Læreres kroppsspråk

Illustrasjon: Egil Nyhus
Illustrasjon: Egil Nyhus

– Mange elever får ikke et eneste blikk fra læreren

Lærerne sier at kroppsspråk har betydning, men kun halvparten er seg bevisst sitt eget kroppsspråk. 1 av 5 lærere har himlet med øynene når elever satt urolig eller ikke så ut til å følge med.

Publisert Sist oppdatert

Førstelektor Liv Anne Fossbråten ved Høgskolen i Østfold har fartet rundt og observert 100 klasserom for å se på kroppsspråket til lærere. I tillegg til å observere har hun også intervjuet lærerne.

– Det som forundret meg mest, var hvor lite bevisst lærerne var på blikkontakt. I løpet av en skoletime var det mange elever som ikke fikk et eneste blikk fra læreren, sier forskeren til Utdanning.

Vi treffer Fossbråten på campus i Halden, der hun underviser kommende pedagoger i drama ved Avdeling for lærerutdanning.

Lærerne i studien var ikke på forhånd informert om at det var kroppsspråket deres som skulle observeres, men de ble spurt i etterkant om det var greit at Fossbråten brukte sine funn.

– Alle lærerne stilte opp, forteller forskeren, som har brukt to år på datainnhentingen.

Etter å ha observert lærere i 100 klasserom kan Liv Anne Fossbråten dokumentere at én av fire lærere ler av elever som svarer feil eller sitter urolig. Foto: Hans Hovland Løvlien
Etter å ha observert lærere i 100 klasserom kan Liv Anne Fossbråten dokumentere at én av fire lærere ler av elever som svarer feil eller sitter urolig. Foto: Hans Hovland Løvlien

Trenger mer bevissthet

I Halden treffer vi også barnehagelærerne Ida Syversen og Kristine Dahlstrøm. Sistnevnte er nettopp ferdig med utdanningen sin, mens Syversen ble ferdigutdannet for 12 år siden.

– Tenker dere på deres eget kroppsspråk når dere er på jobb?

– Ja, det vil jeg si. Vi er blant annet flinke til å sitte ned på kne eller på en stol, sånn at vi ikke står over barna og snakker ned til dem. I barnehagen snakker vi også mye om hvilke signaler vi sender ut, sier Syversen.

– Lærte dere om kroppsspråk under studiet?

– Noe, men jeg skulle gjerne hatt mer, sier hun.

Dahlstrøm har tatt drama mens hun studerte for å få en enda bedre forståelse for det nonverbale språket.

– Det er veldig viktig å tenke over hvordan en opptrer. Hvis en sier noe, og kroppen viser noe annet, blir andre utrygge på deg, sier Dahlstrøm.

Dobbeltkommunikasjon

Læreres kroppsspråk

Dette er hovedsaken i Utdanning nr. 13/2016

  • 6 prosent av lærerne himlet med øynene og lo av elevers gale svar.
  • 21 prosent gjorde det samme når elever satt urolig eller ikke så ut til å følge med.
  • 87 prosent av lærerne overså én eller flere ganger i løpet av skoletimen elever som rakk opp hånda og ba om hjelp til å løse en oppgave.
  • I 70 prosent av tilfellene der læreren lovte «Jeg kommer til deg etterpå», kom ikke læreren tilbake til vedkommende elev.
  • 43 prosent av lærerne viste små nikk og smil mot én eller to enkeltelever gjentatte ganger i løpet av skoletimen, mens andre ikke fikk noe blikk direkte rettet mot seg.
  • 50 prosent er bevisst sitt eget kroppsspråk.

Kilde: Lærerens kroppsspråk, førstelektor Liv Anne Fossbråten

Både barnehagelærerne og forskeren er enige om at det er uheldig å si én ting og uttrykke noe annet med kropp og mimikk.

– Det er lett å gjøre det hvis en blir sint eller redd, og prøver å skjule det. Hvis hele kroppen din og stemmeleiet viser at du er sint, hjelper det ikke at du sier noe annet, sier Fossbråten.

– Er det lov å bli sint?

– Ja, det må være lov. Når barn gjør noe ulovlig eller farlig, må det sies ifra på en tydelig måte, men det beste er jo om man kun blir litt strengere og tydeligere i stemmen, forklarer Fossbråten.

