KrF vil ikke bruke ordet «ultimatum» om å få på plass en lærernorm

Torsdag kom regjeringens forslag til statsbudsjett. Kristelig Folkepartis Hans Fredrik Grøvan mener budsjettet har en klar mangel: 800 millioner kroner for å få plass partiets krav om en lærernorm på maks 15 elever per lærer på 1.-4.-trinn, og opptil 20 elever per lærer på 5.-10-trinn.

• Alle våre saker fra statsbudsjettet finner du her

– Det er en topprioritering fra KrFs side å få på plass en lærernorm. Det er det viktigste for å gi en god tilpasset opplæring og redusere behovet for spesialundervisning. Det vil gi færre skoletapere og færre som faller ut av skolen. Vi har fått til mye i foregående periode med 1,3 milliarder kroner til 1700 nye lærerstillinger. Nå ser vi at vi mangler i underkant av en milliard, sier Grøvan til Utdanning i Stortingets vandrehall.

– Men er kravet om 800 millioner et ultimatum for å støtte budsjettforslaget?

– Vi bruker ikke ordet ultimatum, men at det er et av våre hovedkrav. Vi går inn i forhandlingene med det for øyet, og så vil vi ha noen resultater på dette området, sier Grøvan.

• Senterpartiet vil skrote avskiltingen av lærere

Vil ikke bruke den type språk

 – Men du forstår at norske lærere er spente på om KrF er villige til å felle regjeringen på grunn av spørsmålet om lærertetthet?

– Vi bruker ikke den type språk når vi snakker om forhandlingene. Da går vi inn og sier at dette er et hovedkrav for oss. Jeg har god tro på at vi skal få til mye på dette området. Dette handler om vår profil på skolepolitikk, og vi vet dette er tiltak som lærere tror på. Vi vil ha en skolepolitikk som er utformet nedenfra og opp, ikke ovenfra og ned, sier Grøvan.

– Hvor vil dere ta beløpet på 800 millioner kroner fra i budsjettet?

– Det må vi sette oss ned og se på. Det finnes mange typer grep en kan gjøre, både ved å øke inntektssiden eller gjøre andre omdisponeringer. Men så langt har vi ikke kommet ennå. Pengene skal i hvert fall ikke tas fra andre poster i skolesektoren, sier Grøvan.

Asheim: skjønner at KrF ønsker mer

Vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim (H) sier kravet fra KrF ikke er nytt.

– Det er derfor vi har 1,3 milliarder inne til flere lærere på de laveste trinnene allerede. Dette er et fast og tydelig krav fra Krf. De har fått gjennomslag for det før, men skal de få gjennomslag for det nå, må de si hvor de vil ta de midlene fra, sier Asheim.

– Vil det si at regjeringen ikke vil komme KrF i møte på dette?

– Det budsjettet vi har lagt frem, er det vi mener er det beste for Skole-Norge. Vi mener at en videreføring av 1,3 milliarder til økt lærertetthet er et betydelig løft, men så skjønner vi at KrF ønsker enda mer, sier Asheim.

– Men hvis KrFs støtte til statsbudsjettet står og faller på 800 millioner kroner for å få på plass lærernormen, hva gjør dere da?

– Dette skal vi forhandle om i Stortinget. Det betyr at vi legger frem et budsjett, så skal Stortinget forhandle seg imellom hvor smertegrensene går, sier Asheim.

Ap: foreslått 3.000 lærere

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Martin Henriksen, syns en av de største svakhetene i budsjettforslaget er at det ikke er gitt mer penger til enda flere lærere.

– Ap har foreslått 3000 flere lærere, og det er nok til å oppfylle både KrF og Sosialistisk Venstrepartis (SV) lærernorm, sier Henriksen.

– Vil dere øremerke midlene til å få til disse 3000 lærerne?

– Vi må komme tilbake til hvordan det helt konkret blir i budsjettet. Men vårt løfte om 3000 lærere skal ikke fisle bort i at kommunene kan bruke midlene på helt andre ting. Slik har det for eksempel gått med skolehelsetjenesten, der regjeringen ikke har lagt føringer på midlene, og der mye av midlene har gått til helt andre ting, sier Henriksen.

SV vil også ha en lærernorm, og SVs Mona Fagerås sier «vi må ha flere lærere i norsk skole».

– Jeg tror det kan bli en spennende høst i utdanningskomiteen, for vi kan komme til å få et nytt flertall for dette, sier Fagerås til Utdanning.

Senterpartiets Marit Strand sier hun «er opptatt av å diskutere lærernormen, men å sette et fast tak, slik KrF har gjort, må vi jobbe litt mer med».

– I vårt forrige alternative statsbudsjett har vi satt av mer penger til flere lærere i småskolen. Vi er glad for KrFs initiativ, og så håper vi å kunne utfordre regjeringen videre på det, sier Strand, som er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen.

– Beløpet øker nok litt, men ikke nok for KrF

Politisk kommentator i NRK, Lars Nehru Sand, sier at KrF fra talerstolen både virket interessert i å komme til en løsning med regjeringen, men også at kravet om 800 millioner kroner til flere lærere ble løftet frem som noe av det viktigste de skulle kjempe for.

– Da ligger det i sakens natur at man kan kommer til å øke beløpet til flere lærere litt, men ikke så mye som KrF vil, sier Nehru Sand.

– ­Og så vil KrF syns det er greit, til tross for at de ikke får så mye midler til flere lærere som de krever?

– De vil i hvert fall kunne si at budsjettet er blitt bedre med KrFs påvirkning, og det er vel det viktigste for dem å kunne si, sier Nehru Sand.

– Men er 800 millioner kroner urealistisk?

– Det høres mye ut i kraft av det regjeringen har foreslått. Men at beløpet ligger et sted mellom null og 800 millioner kroner, er naturlig å tenke seg, sier Nehru Sand.