Skal forske på barnehageansatte med mastergrad

Hvordan brukes egentlig kompetansen deres? Det skal nå forskere ved OsloMet finne ut.

Publisert Sist oppdatert

– Tidligere undersøkelser gir en indikasjon på at omtrent tjue prosent barnehagene som har ansatte med masterutdanning , men vi vet for lite om hvordan de jobber, hvilke oppgaver de har, hvilke betingelser de får og om utdanningen deres utgjør en forskjell i utviklingen av barnehagen, sier Olav Kasin.

Kasin er førstelektor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet. Sammen med forsker Lars Gulbrandsen og professor Solveig Østrem søker de svar på nettopp dette.

Les også: Kanvas tester ut nye stillinger som barnehagelektor

I den forbindelse har de fått støtte fra Utdanningsforbundet til å gjennomføre en landsomfattende spørreundersøkelse. Undersøkelsen er sendt ut til styrere i alle ordinære barnehager i Norge.

Olav Kasin, førstelektor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet.
Olav Kasin, førstelektor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet.

– Vi vet lite om denne ansattgruppa. Samtidig har regjeringen har en ambisjon om at antall barnehagelærere og styrere med masterutdanning i barnehagene skal øke frem mot 2030. Vi mener en slik satsing krever mer kunnskap om dagens situasjon når det gjelder barnehagelærere med masterutdanning, forklarer Kasin og legger til:

– Dessuten kan resultatene være interessante for den enkelte barnehage. Vi håper resultatene kan gi inspirasjon til hvordan man kan nyttiggjøre seg kompetansen til ansatte med masterutdanning.

Les også: Barnas beste må ha øverste prioritet i diskusjonen om barnehagekvalitet

Etterlyser kunnskap

I regjeringens strategi for barnehagekvalitet 2021-2030 "Barnehager mot 2030" heter det ganske riktig at «frem mot 2030 skal andelen barnehagelærere og styrere med mastergradsutdanning øke. Kompetanse på mastergradsnivå vil styrke barnehagenes arbeid med ledelse og kvalitetsutvikling».

Tanken er at det skal bidra til å styrke barnehagens pedagogiske arbeid.

«For å sikre at barnehagelærere med mastergrad blir i barnehagen, må eier og styrer legge til rette for at den spesialiserte kompetansen brukes aktivt i det profesjonelle fellesskapet og i det direkte arbeidet med barna», heter det i strategien som også vedkjenner at det trengs mer kunnskap om denne ansattgruppa.

Det samme etterlyser Pedagogstudentene (PS), Utdanningsforbundets studentorganisasjon. Leder i PS, Elise Håkull Klungtveit skrev nylig et innlegg i Utdanningsnytt om temaet.

Lønn for kompetanse

– Det tilbys masterutdanninger ved flere institusjoner, og flere er studenter ved disse. Hvordan samfunnet vårt nytter denne kompetansen, vet vi imidlertid lite om. Det er et mysterium, skriver Klungtveit.

Hun påpeker også at man vet for lite om hvorvidt masterutdanna barnehageansatte får lønn for kompetansen sin. Det er også et av spørsmålene som forskerkollegiet ved OsloMet vil spørre om.

– Vi vet lite om hvorvidt de med mastergrad får påskjønnelser eller ekstra lønn. Men for den enkelte vil jeg tro at lønn har en del å si for hvorvidt de går i gang med en mastergrad. Høyere lønn er en vanlig annerkjennelse av høyere kompetanse, sier Olav Kasin.

Spørreundersøkelsen pågår i februar måned. Resultatene legges frem til sommeren.

Powered by Labrador CMS