«Første skoledag hvisket noen elever: 'Vær litt snill med han der, han sitter i rullestol'.»

«Men etter ti minutter var det glemt».
Morten Marius Skau, lærer

Morten Rulle ruler på skolen

Om ti år er målet at ingen skoler skal ha hindringer for funksjonshemmede. Skolen som lærer Morten Marius Skau jobber på, er der allerede.

Publisert Sist oppdatert

– Hva skjer med Morten hvis det begynner å brenne? Det tenkte jeg på første gang jeg møtte ham, sier Oscar (9).

Tredjeklassingen ved Holmen skole i Oslo hadde lært at om det brenner, vil heisene stå. Hva da med læreren i rullestol?

– Ned skal jeg komme meg. Det er mye verre å komme opp, forsikrer Morten Marius Skau.

Det å være rullestolbruker hindrer ikke 30-åringen i å drive med idrett på toppnivå, bli humorkonge på videoappen TikTok, eller være lærer i full jobb. Viktig for det siste er: En skoleledelse som er stolt av å ha en rullende lærer i staben, en skolebygning som er universelt utformet og en funksjonsassistent som bistår Morten med det praktiske.

Men disse betingelsene er ingen selvfølge.

Kart uten penger

Selv om likestillings- og diskrimineringsloven sier at alle offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten plikter å ha universell utforming, er mange norske skoler ikke bygd for alle.

Trapper uten ramper, tunge dører og mangel på heis fører til at både elever og lærere med funksjonsnedsettelser mange steder ikke kan bruke nærskolen.

Per i dag finnes det ingen total oversikt over hvor mange skoler dette gjelder. Men en kartlegging Norges Handikapforbund fikk utført i 2013, viste at åtte av ti skoler har for store barrierer for folk med funksjonsnedsettelser. En av årsakene er hva det vil koste å bygge om og tilrettelegge.

Elevene i 3B er synes Morten er både flink lærer og passe streng. De digger også at han er på landslaget i rullestolrugby og humorkonge på TikTok.
Elevene i 3B er synes Morten er både flink lærer og passe streng. De digger også at han er på landslaget i rullestolrugby og humorkonge på TikTok.

I 2018, lanserte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) «Veikart for universelt utformet nærskole 2030», et forslag til tiltak regjeringen kan iverksette for å gjøre alle grunnskoler universelt utformet innen 2030, og for at alle kommuner kartlegger sine skoler innen 2022.

Men veikartet er ikke politisk vedtatt. Ei heller finansiert.

Kjent i sosiale medier

Dørene til Holmen skole i Oslo åpnes med en knapp. Morten ruller inn på personalrommet, henter seg en kaffekopp som han legger i fanget og fyker i full fart mot uteområdet.

– Jeg grua meg litt til dere skulle komme, sier Morten på vei ut for å møte klassen sin.

– Dere er jo kommet for å møte han seriøse læreren.

For Morten er også kjent som @Mort1rulle i sosiale medier.

Morten er full av humor og ville påfunn og har en haug med følgere i sosiale medier.
Morten er full av humor og ville påfunn og har en haug med følgere i sosiale medier.

Filmsnuttene han deler på Snap og Instagram, er ville innfall som han enten filmer selv eller får en kompis, av og til også kjæresten, til å produsere. På kort tid er Morten blitt humorkonge på TikTok med 58.000 følgere.

Lærerjobben derimot, tar han fullstendig seriøst. – Kom igjen. Still opp! roper han.

Elevene kommer løpende over skoleplassen og hoppende ned fra amfiet. De går i samlet flokk til klasseromsdøren med plakaten: Her spirer og gror 3B.

– How are you today? spør Morten.

Engelsktimen har begynt, og han parkerer rullestolen foran den elektroniske tavla.

– Fine, thank you, svarer elevene.

Elevene skal sette ord på følelser i dag; engelske ord. Deretter går de gjennom barnerimet «Mary’s lamb», før de må finne stadig nye engelske verb til sangen «If you’re happy and you know it, shout hello».

«Verdens beste»

Før matematikktimen er det friminutt. Morten er en kjapp tur innom arbeidsrommet. Over pulten hans henger en tegning fra en elev. «Verdens beste lærer», står det. En kollega kikker opp.

– Er det nå vi skal ljuge og si at Morten er en hyggelig fyr og at det er helt uproblematisk å være lærer i rullestol, sier han.

Morten ler. Det samme gjør de andre lærerne på personalrommet.

