Da brakkene på skolen ble ledige, så rektor en mulighet for å gi elevene en annerledes skolehverdag

Den gamle, gule bilen inne på brakkeverkstedet er uten skilter og full av høstløv. Passasjen rundt den er smal, men stor nok til at tiendeklassingene ved Gausdal ungdomsskole utenfor Lillehammer kan pusse felger, skifte dekk, lodde ledninger eller sjekke om ryggelysene fungerer.

Lærer Vegar Solbrå underviser i valgfaget praktisk håndverksfag, ett av ti valgfag elevene kan velge mellom i inneværende skoleår. Han låser opp døra til sidebygningen, som egentlig består av brakker.

– Det er ikke alle elever på ungdomstrinnet som møter i arbeidstøy og vernesko, sier Solbrå og peker på skoene til elevene.

Elevene Jørn Skarstad, Martin Bergseth Kolbu og Jonas Kiiveri er 15 år og går på 10. trinn. Dette er tre av elevene som har praktisk håndverksfag to timer i uka, et valgfag daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) fikk innført i 2019. Det å få holde på med noe praktisk i de to valgfagstimene betyr mye for trivselen på skolen, forteller elevene.

Inne på det lille verkstedet får elevene opplæring i sikkerhetsregler. De er like viktige som opplæringen i praktiske ferdigheter. For før elevene får krype inn under bilen for å skifte dekk, må de sjekke at jekken sitter. Så må det bygges opp under karosseriet, så ingen risikerer å skade seg.

– Har dere sjekket sikkerheten? spør Solbrå.

Elevene tar en runde rundt bilen, kontroller og nikker bekreftende. Så går de i gang med dekkskift. Solbrå har selv skaffet elevene den avskilta bilen som nå fungerer som læremiddel.

– Dette er ikke en bil som skal ut på veien igjen, så her er det lov å prøve og feile, sier han.

I tillegg til praktisk håndverksfag som valgfag har elevene to timer i uka med arbeidslivsfag.

– Vi liker å holde på med ting i verkstedet, sier Martin.

Les også: NHO vil ha skoleverksted på alle grunnskoler

Rask framgang

De tre elevene, som alle kan tenke seg et yrkesfag i videregående, trenger ikke mange instruksjoner fra læreren før de går i gang. De beveger seg kjapt rundt og henter riktig verktøy fra verktøykassa eller fra ett av verktøypanelene på veggen.

– Noe må de ha fått med seg, sier Solbrå spøkefullt.

Han er stolt av hvor selvstendige elevene er blitt bare i løpet av noen høstuker. Men så er han også en lærer som betyr mye for elevene sine. Det får vi klar beskjed om i det Solbrå tar en kjapp tur ut av døra, så elevene skal få snakke fritt.

I læreplanmålene for valgfaget står det at elevene skal velge verktøy og begrunne valget. De skal også bruke og vedlikeholde verktøyet på en trygg måte, og de skal holde orden og oversikt i arbeidet og på arbeidsplassen. Det mestrer de godt.

– Kan dere lodde disse ledningene og så sjekke om det er strøm til ryggelysene? spør Solbrå.

Det loddes, kobles og sjekkes. Strømtilførsel kontrolleres, lampen lyser, og elevene smiler fornøyd.

– Det er fint å jobbe med fag et annet sted enn i klasserommet, sier Jonas.

Kun en smakebit

Solbrå er realfagslærer og har tatt pedagogisk utdanning i voksen alder. På Gausdal ungdomsskole har han vært lærer siden 2015.

– Jeg har utdanning og praksis fra Forsvaret. Der drev jeg blant annet med vedlikehold av militære kjøretøy. Jeg er ikke mekaniker, men har skrudd på motorsykler og biler siden jeg var guttunge, så jeg sa ja til praktisk håndverksfag fordi jeg har interesse for det, sier Solbrå.

Han understreker at elevene kun skal lære seg å håndtere verktøy og utføre enkle praktiske arbeidsoppgaver. De skal ikke bli mekanikere, men får en forsmak på yrkesfag.

Elvene får også opplæring i førstehjelp. På spørsmål om hva de skal gjøre hvis de kommer først til et ulykkessted, kommer svaret raskt:

– Ringe 113, ta på gule vester, sikre ulykkesstedet, gi førstehjelp.

Jørn, Martin og Jonas bor alle på gård og er vant til å jobbe praktisk og fysisk. Men foreldrenes biler har de måttet holde seg unna. Da gir den avskilta bilen på skoleverkstedet fin trening.

Det er ikke bare praktiske oppgaver som utføres i verkstedet. På et flippover-stativ i hjørnet av rommet er det spor av flere regnestykker. Dekk-dimensjon og lufttrykk er tall som kan brukes.

– Kunne dere hatt flere teoretiske fag i verkstedet?

– Kanskje hvis vi hadde hatt større plass, sier Jonas.

Men de er mer usikre på om de ville fått med seg resten av klassen til å ha norsk, matematikk eller engelsk i verkstedet.

