Bak rapporten «Kidza har rett» er det en redaksjonskomite bestående av unge mellom 13 og 17 år. Her representert ved Magnus Thun, som snakker i mikrofonen. Med seg har han (f.v.) Erle Harsvik, Hayden G. Mybostad, Iver Daaland Aase og Solrun Nyborg.
Bak rapporten «Kidza har rett» er det en redaksjonskomite bestående av unge mellom 13 og 17 år. Her representert ved Magnus Thun, som snakker i mikrofonen. Med seg har han (f.v.) Erle Harsvik, Hayden G. Mybostad, Iver Daaland Aase og Solrun Nyborg.

Kidza ble spurt: 8 av 10 vet om rettighetene sine

Hva vet barn om sine rettigheter? Barnas skyggerapport til FNs barnekomité har gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge dette. For barnehagebarn er det å leke og ha venner det viktigste.

Publisert

I begynnelsen av oktober skal Barneombudet og Forum for barnekonvensjonen presentere sine funn for barnekomitéen i Genève. Barn har i tillegg utarbeidet en skyggerapport som de skal presentere. Alle de tre rapportene ble lagt frem i dag.

 

Venner og trivsel

– Hva kan selv barn om sine rettigheter? Vi gjennomførte en undersøkelse for å kartlegge hva barn vet om sine rettigheter. Vet en ikke hvilke rettigheter en har, kan en heller ikke si ifra, forklarer Erle Harsvik, som er en av de sju barna som har vært med på å utarbeide rapporten; Kidza har rett.

Barn og unge fra barnehage til videregående opplæring ble spurt om noen hadde fortalt dem om barns rettigheter, 80 prosent svarte ja. Av de som svarte nei, hadde flere likevel god kjennskap til hvilke rettigheter som var viktige.

– For barn i barnehage var det å ha venner og noen å leke med viktig. I tillegg til å få være med på leken og at en var snille mot hverandre. De listet også opp familie og trygghet, men også le, leke og ha nok mat og drikke, forteller Magnus Thun.

 

Rett til skole

Blant de eldre barna var retten til skole øverst eller nest øverst både hos barna som gikk i 4. og 8. klasse og på videregående.

Retten til nok mat og drikke, ble også rangert høyt av alle tre gruppene. Men også punkter som retten til å bli hørt, ha ytringsfrihet og bli behandlet med respekt uavhengig av bakgrunn ble verdsatt.

– Vi er så heldige at vi skal til Genève og fortelle om rapporten vår, sier Magnus.

Rapporten oppfordrer til flere tiltak for at barn skal bli hørt, blant annet at alle kommuner oppretter ungdomsråd og at stemmerettsgrensen senkes til 16 år.

 

206 anbefalinger

Norge må levere rapporter til FNs barnekomité med jevne mellomrom. Slik overvåker komiteen at alle land oppfyller FNs barnekonvensjon. Norge leverte sin femte og sjette rapport i 2016, nå suppleres den med rapporter fra Barneombudet, Forum for barnekonvensjonen og en helt egen rapport fra barn og unge selv.

– Det er viktig at sivilt samfunn har muligheten til å gi FNs barnekomite kunnskap og informasjon om situasjonen for og ivaretakelsen av barns rettigheter i Norge. Norges egen rapport reflekterer i liten grad hvilke utfordringer barn og unge står overfor, sier Thale Skybak fra Redd Barna, som leder Forum for barnekonvensjonen.

I sin rapport kommer de med i alt 206 anbefalinger, alt fra hvordan en skal bedre forholdene til enslige mindreårige flykninger til hvordan en kan tilpasse kjønnsnormene vi i dag har til de barna som hverken føler seg som han eller henne.

 

Manglende rett til å bli hørt

Til tross for ulike metoder og synsvinkler, konkluderer de tre rapportene likt på de mest alvorlige bruddene på barns rettigheter. Særlig det at barn hverken blir hørt i individuelle saker eller på samfunnsnivå.

Norge bryter dermed barnekonvensjonens artikkel 12 om retten til å bli hørt, sier barneombudet.

- Gode løsninger er helt avhengig av at barn og unge selv blir hørt og får påvirke sakene. Dessverre skorter det på gjennomføringen av dette på mange områder – samfunnet går glipp av informasjon som ville ført til bedre beslutninger, og følgende kan i verste fall bli fatale for barnet det gjelder, sier barneombud Anne Lindboe.