– Jeg har verdens beste kolleger, sier Morten. Etter pausen blir elevene i 3B delt i grupper. Det er duket for matematikk-rebus i skolegården. Funksjonsassistenten som Morten har gjennom Nav, har for det meste holdt seg rolig bakerst i klasserommet. Nå hjelper han til med å organisere gruppene.

Elevene stormer ut til klatrestativet og klyver rundt på jakt etter rebusoppgavene. Mulige svar diskuteres og noteres. Morten ruller omkring og gjør seg tilgjengelig for spørsmål. Men oppgavene må elevene selv løse. Til slutt fyker alle tilbake til klasserommet med sine svar.

Brakk nakken i baklengs salto

– Morten er en veldig flink lærer og veldig grei, sier Ingri. – Han er akkurat passe streng, synes Balder.

Elevene i klasse 3B vet godt hvorfor Morten sitter i rullestol.

– Han skulle ta en backflip på trampoline og så landet han feil og brakk nakken, forklarer Oscar.

Da uhellet skjedde, var Morten bare 16 år. Han endte opp på Ullevål sykehus i Oslo. Skaden var så alvorlig at han i dag er lam fram brystet og ned. Det tok Morten flere år med hard trening på Cato-senteret i Son og på Sunnaas sykehus på Nesodden å bli så selvhjulpen som han er i dag.

– Selv om vi har hørt historien før, spør vi ofte Morten om å fortelle om ulykken og alt som skjedde etterpå. Vi kaller ham for Morten Rulle eller Morten Mygg, sier Oscar.

– Morten Mygg? spør Morten.

– Ja, fordi du suser så fort rundt omkring.

– Hender det at dere glemmer at Morten sitter i rullestol?

– Nei, det er helt umulig å glemme. Han ruller jo rundt i klassen hele tiden, er elevene enige om.

– Ingen hindringer på jobben

Sommeren 2019 kunne Morten holde opp diplomet fra Oslo Met – Storbyuniversitetet som bekreftet at han var ferdig utdannet lærer for 1. til 7. trinn.

– Jeg har alltid vært glad i å være sammen med barn og er onkel til mange. Derfor tenkte jeg at læreryrket ville passe meg bra. Jeg har ikke angret, sier han.

Til vanlig bruker han en manuell rullestol som ligner den Birgit Skarstein brukte i «Skal vi danse» på TV2. Stolen har lav vekt og manøvreres ved å skyve på drivringene på hver side av dekkene. Innendørs er den perfekt.

Ute på norsk vinterføre derimot er det ikke like enkelt.

– Jeg har en elektrisk rullestol i tillegg. Når vi om noen dager skal på skogstur, bruker jeg den, forteller Morten.

På spørsmål om det er noen fysiske hindringer på skolen, er svaret et klart nei. Holmen skole, der Morten jobber, sto ferdig i 2018 og er universelt utformet.

– Er det ingenting du savner?

– Det er litt trangt å komme seg rundt i klasserommet på grunn av noen hyller som ikke er i bruk. Men jeg vil ikke ommøblere et klasserom dersom kollegene mine er uenige, sier Morten.

En kjapp henvendelse til en kollega rydder imidlertid problemet av veien. Hun er enig med Morten i at hyllene er overflødige.

Litt trangt er det i klasserommet. Men Morten Mygg, som elevene kaller ham, klager ikke. Han suser rundt overalt.
Litt trangt er det i klasserommet. Men Morten Mygg, som elevene kaller ham, klager ikke. Han suser rundt overalt.

– Hva var grunnen til at du begynte på Holmen skole?

– Selvfølgelig er det bra at skolen har universell utforming. Men det som førte til at jeg sa ja til jobben, er at ledelsen ved denne skolen er helt super.

Han har fått garasjeplass i kjelleren, med heis som går rett opp. Det samme har han i leiligheten sin på Grünerløkka:

– Det gjør det selvsagt enkelt for meg å komme seg til og fra jobb, sier han.

Assistent gjennom Nav

Assistenten som følger ham i løpet av arbeidsdagen, gjør selve jobben lettere også. Ordningen innvilges via Nav til yrkesaktive med omfattende fysiske funksjonsnedsettelser for at de skal kunne være i ordinær jobb.

– For skolen er det to for prisen av én, sier Morten. Men assistenten underviser ikke.

I 2016 fikk 223 personer innvilget funksjonsassistent. I 2019 var tallet steget til 338 personer. Utgiftene Nav har, lå på 40 millioner kroner i 2016 og nærmere 68 millioner kroner i 2019.

Personer med omfattende fysiske funksjonsnedsettelser har i tillegg krav på brukerstyrt personlig assistanse (BPA) hjemme. Hvordan det kan arte seg, har Morten og komiker Robert Stoltenberg laget en video om for NRK Satiriks.

