Fremdeles er det fordelingen av pengene som er den store utfordringen, sier Unios forhandlingsleder Steffen Handal. Foto: Paal Svendsen
Fremdeles er det fordelingen av pengene som er den store utfordringen, sier Unios forhandlingsleder Steffen Handal. Foto: Paal Svendsen

Tariff-oppgjøret: «God progresjon, men fremdeles mye jobb som gjenstår»

«God progresjon, men fremdeles mye jobb som gjenstår». Det er gjennomgangstonen fra partene både i kommune og stat få dager før fristen går ut ved midnatt natt til søndag.

 

I lønnsoppgjøret i stat og kommune er fremdeles de største motsetningene mellom de ulike ansatteorganisasjonene.

Ingen vil foreløpig si om man tror partene kan klare å bli enige uten å involvere Riksmekleren.

 

Nytt trinn i stigen

I kommuneoppgjøret leverte KS sitt andre tilbud til partene onsdag.

Der kommer KS enkelte av kravene fra hovedsammenslutningene i møte. Blant annet kravet om at det skal innføres et nytt 16-årstrinn på ansiennitetsstigen. Men i kompensasjon vil de ha fjernet dagens ordning med et garantibeløp etter 20 års ansiennitet, et krav som er vanskelig å svelge for særlig LO kommune.

KS gir derimot tommelen opp for LO kommunes krav om høyere lønn for fagarbeiderstillinger med fagskoleutdanning.

Unios hovedkrav i år er at det innføres et eget lønnskapittel for høyskoleutdannende, noe som møter sterk motstand fra Fagforbundet.

KS imøtekommer heller ikke dette kravet i sitt siste tilbud. KS imøtekommer heller ikke kravet om å gi høyere lønn til for eksempel sykepleiere og barnehagelærere som har tatt en mastergrad.

– Tilbudet fra KS innfrir noen av våre krav, samtidig har det kommet inn en del svært krevende elementer. Fremdeles er det fordelingen av pengene som er den store utfordringen, sier Unios forhandlingsleder Steffen Handal til NTB.

 

Krever lokale oppgjør

I oppgjøret i staten har personaldirektør Gisle Norheim så langt rukket å komme med tre tilbud siden forhandlingene startet 12. april. Onsdag kom de fire hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, Unio Stat og Akademikerne Stat tilbake med sine svar.

Akademikerne har i sitt siste krav overlevert en tekst til en ny hovedtariffavtale som flytter hoveddelen av oppgjørene fra sentrale parter til de lokale etatene og virksomhetene.

Staten ønsker det samme, men møter kraftfull motstand fra særlig LO Stat. I sitt siste tilbud har staten derfor tonet ned kravet om at «hele den disponible økonomiske rammen skal avsettes til lokale forhandlinger». Dette igjen skuffer Akademikerne, som mener staten ikke går langt nok i å ta grep for å fornye avtalen.

– Vi er opptatt av at det må gjøres tilstrekkelige endringer i år, sier forhandlingsleder Anders Kvam til NTB.

Krever utvalg

LO Stat avviser å i det hele tatt diskutere endringer i forhandlingssystemet i årets oppgjør. De vil kun strekke seg til å diskutere endringer i et partssammensatt utvalg etter at oppgjøret er over.

Forhandlingsleder i YS Stat, Pål Arnesen, sier YS ser behov for fornying av avtalen og større pott til lokale forhandlinger, men at de ikke ønsker å gå like langt som Akademikerne. YS mener blant annet at forhandlingene om et generelt lønnstillegg til alle, fremdeles må tas sentralt.

Unio Stat sier de ønsker en omlegging av systemet, men ønsker som LO at det skal tas via et partssammensatt utvalg. Unio ønsker imidlertid allerede i år å fjerne taket i dagens lønnsspenn og rammer, og er der på linje med Akademikerne. Dette er imidlertid et krav LO Stat har avvist.

– Vi på arbeidstakersiden snakker med fire stemmer i dette oppgjøret, konstaterer Anders Kvam.

(©NTB)