knytter seg størst spenning til, er opprettelsen av et profesjonsetisk råd.

– Det er i hvert fall én av de forberedte sakene det knytter seg stor spenning til. Vi må imidlertid huske at hvert landsmøte har sin dynamikk, i ettertid sett som en slags dramaturgi. Dynamikken i hvert enkelt landsmøte er vanskelig å forutse, derfor er det så viktig å være godt forberedt og lytte til medlemmene og de tillitsvalgte, både i forkant av og under selve landsmøtet.

– Ellers må vi være forberedt på at delegatene ønsker å spille ballen over på områder sentralstyret ikke har gitt stor oppmerksomhet. En sak jeg ser for meg kan bli viktig, er spørsmålet om forhandlingsmotpart for lærerne i skoleverket. Det er ikke forberedt noen egen landsmøtesak om dette, men vi må være forberedt på ta debatter som oppstår.

– Med så lang fartstid i Utdanningsforbundet og Lærerforbundet før det, har du vært vant til å fronte lærernes sak. I ditt nye verv som Unio-leder blir du nødt til å balansere lærernes ønsker mot behovene til andre yrkesgrupper, f.eks. sykepleiere, forskere og politi. Har du gjort deg tanker om dette?

– Jeg har sittet i Unio-styret i seks år, og før det tre år som varamedlem av styret, så jeg kjenner mange av diskusjonene og er godt kjent med Unios rolle når det gjelder å balansere dette. Hvert enkelt forbund i Unio har en stor grad av autonomi når det gjelder faglige spørsmål knyttet til sine egne medlemmer. Samtidig er det klart at jeg i startfasen er nødt til å sette meg nøye inn i de andre forbundenes utfordringer og prioriteringer, for å få en bedre forståelse av hvor de står, sier Lied.

Krevende

Hun sier at et landsmøte er krevende; det er en intens arbeidsperiode på fire døgn.

– Vi må ikke være så utslitt når vi kommer på landsmøtet at vi ikke har energi til å stå på der. Jeg har sagt til fylkesledere og sentralstyret: Bruk helga til å samle energi. Gå ut, få frisk luft! Vi skal være godt forberedt, men det er kanskje like viktig å ha energi og overskudd til å takle og bearbeide både motargumenter og støtteargumenter, avslutter Lied.

Powered by Labrador CMS