Hilde Afdal fra Høgskolen i Østfold sammen med Arne Jordet fra Høgskolen i Hedmark (t.h). De overrakte innspill til ny master i form av en plakat, til statssekretær Bjørn Haugstad. Foto: Marianne Ruud.
Hilde Afdal fra Høgskolen i Østfold sammen med Arne Jordet fra Høgskolen i Hedmark (t.h). De overrakte innspill til ny master i form av en plakat, til statssekretær Bjørn Haugstad. Foto: Marianne Ruud.

Statssekretær fikk protestskriv mot endringer i pedagogikkfaget

Da det ble kjent at Kunnskapsdepartementet ønsker å endre innholdet i pedagogikkfaget samt omdøpe det til profesjonsfag, ble det laget et opprop. Statssekretær Bjørn Haugstad mottok i dag 1666 underskrifter.

Publisert

– Ved å løfte studentenes pedagogikkfaglige arbeid til masternivå styrker regjeringen pedagogikkfaget i den nye lærerutdanningen, mener statssekretær Bjørn Haugstad.

Her er noen av høringssvarene Haugstad nå skal gjennomgå:

 

Utdanningsforbundet

«Pedagogikk skal være navnet på det gjennomgående pedagogikkfaget i grunnskolelærerutdanningene. Pedagogikkfaget må styrkes, det må utgjøre minimum 60 studiepoeng av studiet, og en egen RLE-modul på 15 studiepoeng må ikke innlemmes i faget.»

 

KS

«KS støtter rammeplanutvalgets forslag om at faget pedagogikk og elevkunnskap, betegnes «pedagogikk» og ikke «profesjonsfag». Begrunnelsen for dette er at alle fagene i lærerutdanningen skal være profesjonsrettet og at det kan gi feil signaler å kalle ett fag for profesjonsfag.»

 

Pedagogikkseksjonen ved Lærerutdanningen Campus Levanger ved Nord universitet

«Det som er enda mer problematisk med dette, er at man ved å ta bort pedagogikk som eget fag i lærerutdanningen nedtoner en viktig fagdisiplin gjennom å innlemme det som en del av det nye profesjonsfaget. (…) Pedagogikk er kjernefaget i lærerutdanningen, og vi mener at det er avgjørende at det får fortsette å være akkurat det.»

 

Pedagogikkseksjonen ved NTNU, Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

«Vår viktigste innvending er at forskriftene gir flere føringer som vil endre pedagogikkfagets rolle i utdanninga og dermed også egenarten til grunnskolelærerutdanninga ut over den tilsiktede endringa som skjer når utdanninga løftes opp på masternivå. (…) [Vi ber] om at fagets navn skal være ‘pedagogikk’.»

 

Høringssvar fra Samarbeidsforum for estetiske fag

«Profesjonsfaget fremstår som utydelig og utvannet og bidrar til en svekking av pedagogikkens plass i lærerutdanningene. Det er særlig føringene om at kunnskap om religion, livssyn og etikk skal utgjøre en modul tilsvarende 15 studiepoeng integrert i elevkunnskapsdelen av profesjonsfaget som bidrar til utydeliggjøring og utvanning av fagets innhold.»

 

RLE-seksjonen ved Høgskolen i Oslo og Akershus

«Vi støtter departementets endringsforslag for PEL-faget, og er positive til at 15 studiepoeng RLE inngår som en del av den generelle lærerkvalifiseringen.»

Men fra de tre lærerutdannerne som i dag møtte i Kunnskapsdepartementet fikk han motbør.

– Vi er enige om at lærerutdanningene skal styrkes gjennom å bli mastergradsutdanninger. Men det forslaget som Kunnskapsdepartementet nå har sendt på høring, vil ikke i tilstrekkelig grad ruste lærerne til å takle de komplekse menneskelige og faglige utfordringene lærerne møter, sa professor Arne Jordet ved Høgskolen i Hedmark.

