– Kommunene har sviktet barn og familier med spesielle behov

Foreldre til barn med spesielle behov sier de ikke har fått tilbudet de trenger under korona-krisen. Handikappedes Barns Foreldreforening frykter at disse elevene også blir nedprioritert selv om skolene åpner igjen.

Publisert Sist oppdatert

– En alarmerende høy andel barn og familier får ikke den hjelpen de har behov for, sier leder i Handikappede Barns Foreldreforening (HBF), Elin Langdahl.

Hun forteller at foreningen har fått ekstremt mange telefoner fra fortvilte foreldre under pandemien.

Elin Langdahl, leder i HBF.
Elin Langdahl, leder i HBF.

– HBF opplevde en enorm økning i antall henvendelser da Norge stengte barnehagene og skolene. Dette er henvendelser fra fortvilte foreldre hvor tilbudene er blitt kraftig redusert eller forsvunnet helt. Foreldre har ikke visst hvor de skal henvende seg for å få nødvendig hjelp. Det har vært en svært krevende og belastende situasjon for mange familier, sier Langdahl.

Handikappede Barns Foreldreforening har spurt familier med barn med spesielle behov for å sjekke hva slags tilbud de har fått etter at skoler og barnehager stengte den 12. mars. Samtlige av de som har svart er foreldre til barn med vedtak om spesialpedagogikk.

Stor misnøye

Av de 549 som deltok i undersøkelsen svarer 488 at det er behov for spesialpedagogiske tiltak i forbindelse med hjemmesituasjonen under pandemien.

Men mindre enn 40 % av disse har fått et slikt tilbud.

Bare 10 % av de som har fått tilbud, mener opplegget i stor grad har fungert.

Det betyr at ca 85 % av de som har svart at det er behov for tiltak i hjemmesituasjonen, enten ikke har fått noe spesialpedagogisk tilbud, eller så har ikke tilbudet fungert.

Her kan du lese mer undersøkelsen. (ekstern lenke)

– Strenge tolkninger

HBF-leder Elin Langdahl mener mange kommuner har tolket retningslinjene fra myndighetene strengere enn nødvendig.

– I flere tilfeller ser vi at smittevernhensynet trumfer familiers muligheter til å få nødvendig avlastning. I undersøkelsen forteller mange at behovet for avlastning er like stort, om ikke større, under en slik situasjon som landet er i nå. Dette viser hvor sårbart systemet er, med tanke på det å respondere raskt mot familier med de største behovene for hjelp og tilrettelegging, sier hun.

– Tidlig i denne krisen så vi at den enkelte rektors tolkning av regelverket førte til ulike tilbud til barna med spesielle behov. Det at så mange familier nå opplever at barna deres ikke har fått det nødvendige spesialpedagogiske tilbudet, må være et klart signal til rektorene rundt om i landet om å kartlegge egne elever, for å se om deres elever har fått det nødvendige tilbudet.

– Kritisk

Langdahl får støtte hos Redd Barna. Seksjonsleder for Redd Barnas Norgesprogram, Thale Skybak, skriver i en e-post til Utdanningsnytt at barn og unge med funksjonsnedsettelser ikke får innfridd sin rett til utdanning.

– I tillegg ser vi at situasjonen forsterker utenforskap og isolasjon når barna ikke får delta i undervisningen på lik linje med andre barn, sier Skybak og legger til.

– Denne foreldreundersøkelsen bekrefter Redd Barnas bekymring for kommunenes manglende oppfølging av barn og unge med nedsatt funksjonsnedsettelse. Dette bekrefter også statusrapporten fra regjeringens koordineringsgruppe for barn som lever i sårbare livssituasjoner. Det er helt kritisk at de barna det gjelder får den oppfølgingen og støtten de har krav på.

Slik har de spurt

  • Utvalget er foreldre med barn med spesialpedagogiske behov i skole og barnehage.
  • Undersøkelsen er basert på et åpent spørreskjema, delt mellom medlemmer i HBF og andre brukerorganisasjoner, samt foreldre som har funnet hverandre i ulike selvhjelpsgrupper på Facebook.
  • Undersøkelsen fikk inn 549 svar fra hele landet, samlet inn i perioden 30. april – 6. mai.
  • Metodisk er dette ikke et vitenskapelig studie, men en kunnskapsinnhenting

Frykter ressurs-problemer

I kveld, torsdag, legger regjeringen frem planene for videre gjenåpningen av samfunnet, og skolene.

TV2 meldte tidligere i dag at trolig blir skolene åpnet for samtlige elever allerede fra neste uke.

Men Langdahl kjenner seg likevel ikke trygg på at det betyr at elever med vedtak om spesialpedagogikk er sikret tilbudet de har krav på, og har behov for.

– Mange rektorer har uttalt at de får store utfordringer, både når det kommer til plass og bemanning, når alle elevene skal tilbake i skolen. Det er en fare for at elevene med spesielle behov fortsatt ikke vil bli prioritert, og at en streng tolkning av smittevernreglene igjen vil trumfe deres behov, sier hun.

– Derfor er det så viktig at skolelederne kartlegger hvilket tilbud disse elevene har fått så langt, for å vite hva som må hentes inn, og hvordan de kan ivareta disse barns rett til opplæring.

Ber rektorene prioritere

Langdahl er redd korona-krisen har ført til at elever med spesielle behov er blitt hengende enda lenger etter, og at de vil ha store utfordringer med å komme tilbake.

– Mange av dem har ikke kunne bruke digitale plattformer på lik linje med andre, og har fått et dårligere tilbud i tiden som har vært nå. De brukte lang tid på å venne seg til en ny hverdag, og nå skal de bruke mye tid på å komme tilbake igjen til en vanlig skolehverdag, sier hun.

HBF-lederen håper skolelederne vet å be om mer midler, snarere enn å kutte i tilbudet til disse barna, dersom de ser at ressursene ikke strekker til. Og oppfordrer skoler og skoleeiere til å dele ideer til løsning med hverandre.

– Nå må skolene se på hvordan de kan organisere hverdagen for å kunne ivareta alle elevene, og de må prioritere å bruke fagkunnskapen de har tilgjengelig på de elevene som trenger det mest, sier Langdahl.

– Taper kampen om midler

Utdanningsnytt har tidligere omtalt hvordan lokallagsledere i Utdanningsforbundet frykter at tapte inntekter og merutgifter under korona-krisen vil bety at kommunene må kutte ytterligere ved skolene.

– Vi har allerede varslet at vi er redde for at en del skoler i Tromsø ikke kan drive etter opplæringsloven. Hva skjer når man taper enda mer penger? uttalte lokallagsleder i UDF Tromsø, Rune Bakkejord.

Dette er en bekymring Langdahl deler.

– Erfaringsmessig vet vi at alle overføringer som ikke er øremerket sjelden kommer barn med spesielle behov til gode, og det ofte kuttes i alle ikke-lovpålagte oppgaver i skolen først. Det er vi redd vil bli et enda større problem etter korona-krisen.