Mer må altså til for å skape en mer praktisk og variert skoledag for alle skolens elever, slik regjeringen håper på. Men Solbrå sier lærerne tar i bruk praktiske metoder i andre fag.

Les også: Med disse 9 punktene vil Høyre endre ungdomsskolen

Inspirert av Kristin Halvorsen

Rektor Bjørn Lykstad forteller at han hadde sans for tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsens (SV) idé om å gjøre ungdomsskolen mer praktisk og variert. Så da stortingsmeldingen «Motivasjon – mestring – muligheter» kom i 2011, satte han i gang. Men med nedgang i elevtallet skulle brakkene bort.

– Jeg ringte kommuneledelsen og fikk positiv tilbakemelding på å beholde dem. Så gikk vi i gang med å innrede dem til verksteder. Med årene har vi fått på plass mer verktøy og utstyr, og vi er blitt mer erfarne. Men med begrenset plass og personale kan vi ikke ta imot 30 elever der, sier han.

Lykstad underviser selv i arbeidslivsfaget. Han har lærerutdanning og ingen yrkesfaglig bakgrunn, men er god i og interessert i å jobbe med de praktiske fagene, skryter kollegene.

Rektor låser opp porten til verkstedet og gjør seg klar til å ta imot elevene. Her inne finnes det maskiner, utstyr og verktøy som krever både kyndighet i håndtering og kunnskap om sikkerhetsrutiner. Rutinene har elevene fått grundig innføring i.

– Kravene til helse, miljø og sikkerhet skal følges, selv om elevene er skolens ansvar og ikke i et arbeidsforhold, forklarer Lykstad.

Olabil-produksjon

Denne formiddagen skal det bygges olabiler. De 15 elevene, både jenter og gutter, deler seg i tre grupper. Bjørn Lykstad går kjapt igjennom dagens arbeidsoppgaver. Tegninger er laget, arbeidet planlagt, og nå skal det freses, slipes og pusses. Elevene setter i gang og mens hip-hop-musikken lyder fra høyttalerne i hjørnet, holdes arbeidstempo og arbeidsglede oppe.

Skiftende regjeringer har forsøkt å gjøre ungdomsskolen mer praktisk, men ikke lykkes helt. Ifølge Elevundersøkelsen er fortsatt elevenes motivasjon dalende på ungdomstrinnet. Det var det Lykstad og lærerne ville gjøre noe med. Han ønsket reelle endringer, særlig for elever som har planer om å velge yrkesfag.

Rådgiver Aud Jorunn Hagesveen sier at rektor har vært en ildsjel fra første dag, og at de praktiske fagene neppe ville vært mulig å tilby i en hektisk skolehverdag, uten rektor som pådriver.

– Jeg har sett veldig tydelig gjennom disse årene hvor viktige de praktiske fagene er for elevens motivasjon og for skolemiljøet. For meg har det også blitt lettere å ha samtaler med elevene om hva de ønsker å velge videre. Det å få prøve seg på praktiske oppgaver gjør det litt lettere for noen 15- eller 16-åringer å ta et valg, sier hun.

Tett kontakt

Gausdal ungdomsskole har god kontakt med de videregående skolene i Innlandet og vet hva de kan tilby. Invitasjon til besøksdager i videregående med omvisning, samt to dager utprøving på valgte utdanningsprogram kan også hjelpe elever å finne ut av hva de har lyst til. Men tilbudet de videregående skolene har, er ikke alltid forutsigbart.

– Plutselig får vi beskjed om at et program elever har tenkt å velge, står i fare for å bli nedlagt grunnet budsjettkutt. Da må eleven enten velge noe annet eller kanskje flytte hjemmefra, sier rådgiver Aud Jorunn Hagesveen.

Rektor Lykstad er opptatt av at skolen må ha budsjettmidler til å opprettholde et bredt spekter av tilbud.

– Grunnskolen er blitt for teoretisk for mange elever. Vi ville endre på det da vi bestemte oss for å tilby arbeidslivsfaget i 2011. Erfaringene så langt er veldig gode. Vi merker at to timer i uka med praktiske oppgaver i verkstedet motiverer elevene. Det smitter også over på andre fag.

I tillegg blir elever bedre forberedt til videregående opplæring. Rektor mener praktiske fag og ferdigheter kan være nyttig å tilegne seg for flere enn dem som vil bli fagarbeidere.

– Olabilene og trebenkene elevene har laget, har vekket nysgjerrigheten til elever og foreldre. Dermed har arbeidslivsfaget fått elever som er interessert i yrkesfag og studieforberedende, sier Aud Jorunn Hagesveen.

Arbeidslivsfag er dermed blitt noe mer enn et sted å være for elever som sliter med teoretiske fag. Det er heller ikke et oppsamlingssted for elever med atferdsproblemer. Hagesveen og Lykstad mener det er viktig for å lykkes.

