Matematikklærer Charlotte Amundsen Barbøl gjorde inntrykk på statsråd Henrik Asheim. Foto: Marianne Ruud
Matematikklærer Charlotte Amundsen Barbøl gjorde inntrykk på statsråd Henrik Asheim. Foto: Marianne Ruud

Matematikklæreren som imponerte Asheim risikerer avskilting

Metodene til lærer Charlotte Amundsen Barbøl gjorde inntrykk på statsråd Henrik Asheim. – Jeg kom inn på lærerutdanningen med 3 i matematikk og fyller ikke de nye kompetansekravene, røper hun.

Publisert

Da konstituert kunnskapsminister Henrik Asheim i dag besøkte elever på 2. trinn på Vigernes skole i Lillestrøm i Akershus, ble han interessert i Barbøls matematikkmetoder og elevens matematikkferdigheter.

Statsråden lyttet interessert da Charlotte Amundsen Barbøl fortalte om prosjektet «Utviklende opplæring i matematikk», en metode som ble innført i Russland allerede på 1980-tallet. Selv har hun interessert seg for metoden i fire år, tatt kurs i den, og praktisert på egen skole.

Opplegget som gir raskere progresjon blant elevene, har gitt gode resultater på Vigernes skole. Kunnskapsministeren lot seg imponere både av læringsmetoden og nivået på elevene på 2. trinn.

Men da Charlotte ble spurt om sin egen kompetanse, fikk den vikarierende ministeren en støkk.

– Selv var jeg en av dem som kom inn på lærerskolen med 3 i matematikk, røpet Charlotte.

(Artikkelen fortsetter under).

 

Kan bli avskiltet

Og det stopper ikke der. For Barbøl kan snart bli rammet av regjeringens omstridte lærerkrav, og dermed miste jobben. Bakgrunnen for det er innskjerpingen av kompetansekravene for dem som allerede jobber i skolen.

– Jeg er en av de mange allmennlærerne som regjeringen kan komme til å avskilte. For dersom jeg ikke gjennomfører videreutdanning i engelsk innen den fastsatte fristen, er jeg ikke lenger kvalifisert. Kravene gjelder selv om jeg aldri kommer til å undervise i engelsk, sier Barbøl til Utdanning.

Hun tok allmennlærerutdanning på Notodden i Telemark og har jobbet på Vigernes skole siden hun var nyutdannet i 1999.

Framfor å tvinge Barbøl på engelskkurs, mener hun det er en langt bedre idé at hun i hovedsak brukes til matematikkundervisning, mens en annen lærer med fordypning i engelsk kan påta seg engelskundervisningen. Den erfarne læreren ser det dessuten som en ulempe for de minste elevene dersom allmennlærerne forsvinner fra skolene landet rundt.

– De yngste har behov for en trygghet rundt læringssituasjonen og da bør det ikke være altfor mange faglærere ut og inn av klasserommet. Og hvis alle lærere kun skal ha fordypning i to fag, kan vi få en altfor rigid fordeling av timer på den enkelte skole. Det burde heller kreves at lærere – som hovedregel – har minimum 30 studiepoeng i de fagene de skal undervise i, sier Barbøl.

 

Kan bli flertall for en endring

Og matematikklæreren kan bli hørt. For etter at det nye Stortinget åpnet mandag, varslet stortingsrepresentant Marit Arnstad at det kan bli flertall for å fjerne bestemmelsen om at lærere med mange års erfaring skal avskiltes dersom de ikke videreutdanner seg innen fristen. For ifølge Arnstad har Senterpartiet støtte både fra Kristelig Folkeparti, SV og Arbeiderpartiet.

Helt sikkert er det imidlertid ikke. For Arbeiderpartiet har ennå ikke bestemt seg, får Utdanning opplyst fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Men de lover å behandle Senterpartiets forslag grundig.

– Jeg håper det nå blir flertall på Stortinget for å endre at kompetansekravene får tilbakevirkende kraft, sier Charlotte til Utdanning.

Heller ikke kravet om 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene synes hun er fornuftig. For hun er selv et bevis på at det er mulig å bli en dyktig matematikklærer på barnetrinnet uten å ha oppnådd karakteren 4 før inntak til lærerutdanningen.

– Kravet om 4 i matematikk vil føre til lavere rekruttering til læreryrket de nærmeste årene. Vi lærere har behov for flere kvalifiserte kolleger, ikke færre, slår Charlotte fast.

 

Asheim vil ikke fire på kompetansekravene

Men regjeringen er fortsatt for både kompetansekrav i fag og karakteren 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene. Asheim begrunner det med at det vil heve læreryrkets status.

– Det er spådd at regjeringen kan lide nederlag i Stortinget dersom Arbeiderpartiet skulle endre syn på kompetansekrav med tilbakevirkende kraft. Hvordan ser du på det?

– Jeg er fortsatt for at vi skal beholde de kompetansekravene som vi fikk flertall for på Stortinget. Og jeg mener også at vi bør beholde kravet om 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene. Regjeringen fikk gjennomslag for dette med støtte fra Venstre og Arbeiderpartiet. Jeg synes det er merkelig hvis Arbeiderpartiet nå plutselig har ombestemt seg lenge etter at vedtak er fattet. Men jeg kan jo ikke forskuttere hvilket utfall forslaget fra Senterpartiet kommer til å få, så vi får heller komme tilbake med en ny kommentar når forslaget er behandlet i Stortinget, sier Asheim.