Store forskjeller i lærertetthet fra skole til skole

Det er store forskjeller på antall elever per lærer i den norske skolen. Her kan du sjekke din skole.

Publisert

 

Tallene som Utdanning har fått fra Utdanningsdirektoratet baseres på informasjon som skolene har rapportert inn via GSI (Grunnskolenes Informasjonssystem).

Gruppestørrelse ser på forholdet mellom lærere og elever, blir brukt som et mål på lærertetthet i skolen: elevtimer delt på lærertimer

Lav gruppestørrelse betyr få elever per lærer. Høy gruppestørrelse betyr mange elever per lærer.

 

GSI bruker to ulike mål på gruppestørrelse.

Gruppestørrelse 1 er forholdet mellom det totale antallet elevtimer og det totale antallet lærertimer, som gir et totalbilde av en skole eller en kommune. Landsgjennomsnittet for skoleåret 13/14 var 13,5.

Gruppestørrelse 2 er en bedre indikator for å uttrykke antall elever per lærer i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon i den ordinære undervisningen.
Landsgjennomsnittet for skoleåret 13/14 var 16,8.

Gjennomsnittstallene har endret seg svært lite de siste 10 årene.

 

Skoler som ikke er med på oversikten

En del skoler har fått verdien 0. De er ikke tatt med i denne oversikten.

Ifølge Utdanningsdirektoratet er det flere årsaken til dette. En årsak er at det ikke er registrert noen årstimer til ordinær undervisning på skolen, når timer til spesialundervisning, særskilt språkopplæring etc. er trukket fra.

 

 

Det er store forskjeller i lærertetthet mellom skoler som tilsynelatende har samme vilkår, ifølge en liste over lærertettheten ved samtlige skoler i landet som Utdanningsdirektoratet har utarbeidet for Utdanning.

Når vi ser på de 50 største kommunale skolene i landet, dreier det seg om skoler med 600 elever eller mer. Mange av dem ligger i tilknytning til en av de største byene i landet: Oslo, Bergen, Trondheim. Innenfor samme kommune ser vi at det er store forskjeller.

Det er to ulike beregningsmetoder og Utdanning har sett på det som kalles gruppestørrelse 2. Det er denne beregningen som best uttrykker antall elever per lærer "i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon i den ordinære undervisningen".

 

Høyt utdannete lærere

Nest største skole i vår oversikt er Marienlyst skole i Oslo med drøyt 830 elever. Skolen kommer nokså dårlig ut med 27,1 elever per lærer. (Se beregningsmetode i faktaboksen).

Rektor Knut Erik Brændvang sier til Utdanning at skolen har mange høyt utdannete og lærere med høyere lønn enn lærere ved andre skoler. Han sier dette betyr at de trolig ikke kan ansette så mange lærere som andre skoler hvor man ansetter lærere med lavere ansiennitet.

– Men jeg tror det kan være noen feilkilder i tallene, sier han.

– Jeg mistenker at det kan ligge unøyaktige tall til grunn eller at det kan være en feilregning. Vi får jo like mange kroner per elev som andre skoler i Oslo, så det er ingen grunn til at vi skal ha større grupper. Vi er dessuten er 1-10-skole og det slår litt dårligere ut, sier rektoren.

– Vi har 30 elever per lærer i hver klasse på ungdomstrinnet, og 25–28 elever per lærere på barnetrinnet, så det stemmer nok at vi har færre lærere per elev enn andre skoler, sier rektoren.

Til sammenlikning har Kjelsås skole, som ligger 5 kilometer lenger nordøst innenfor samme kommune, nesten like mange elever. Her er lærertettheten på 17,4.

 

Maks 20 elever per kontaktlærer

En annen skole som scorer veldig bra er Øreåsen barne- og ungdomsskole i Rygge kommune i Østfold med 760 elever. Her er lærertettheten på 13,8 elever per lærer.

Det er en fornøyd rektor som tar telefonen når Utdanning ringer.

– Først og fremst er jo dette gledelig, både for lærere og elever. Men jeg må innrømme at når det er hektiske dager kjennes det ikke som at situasjonen er slik. Vi trenger alle ressursene vi har i dag, sier Elisabeth Dyrhe til Utdanning.

– Hvordan har dere endt opp med en så god score?

– Det siste året har hatt en omfattende vridningsprosess i skole og PPT, og har redusert antall elever med vedtak om spesialundervisning og omfanget for dem som fortsatt har vedtak og vridd fokuset mye tydeligere mot tilpasset opplæring, sier Dyrhe.

Samtidig har skolen fått beholde ressursene, noe som rektoren sier er en forutsetning for å lykkes med en slik vridning.

– Skolen vår jobber med å integrere alle typer elever inn i ordinære klasser og grupper der det er mulig.

– Hva betyr god lærertetthet for elever og ansatte?

– Vi har flere kontaktlærer enn mange andre skoler fordi vi prioriterer høyt at kontaktlærerne ikke skal ha store grupper: maksimalt 20 elever. Vi mener dette gir god kvalitet for tilpasning av hver enkelt elev.

Skolen har også to av de statlige stillingene som de fikk fra Utdanningsdirektoratet fordi de hadde kombinasjonen lav lærertetthet og eksamensresultater under landsnittet. Disse to stillingene skal de ha i fire år.

– For ungdomsskolen er de stillingene viktig ettersom de gir bedre lærerdekning. Så har vi en halv stilling fra Ny giv, som ikke er tatt bort. I tillegg så har vi hatt en styrking av småtrinnet, sier rektoren.

 Les også: – Et overveldende antall studier viser ingen effekt av økt lærertetthet.

Les også: Svenske forskere mener elever i små klasser lærer mer.

– Bør ses på som en indikasjon

Utdanningsdirektoratet som har utarbeidet lista for Utdanning presiserer at begge målene på gruppestørrelse er heftet med usikkerhet fordi noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI.

I gruppestørrelse 2 er det også noen tall som estimeres ut i fra gjennomsnittet. For eksempel føres det ikke antall timer per trinn som elever har spesialundervisning i GSI.

– Gruppestørrelsene bør derfor sees som en indikasjon, og ikke som et absolutt mål, uttaler direktoratet.