Oslo Høyre vil gi elever én ekstra time i matematikk og naturfag

I 2007 inngikk Oslo kommune og staten en intensjonsavtale om et tiårig samarbeid for å bedre levekårene og miljøforholdene i Groruddalen. Avtalen gjaldt bydelene Grorud, Alna, Bjerke og Stovner. Ett av tiltakene var én time ekstra norsk og matematikk i uka for elever i grunnskolen. I 2016 ble satsingen evaluert.

– Evalueringsrapporten viste gode resultater for tiltaket. Men i 2017 valgte det sittende byrådet å kutte tiltaket. I vårt alternative budsjett, som legges fram mandag, har vi satt av midler til én ekstra time i matematikk og naturfag. Vi lover å bevilge ekstra midler til det, sier Oslo Høyres utdanningspolitiske talsperson Mehmet Kaan Inan.

Inan er opptatt av at elever som dropper ut av videregående skole ofte viser seg å ha for svake forkunnskaper i matematikk fra grunnskolen. Det er dette Oslo Høyre nå ønsker å gjøre noe med.

Tilbudet skal trappes opp

– Det vi vil, er å satse skikkelig på det som fungerer, nemlig god undervisning. Vi vet at mange av elevene som dropper ut av videregående skole, og de som synes ungdomsskolen er vanskelige år, sliter i fagene matematikk og naturfag, sier han.

Konkret går forslaget ut på at alle elever i grunnskolen skal få én time ekstra i matematikk og naturfag som kommer i tillegg til ordinær fag- og timefordeling. Tiltaket starter i to levekårsutsatte områder i Oslo og skal gradvis trappes opp.

– Vi ønsker å starte i Groruddalen, slik som i forrige områdesatsing. I tillegg tar vi med bydel Søndre Nordstrand. Deretter trappes skal ordningen trappes opp til å gjelde elever i grunnskolen i alle de seks levekårsutsatte bydelene i Oslo. Med bakgrunn i at evalueringen som kom i 2016 viste gode resultater, har vi fått dokumentasjon på at dette tiltaket har vært vellykket, sier han.

Les også: Høyre vil bruke 114 millioner på naturfag i ungdomsskolen

Fra frivillig til obligatorisk tilbud

I evalueringsrapporten fra 2016 heter det at tiltaket ga ekstra gode resultater for elever med innvandrerbakgrunn og norskfødte elever med innvandrerforeldre. I tillegg medførte tiltaket at færre elever fikk svake resultater på leseprøvene, står det i evalueringsrapporten.

– Det er ingenting vi ønsker mer enn at flere elever fullfører og består videregående skole, sier Inan.

Fra 2007-2017 ga Oslo kommune én ekstra time i norsk og matematikk per uke som en del av Groruddalssatsningen. Tiltaket kom på toppen av ordinær fag- og timefordeling, men kostnadene ble kompensert for skolene. Fra 2011-2017 var tilbudet obligatorisk for alle elever.

Budsjettforlik med Rødt

Denne uken ble det klart at byrådspartiene og Rødt har inngått budsjettforlik. Budsjettforliket innebærer blant at et foreslått kutt på 65 millioner til områdesatsingene ble reversert. Oslobudsjettet skal vedtas endelig av Oslo bystyre 7. desember.

Etter forrige tiårsperiode utarbeidet Oslo kommune en ny handlingsplan. Den nye områdesatsingen gjelder fra 2017 til 2026. «Oppvekst og utdanning» er ett av tre delprogrammer. I utdanningsprogrammet heter det: «Gjennom forbedring av tjenester skal flere i Groruddalen, Oslo indre øst og Oslo sør sikres god oppvekst og bestå videregående opplæring. Arbeidet skjer i samarbeid med staten.»

Store utfordringer i seks Oslo-bydeler

I den nye handlingsplanen skriver Oslo kommune om utfordringsbildet i grunnskolene og gjennomføringen i videregående skole i de seks mest levekårsutsatte bydelene i Oslo:

• Unge er mindre tilfreds med skolen enn unge i øvrige bydeler

• Overgang fra grunnskole til videregående skole er vanskelig for elever som gjør feilvalg eller har kunnskapshull

• Frafall i videregående opplæring er for mange ensbetydende med utenforskap

• Store forskjeller i fullføringsgrad mellom bydelene, men alle ligger under oslonivå til tross for positiv utvikling i senere år

• Til dels høye forekomster av mobbing på enkelte skoler, samt vold mot elever og ansatte på enkelte skoler
• Fallende motivasjon for skole med økt alder
  

• Høyt fravær, spesielt timefravær, ved enkelte ungdomstrinn

• På enkelte skoler er andelen minoritetsspråklige elever over 90 %. Skolene har ulik praksis i vedtak om særskilt norskopplæring. Andelen minoritetsspråklige elever med vedtak om særskilt norskopplæring, på alle trinn, varierer fra 21 til 87 prosent

• Stort omfang av spesialundervisning ved en del skoler

• Oslo har landets høyeste andel med ukjent status for oppfølgingstjenesten (OT), og andelen økte stort fra 2020-21, fra 36 til 48 prosent. For landet som helhet har 8 prosent ukjent status

Utdanningsnytt har spurt byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) hva hun mener om Oslo Høyres forslag, men ikke fått svar.