– Det var artig å lage film med ham, sier Morten. Det er blitt flere humorinnslag også, både på NRK og for Sunnaas-stiftelsen. Morten er dessuten på landslaget i rullestolrugby. Men han røper at det er blitt litt lite trening i det siste.

– Fagfornyelsen tar mye tid for meg som fersk lærer. Med nye læreplaner og vekt på dybdelæring er det store forventninger til hva vi lærere skal produsere av opplæringsmateriell selv. For en nyutdannet lærer som meg er det veldig tidkrevende, sier han.

– En krevende vei

Morten forteller at han er tatt godt imot av både lærere og elever.

– Første skoledag hvisket noen elever: «Vær litt snill med han der, han sitter i rullestol». Men etter ti minutter var det glemt, sier Morten og ler.

– Nå er det ingen som er forsiktige lenger.

– Hva er ditt råd til andre funksjonshemmede som vurderer læreryrket?

Selv trives jeg veldig godt som lærer. Jeg vil ikke fraråde andre å bli det. Det har likevel vært krevende å komme dit jeg er i dag. Ikke bare ble jeg lam etter ulykken. Skaden min er også omfattende. Det å gjennomføre en lang universitetsutdanning og deretter gå ut i full jobb er ikke noe man skal forvente at alle funksjonshemmede klarer. Men det er viktig å legge forholdene til rette, slik at de som har lyst til å ta utdanning og gå ut i jobb, skal lykkes, sier Morten.

Elevene klatrer høyt og lavt for å finne alle rebusoppgavene. Morten passer på at de finner og løser oppgavene selv.
Elevene klatrer høyt og lavt for å finne alle rebusoppgavene. Morten passer på at de finner og løser oppgavene selv.

Mener ombygging av skoler bør i gang straks

Funksjonshemmedes organisasjoner ba om 200 millioner kroner ekstra på statsbudsjettet til å gi eksisterende skolebygg universell utforming. Ingenting er satt av i budsjettforslaget.

– Det ser heller ikke ut til at 2021 blir året for likestilling av funksjonshemmede i Norge. Små bevilgninger på enkeltområder løser ikke problemene, sier leder i Norges Handikapforbund, Tove Linnea Brandvik.

Kartleggingen forskningsinstituttet International Research Institute of Stavanger (Iris) gjennomførte i 2013, viste at 77 prosent av norske grunnskoler har så store barrierer at de hindrer likeverdig bruk for personer med funksjonsnedsettelser.

I nybygg stiller byggeforskrifter krav til universell utforming, men ombygging av gamle er problemet. Vernehensyn kan dessuten gi fritak fra plikten om universell utforming. Det samme kan store kostnader ved tilrettelegging.

Brandvik ønsker seg flere historier som den Morten Marius Skaug forteller.

Som rullestolbruker, og tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, klarte hun å få stortingsbygningen tilrettelagt slik at hun fikk adgang på lik linje med andre folkevalgte.

– Når det gikk an, burde det også være mulig med universell utforming i skolen, sier hun.

Ordre fra øverste hold

I mars i år kritiserte FN Norge for ikke å oppfylle FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, blant annet kommunale forskjeller og manglende politisk oppfølging.

I april foreslo Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Unge funksjonshemmede og SAFO (Samarbeidsforbundet av funksjonshemmedes organisasjoner) en tiltakspakke for universell utforming av skolebygg.

De ba regjeringen bevilge 200 millioner kroner til kartlegging av status og planlegging av tiltak ved landets grunnskoler. Brukerorganisasjonene argumenterte med at det ville bidra positivt til økonomien i koronakrisen.

– Selv om vi fikk noen positive signaler fra partiene på Stortinget i vår, hjelper det lite når det ikke kommer penger over statsbudsjettet. Nå bringer vi igjen saken inn for de politiske representantene både i kommunal- og i utdannings- og forskningskomiteen, sier generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Lilly Ann Elvestad.

– Det burde være selvsagt at elever med funksjonsnedsettelser kan få gå på nærskolen sin, og at lærere har mulighet til å jobbe der uten at de hindres av byggenes fysiske utforming, sier hun.

Noe av utfordringen i dag, sier Elvestad, er at det er opp til den enkelte kommune hvorvidt de kartlegger status i sine skolebygg og hvordan de gjør det.

– Vi trenger en ordre fra øverste hold, og kommunene må få penger til å utføre, sier hun.

Utdanning har bedt om kommentar fra de aktuelle departementene, men har ikke fått svar.