– Effekten av gode lærere blir styrket når flere ulike faggrupper jobber sammen rundt elevene. Den nye lærernormen kan potensielt svekke dette, Skolesjef Jørn Pedersen i Stavanger kommune. Arkivfoto: Utdanning
– Effekten av gode lærere blir styrket når flere ulike faggrupper jobber sammen rundt elevene. Den nye lærernormen kan potensielt svekke dette, Skolesjef Jørn Pedersen i Stavanger kommune. Arkivfoto: Utdanning

Skolesjefer advarer: Ny lærernorm gir mindre tverrfaglig arbeid i skolen

Flere skolesjefer advarer om at det kan bli færre ansatte med annen barnefaglig kompetanse i skolene når flere lærere skal inn.

Skolesjef Jørn Pedersen i Stavanger kommune er bekymret for at det blir mindre tverrfaglig arbeid i skolen når den nye lærenormen trer i kraft.

– Det ligger nok en fare i at skolene er nødt til å prioritere slik at det tverrfaglige arbeidet blir skadelidende. Å ha tilstrekkelig godt kvalifiserte lærere er selvsagt viktig for å forbedre læring, men tverrfaglighet har også en verdi. Både ergoterapeuter, barnevernspedagoger og annet barnefaglig og sosialfaglig kompetanse er verdifulle ressurser for læringsmiljøet, sier han.

Han mener effekten av gode lærere blir styrket når flere ulike faggrupper jobber sammen rundt elevene.

– Den nye lærernormen kan potensielt svekke dette, ved at det skjer ei omprioritering av lønnsmidler fra denne typen stillinger til flere lærerstillinger, sier Pedersen.

 

 

Viktig støtte for nyutdannede

Den bekymringen deler Camilla Trud Nereid, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune.

– Skolen trenger flere profesjoner enn lærere. Flere av skolene våre har fått til gode alternative læringsarenaer ved å ha tverrfaglig kompetanse rundt ungene. Reformen vil føre til en faglig vridning mot flere lærere og færre andre yrkesgrupper i skolen, og det er uheldig. Vi vet at mange lærere slutter etter kort tid i skolen. Spesielt for nyutdannede lærere kan det være en trygghet å vite at det er gode muligheter for å samarbeide med andre, blant annet når det gjelder vold og trusler mot ansatte, sier hun til Utdanning.

– Det flerfaglige rundt ungene er viktig, men nå fratas i praksis skolene denne handlingsfriheten, sier hun.

 

Omfordeling

Også i Kristiansand peker assisterende oppvekstsjef Svein Tore Kvernes på at det vil skje ei omfordeling innad i skolen. For Kristiansands del har den nye normen utløst 16,5 millioner ekstra i statlige midler. Det tilsvarer 25 nye stillinger. Likevel betyr ikke det at kommunen ansetter 25 nye lærere.

– Det skjer også en omfordeling av oppgaver ved noen skoler, for eksempel ved at arbeid organiseres annerledes enn før. Noen lærere skal for eksempel undervise mer enn de har gjort, og enkelte skoler må bruke mindre tidressusser på ledelse- og støttefunksjoner som for eksempel sosiallærer, kontaktlærer og koordinatorfunksjoner. Skolene har prioritert ulikt med hensyn til hvor mye ressurser de bruker på denne typen oppgaver, og det er ei utfordring at det må nedprioriteres på grunn av en ny norm. Ved enkelte skoler skjer det også ei omprioritering fra assistenter og fagarbeidere til flere lærere, sier han.

Skolene i Kristiansand er i full gang med tilsetting og rekruttering.

Klarer dere å ha alle lærerne på plass til august?

– Jeg har ikke oversikt over hele kommunen per i dag. Det er den enkelte skole som tilsetter, og vår jobb er å kontrollere at vi er innafor normen. Det skjer i forbindelse med GSI-rapporteringen i oktober, sier han og legger ikke skjul på at det er krevende å få et vedtak der premissene legges så seint som i mai.

– Men generelt kan jeg si at vi er heldig stilt i Kristiansand, med lærerutdanning i byen og god tilgang på kvalifiserte søkere.

 

Flest lærere

Undervisningssjef Tore Tverbakk i Bodø er ikke bekymret for at det skal bli mindre tverrfaglig arbeid i skolen på grunn av den nye normen.

– Vi mener det skal være flest lærere i skolen. Når det er sagt, har vi også fått inn andre yrkesgrupper, som helsesøstre, psykiske helserådgivere og miljøterapeuter i Bodø-skolene, sier han.

Heller ikke seksjonsleder Susanne Kaaløy i Bærum kommune i Akershus er bekymret over at skolene skal miste tverrfaglig kompetanse som følge av normen.

– Men vi er opptatt av hvordan vi skal få brukt ressursene best mulig. Vi trenger også annen kompetanse og andre ressurser enn lærere i skolen, sier hun til Utdanning.

 

Grøvan: – Lærerstillingene er fullfinansiert

Kristelig Folkepartis utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan mener normen ikke trenger å ramme tverrfaglig arbeid.

– Kan en utilsiktet konsekvens av den nye lærenormen være at det blir mindre tverrfaglig arbeid i skolen?

– Den nye lærernormen er fullfinansiert av staten. Det er ei forutsetning at kommunene bruker pengene de har fått øremerket tidlig innsats til nettopp dette formålet, sier Grøvan til Utdanning.

– Vi er selvsagt lydhøre når kommunene er bekymret for det tverrfaglige arbeidet. Jeg har også fått noen tilbakemeldinger om nettopp dette, sier han.

Han understreker at det skal være fullt mulig å gjennomføre den nye lærernormen uten at det behøver å bli færre ansatte i skolen med annen barnefaglig kompetanse.

– De statlige midlene gjør det mulig for kommunene å gjennomføre normen og tilsette flere lærere, uten å vri midler fra tverrfaglig arbeid og andre stillinger til lærerstillinger. Dermed bør ikke denne normen ramme tverrfaglig samarbeid i skolen, sier han.

– Skolene er nå i full gang med tilsettingsprosessene, men flere kommuner melder at det er en krevende prosess å få de nye lærerkreftene på plass til skolestart?

– Jeg har full forståelse for at det er utfordrende å rekruttere såpass mange lærere på såpass kort tid. Samtidig mente vi det var viktig å få reformen på plass til 1. august, sier han, og nevner kompetansetiltak ovenfor vikarer som et mulig rekrutteringstiltak.

– Det finnes også dispensasjonsregler som gir mulighet til midlertidig ansettelse av lærere uten pedagogisk utdanning, sier Grøvan.