Stengte skoler får negative konsekvenser for barn og unge, og det må blant annet lærere kompensere for.
Stengte skoler får negative konsekvenser for barn og unge, og det må blant annet lærere kompensere for.

Lærerne må kompensere for de negative konsekvensene av nedstengingene

Nedstengingen av skoler er tøff for elevene, og lærerne må trø til for å hjelpe. – Å kompensere for dette koster, advarer professor.

Publisert

– Det kommer til å koste å kompensere for de negative konsekvenser nedstengingene har for barn og unge, og her må myndighetene anerkjenne dette arbeidet når de legger «koronaregnskapet», sier Bente Heggem Kojan, professor ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU.

Ungdoms- og videregående skoler i Oslo stenger onsdag. I enkelte bydeler får også de eldste på barneskolene hjemmeundervisning.

– Jeg tror det er viktig at myndighetene er oppmerksomme på belastningen pandemien har hatt på ansatte i skole, barnehage og i ulike velferdstjenester, sier Kojan.

Skolestenging rammer ulikt

Professoren sier at skolestenging rammer dem som jobber med barn og unge hardt.

– Jeg har snakket med ansatte som er svært slitne, og har blant annet sett tall på høy sykmeldingsandel innad i barneverntjenestene, sier hun.

Skiftene mellom åpne og stengte skoler er også en belastning.

– Situasjonen er veldig uforutsigbar og det har etter hvert også blitt et spørsmål om hvor ofte endringer skjer, sier Kojan.

En kunnskapsgjennomgang om barns psykiske helse som Folkehelseinstituttet har gjort viser at de fleste barn taklet nedstenging av skole og barnehage greit, men at det er store forskjeller.

– Når det gjelder barnets hverdagsliv og trivsel, innebærer en nedstenging av skole at omsorgsmiljøet i familien vil spille en viktigere rolle. For barn og unge som har en vanskelig livssituasjon med omsorgssvikt i hjemmet, vil en nedstenging innebære en alvorlig risiko, forteller Kojan.

Dette gjelder i enda større grad barn og unge som ikke er i kontakt med hjelpeapparatet.

– Her har en alvorlig bekymring vært knyttet til barn som lever med vold i nære relasjoner, knyttet til at vold kan forekomme oftere og i mer alvorlige former, sier Kojan. Disse barna og ungdommene rammes ekstra av sosial nedstenging.

– Barna mister kontakt med trygge relasjoner i nettverket sitt gjennom at smitteverntiltakene også innebærer at vi alle lever mer sosialt distansert fra hverandre, sier Kojan.

Klarer ikke å kompensere for stengte skoler

– Å kompensere fullt ut for konsekvenser av nedstenging av samfunnet er vanskelig og urealistisk, sier Kojan.

Velferdstjenestene må være rustet til å imøtekomme de allerede eksisterende i tillegg til de ekstra behovene hos barn og unge som lever med en utsatthet.

– Det er nok langt vanskeligere å kompensere for konsekvensene en nedstenging av skoler og barnehager har for barna som lever med en uavdekket situasjon med omsorgssvikt. Samarbeidet mellom skoler og velferdstjenester er viktig, sier Kojan.

Professoren har ledet arbeidet med en kunnskapsgjennomgang av koronatiltakenes konsekvenser for tjenestetilbudet til sårbare barn og unge, et oppdrag som er gjennomført på vegne av Koronakommisjonen. Kommisjonen legger fram sin rapport 14.april.