Lærerstudentene er den studentgruppen som er minst fornøyd med kvaliteten på studiene. Ill.foto: Utdanning

Studenter på grunnskolelærerutdanningen minst fornøyd

Norske studenter er gjennomgående godt tilfreds med kvaliteten på studiene. Mest fornøyd er politistudentene, i motsatt ende av skalaen ligger lærerstudentene.

Publisert

Nestleder i Pedagogstudentene, Ruben Amble Hirsti, mener at utdanningsinstitusjonene må ta signalene på alvor.

– Pedagogstudentene mener det er viktig at institusjonene tar signalene om at studentene på 5-årig grunnskolelærerutdanning er minst fornøyd med studiene sine. Vi forventer at institusjonene tar ansvar, analyserer hva dette skyldes og arbeider for å bedre kvaliteten på studiene, sier Hirsti til Utdanning.

– Man må være oppmerksom på at Studiebarometeret kun har spurt andreårsstudentene. Det vil si at vi først til neste år vil få «dommen» fra studentene som har begynt på den nye femårige grunnskolelærerutdanningen.

 

Lite utvalg

Høsten 2017 ble grunnskolelærerutdanningen femårig, og de som er med i undersøkelsen, går på andre og femte året.

– Det er viktig å lære av tilbakemeldingene fra andreårstudentene, som går på pilotutdanninger for femårig grunnskolelærerutdanning. Vi er spent på hvordan tilbakemeldingene fra studentene blir til neste år, når vi får fullskala tilbakemeldinger fra studentene på den nye femårige grunnskolelærerutdanningen.

Vi mener det er verdt å merke seg at lærerstudenter flest har gode karakterer på godt over C i snitt. Vi mener at institusjonene må stille høyere faglige forventninger til oss som studenter.

 

Må bli bedre digitalt

De fleste studentene er tilfreds med utdanningene sine, men det er spesielt tre områder med forbedringspotensial: Veiledning, internasjonalisering og digitalisering.

Pedagogstudentene mener det er spesielt viktig at lærerstudentene får god profesjonsfaglig digital kompetanse gjennom studiene.

– Digitale ferdigheter er en av de grunnleggende kompetansene i skolen. Derfor mener vi det er et alvorlig signal at lærerstudenter flest i liten grad er enige i at digitale hjelpemidler brukes på en hensiktsmessig måte, sier Amble Hirsti.

– Vi mener det er et paradoks at de faglig ansatte på lærerutdanningene er blant de dårligste til å bruke digitale hjelpemidler for å involvere studentene i undervisningen.

– Som fremtidige lærere bør våre lærerutdannere være forbilder i undervisningen. Da må den digitale undervisningen være relevant og praksisnær, sier Amble Hirsti.

– Pedagogstudentene håper at lærerutdanningene tar tilbakemeldingene fra studentene på alvor. De må arbeide aktivt for å bedre den profesjonsfaglige digitale kompetansen i lærerutdanningene.

– Lærerutdanningene henger etter digitaliseringen i skolen, mener Amble Hirsti.  Som fremtidens lærere må vi stå i spydspissen for det digitale skiftet. Da er det viktig at lærerutdanningene er i front, avslutter hun. 

Undersøkelsen det nasjonale Studiebarometeret ble gjennomført for femte gang i 2017.

Powered by Labrador CMS