– Må jeg ha en alvorlig samtale med en elev, står det i alle fall en full kopp med kakao på bordet. Jeg har alltid tenkt at det meste går bedre med omsorg og kjærlighet, sier Lykstad.

– Rektors holdning til elevene er en nøkkelfaktor for skolemiljøet her, sier Hagesveen.

Matlaging Arbeidslivfag er også for elever som ikke vil på verksted. Noen har matlaging på skolekjøkkenet.

– Elever har mange talenter, og det er vårt ansvar å bidra til at de får mulighet til å bruke flere sider av seg selv. Vi har sett at de praktiske fagene både gir læring og betyr noe for skolemiljøet, sier Lykstad.

Bjørn Lykstad mener fagfornyelsen gir rom og muligheter, men at det ikke kommer av seg selv.

– Vi har ingen ekstra budsjettmidler. Men i stedet for å tilsette assistenter har jeg brukt penger på å ruste opp verkstedene. Det har betydning for innholdet i arbeidslivsfaget og for praktisk håndverksfag. Her får elever litt andre mestringsarenaer. Det har fungert bra, sier han.

– Er dere bekymret for at elever skal skade seg?

– Vi tar selvsagt sikkerhet på alvor. Men av til er vi kanskje for overbeskyttende og viser ikke elevene nok tillit. Da jeg var guttunge, var jeg mye hos bestemor. Før jeg hadde lært meg å gå, satte hun meg på fillerya, ga meg en kniv og en pinne og lot meg få spikke. Selvsagt hendte det at jeg skar meg i fingeren. Da løftet hun meg opp, tok på meg en plasterlapp, satte meg ned på fillerya igjen og lot meg få spikke videre, forteller han.

Lykstad har sett at elever på ungdomstrinnet kan langt mer enn de får vist fram i klasserommet.

– Får de god opplæring og trygge rammer rundt det de holder på med, bidrar de.

Rektor låser opp en dør i første etasje i hovedbygningen og viser fram de halvferdige kontorene som snart er pusset opp til helsesykepleier.

– Denne døren er blitt stengt av og tettet. Det fikset elevene, sier Lykstad og peker.

Her både mures, pusses, males og fikses det med god bistand fra rektor. Her utdannes både handymen og -kvinner.

Les også: Øivind (14) er skoleflink og skolelei

Skolebesøk på videregående

Det er åpen dag på Lillehammer videregående skole, avdeling nord.

Lærer Stein Dahl viser noen av elevene fra Gausdal ungdomsskole rundt på skolens verksted.

Her finnes større og mer avanserte maskiner enn på ungdomsskolen, men Dahl er ikke redd for å la ungdomstrinnselevene få slippe til. Dahl er vant med å få elever fra Gausdal ungdomsskole, og han vet at de har oppøvd et godt håndlag allerede.

Derfor spør han om noen har lyst til å frese en gjenstand i metall. Elevene som er på åpen dag, går fram en etter en og får prøve seg.

Dahl passer på, litt på avstand, men han ser raskt at dette er elever han gjerne vil ha.

Ungdomstrinnselevene flokker seg også rundt en av motorsyklene inne på verkstedet. De føler seg hjemme her, og mange av dem tror de kommer til å søke seg hit til programmet industri og teknologi til neste skoleår.

Elevene får prøve seg på å lage ting i dag. Lærer Stein Dahl viser fram en liten hammer en elev har laget og sier det er populært å kunne ta med seg en liten ting hjem.

Nytte av praktisk undervisning

I kantina treffer vi seks av elevene som gikk på Gausdal ungdomsskole forrige skoleår. Stian Kristoffer Brenden, Mathias Kval Hagemoen, Magnus Sørsveen, Aasmund Kval Hagemoen og Martin Sønstehage benker seg rundt bordet.

Denne formiddagen har de hatt besøk av tiendeklasseringer fra sin tidligere ungdomsskole på åpen dag. De har fortalt om skolehverdagen på videregående og vist fram hva de gjør i verkstedet.

– For oss har det vært veldig viktig å kunne gjøre noe praktisk mens vi gikk på ungdomstrinnet. Vi har alle hatt arbeidslivsfag med rektor på brakka, forklarer Stian.

– Det er ikke sikkert jeg ville fortsatt på videregående hvis jeg ikke hadde fått muligheten til å ha noen timer praktiske fag på ungdomsskolen, sier Magnus.

Bortsett fra Stian, som går på programmet for bygg og anlegg, har alle de andre valgt industri og teknologi første året på videregående. Elevene har allerede begynt å tenke på valg av yrkeskarriere.

Stian har tenkt å ta fagbrev i et av bygg- og anleggsfagene, Mathias vil bli anleggsmaskinfører, Magnus vil bli lastebilmekaniker, Martin vil bli lastebilsjåfør, Johan vil bli lastebilsjåfør og Aasmund vil bli anleggsmaskinfører.

– Alle våre elever får læreplass hvis de ønsker det, møter opp og jobber med fagene, sier lærer Stein Dahl.