Tre partier ber regjeringen beholde lærerspesialistene
Torsdag er det høring i Stortinget om lærerspesialistordningen. Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti ber regjeringen foreslå nye karriereveier for lærere bygget på dagens ordning. De vil ha budsjettmidlene på plass igjen.
Publisert
Sist oppdatert
Representantforslaget er levert av stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner (H), Margret Hagerup (H), Kari-Anne Jønnes (H), Guri Melby (V), Abid Raja (V) og Kjell Ingolf Ropstad (Krf).
Lærerspesialistordningen ble innført av Erna Solbergs regjering i 2015 og den er evaluert av NIFU. Sluttrapporten ble publisert i desember 2021.
De seks stortingsrepresentantene ber regjeringen foreslå en ordning for karriereveier for lærere i skolen som bygger på lærerspesialistordningen, og som kan videreføres fra høsten 2022. De ber også om at regjeringen kommer med et forslag til finansiering i revidert nasjonalbudsjett for 2022.
Den forrige regjeringens mål om at alle skoler skal få en lærerspesialist i begynneropplæring, ber de om at videreføres. Samtidig skriver de at ordningen må forankres hos partene i skolesektoren.
Les også: Lærerspesialistordningen kommer i spill igjen med ny regjering
Kritikk mot å kutte over natta
I forslaget vises det til at regjeringens budsjettkutt har møtt en rekke kritiske røster.
«Både lærerspesialistene selv, lærerspesialistutdanningene og partene i skolesektoren har reagert. Norsk lektorlag og Skolelederforbundet har støttet ordningen, og leder av Utdanningsforbundet, Steffen Handal, har uttalt at det er uklokt å kutte budsjettmidlene til ordningen, og at det å fjerne ordningen over natta skaper uforutsigbarhet for alle involverte og en økonomisk svekkelse av sektoren.»
Forslagsstillerne peker på at ved å fjerne lærerspesialistordningen fullt og helt fra neste skoleår, så vil flere tusen lærere oppleve at en attraktiv ordning faller bort, og elevene vil gå glipp av viktig utviklings- og kvalitetshevingsarbeid i skolen.
Det haster derfor med et tydelig signal om at en ny ordning kommer på plass fra høsten 2022. Samtidig er det viktig å anerkjenne behovet for å kontinuerlig forbedre eksisterende ordninger. Evalueringene av ordningen gir et godt grunnlag for å gjøre dette, skriver representantene.
Opp i stortinget i mars
Stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand (Sp) er saksordfører. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 1. mars.
Slik argumenterer stortingsrepresentantene for å beholde lærerspesialistene: «Barn skal glede seg til å gå på skolen. Da må skolen være en arena for mestring, ikke for nederlag. Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes mestring og læringsglede, og derfor prioriterte regjeringen Solberg kompetanseheving og nye karriereveier for lærere høyt. Dette har vært en viktig satsing for å gjøre skolen til en attraktiv arbeidsplass, styrke arbeidet med tidlig innsats og heve kvaliteten på undervisningen. Karriereveien som lærerspesialist skal være rettet mot å oppleve mulighet for utvikling i undervisningsstillinger og ikke mot rekruttering til administrative stillinger.»
Regjeringen Solbergs mål var 3000 lærerspesialister i løpet av skoleåret 2022-2023 og at alle skoler skulle ha tilgang til en lærerspesialist i begynneropplæringen innen 2023.
Det er i dag lærerspesialister innen realfag, norsk med særlig vekt på lese- og skriveopplæring, praktiske- og estetiske fag, begynneropplæring på 1.-4. trinn, yrkesfag, profesjonsfaglig digital kompetanse, opplæring av minoritetsspråklige elever, engelsk og 2. fremmedspråk, veiledning, spesialpedagogikk og lærerutdanning.
Regjeringen vil ha en ny ordning
Evalueringen fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at ordningen oppleves som positiv både av skoleledere og av lærerspesialistene selv. I tillegg viser forskerne til at holdningen i kollegiet er blitt mer positiv enn da de laget sin første evalueringsrapport. Men forskerne skriver også om at ordningen har mange problematiske sider.
Les også: Blandet syn på lærerspesialist som faglig karrierevei
Fra lærerorganisasjonenes side har det helt siden starten vært et ønske om å bidra til utformingen, samt å få lærerspesialistordningen inn i tarifflønnssystemet. Det ble avvist av Solberg-regjeringen.
Forsker Marte Lorentzen fant ut at lærerspesialistene utfører funksjonen sin i det skjulte.
I Hurdalsplattformen har regjeringen varslet at de vil «leggje til rette for fleire karrierevegar i skulen og erstatte lærarspesialistordninga med ei partsforankra ordning som gir lærarar betre tid til utviklingsarbeid, og som styrkjer profesjonsfellesskapa i skulen».
I regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet ble regjeringen Solbergs forslag til opptrapping av ordningen stanset og i budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti gikk regjeringen med på å fjerne tilskuddene til lærerspesialister i skolen fullt og helt fra skoleåret 2022-2023.
De stanser også opptak til spesialistutdanningen fra høsten 2022.