Sammen med høgskolelektor Hege Knutsmoen fra Høgskolen i Hedmark og førsteamanuensis Hilde Wågsås Afdal fra Høgskolen i Østfold troppet Jordet i dag opp i Kunnskapsdepartementet med de 1666 underskriftene.

– Læreryrket er et menneskeyrke. Da blir det galt hvis lærerstudentene kun har mulighet til å fordype seg i fag og ikke i pedagogikk, understreket Jordet.

De er blant annet kritiske til at det i den framtidige lærerutdanningen ikke skal være mulig å ta mastergrad i pedagogikk, bare i skolefag.

- Elever må bli sett

Han mener Kunnskapsdepartementet bør legge vekt på lærerkollegiets samlede kompetanse.

Jordet la til at læreryrket består av tre komponenter; det faglige, ledelse og i tillegg det relasjonelle og emosjonelle.

– Hvert barn har behov for å bli sett og bekreftet. Lærernes skolefaglige kompetanse må derfor ikke gå på bekostning av den pedagogiske kompetansen, sa Jordet.

Han hevdet at dette er grundig dokumentert og forskningsbasert kunnskap.

Jordet ga klar beskjed om at lærerutdannere landet rundt mener forslaget fra Kunnskapsdepartementet innebærer at pedagogikkfaget svekkes.

«Opprop om pedagogikkens plass i fremtidens lærerutdanning» ble utformet etter en konferanse på Litteraturhuset i Oslo. 2. mars.

 

I tolvte time

– Dere kommer i tolvte time, men jeg er glad for at dere har kommet, sa Haugstad.

Fredag 1. april er høringsfrist for regjeringens forslag til utforming av nye femårige mastergradsutdanninger for lærere.

– Vi som har skrevet under på oppropet mener regjeringens forslag til ny femårig lærerutdanning svekker pedagogikkens rolle i norsk lærerutdanning, sa Jordet.

Han hevdet at pedagogikkens rolle som vitenskapsfag er i ferd med å svekkes.

Da Bjørn Haugstad kommenterte oppropet sa han:

– Vi mener oppriktig at det forslaget vi har lagt fram til høring vil gi en bedre og pedagogisk sterkere lærerutdanning enn den vi har i dag.

– Når vi sender noe ut på høring er det fordi vi ønsker innspill til våre forslag. Men selv om vi står inne for det vi har lagt fram på høring, så er vårt forslag ikke endelig. Vi vil nå bruke tid på å lese alle innspillene og så er målet å ende opp med en lærerutdanning som faglig sett er sterkere enn den vi har i dag, sa han.

Dette opplevde de tre lærerutdannerne som at døra er på gløtt.

 

Vil gjennomgå høringsuttalelsene

– Jeg oppfatter at det er enighet om at regjeringens forslag til nye femårige lærerutdanninger vil styrke også den pedagogiske siden av lærerutdanningen. Det vi er uenige om, er om pedagogikken styrkes godt nok. Dette vil vi nå gå nærmere inn i, sa Haugstad.

Afdal sa at lærerstudenter i framtiden må få mulighet til å ta mastergrader i for eksempel klasseledelse, forebyggende mobbearbeid eller inkluderende læringsmiljø.

Haugstad svarte: – Det som er helt sikkert, er at de framtidige lærerne ikke vil få mindre behov for kunnskap om den flerkulturelle skolen. Skolen vil heller ikke få mindre behov for spesialpedagogikk.

– Hva skjer videre med de innspillene Kunnskapsdepartementet nå har fått?

– Vi tar sikte på å gjennomgå høringsuttalelsene før sommeren, sier Haugstad til Utdanning.

Utdanningsinstitusjoner som ønsker å få godkjent de nye lærermasterne, må levere inn sine søknader til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) innen 15. september.

– Vi opplevde at statssekretæren lyttet til oss, oppsummerer Afdal, Jordet og Knutsmoen etter møtet.


 

Powered by Labrador CMS