Barnehagelæreren er enig i det og fremhever at de også klarer å være profesjonelle når de må si ifra og at det er viktig for dem at barnet forstår hvorfor de reagerer i ulike situasjoner. Syversen har også en annen effektiv måte å markere at hun mener alvor og demonstrerer hvordan hun legger ned stemmen et hakk og snakker med litt lavere stemme.

– Datteren min pleier å si at hun ikke liker den stemmen, og at jeg godt kan bli sint i stedet, sier Syversen og ler lurt.

Begge de to barnehagelærerne tenker på sitt eget kroppsspråk, men at det er viktig å bli minnet om hvor vesentlig kroppsspråk er.

– En leser jo mye av hvordan et barn ter seg også. Vi er flinke til å observere, og det mener jeg også er viktig, sier Dahlstrøm.

Mimikk og fakter er en del av det nonverbale språket og kan brukes for å forsterke budskapet.

– Det bør komme naturlig, men vi kan gjerne ta frem litt av italieneren i oss hvis det føles greit.

(Artikkelen fortsetter under videoen).

Ikke på timeplanen

Lærerutdanner og forsker Fossbråten synes det er altfor lite om kroppsspråk under utdanninga av kommende lærere.

– Det er litt mer på barnehagelærerutdanningen enn på lærerutdanningen, men det skulle vært langt mer fokus på det, synes hun.

Kun fem prosent av deltakerne i studien husket at de hadde lært om kroppsspråk i løpet av lærerutdanningen sin.

– Mine funn viser jo at det er for lite vekt på det nonverbale språket i løpet av utdanningen av lærere.

– Hva var det som overrasket deg mest?

– Jeg må jo si at det var nedslående å se hvor mange elever som i løpet av en skoletime ikke fikk ett eneste blikk fra læreren sin.

Hele 87 prosent av lærerne overså én eller flere av elevene som rakk opp hånda og ba om hjelp.

– Med å overse mener jeg her at læreren virkelig ikke legger merke til eleven eller elevene, ikke de tilfellene der elever ble sett på og deretter ble sittende og vente på at læreren senere skulle vende tilbake til dem når det ble tid til det.

Kristine Dahlstrøm viser frem hvordan hun ville ha oppført seg viss hun ikke vil høre på Ida Syversen (t.v.). Foto: Hans Hovland Løvlien
Kristine Dahlstrøm viser frem hvordan hun ville ha oppført seg viss hun ikke vil høre på Ida Syversen (t.v.). Foto: Hans Hovland Løvlien

Å speile en annen

Forskeren har utdannelse innen teatervitenskap og blant annet erfaring innen skuespillerkunst og regi. Hun har siden 1994 undervist kommende lærere i blant annet kommunikasjon og kroppsspråk.

– Et triks en kan lære seg, er å bruke sitt eget kroppsspråk til å speile den en snakker med. Ofte smiler vi tilbake når noen smiler til oss, men vi kan også herme faktene. Det må likevel ikke være så tydelig at den andre merker det, forklarer Fossbråten.

Hun forteller at hun bruker det bevisst i enkelte situasjoner.

– Det får den andre til å føle seg vel. Bare prøv! En kan også øve seg foran et helfigurspeil, eller bli filmet. Det vil gjøre en mer bevisst på sitt eget kroppsspråk.

Hun understreker at det var mange flinke lærere med i undersøkelsen.

– Jeg tror ikke det er vond vilje blant dem som ubevisst gjør ting som kan tolkes negativt, sier Fossbråten.

Lite bevissthet

Når lærerne som hadde blitt observert, ble spurt om de trodde kroppsspråk hadde stor, middels eller liten betydning for kommunikasjon mellom mennesker, svarte 99 prosent at det har stor betydning. Bare én prosent mente det hadde middels betydning.

Ikke alltid en vil ha klem, men finner seg i det. Foto: Hans Hovland Løvlien
Ikke alltid en vil ha klem, men finner seg i det. Foto: Hans Hovland Løvlien

– Har kroppsstørrelse og stemmeleie noe å si for om man blir hørt i undervisningssituasjonene?

– Det vil nok være en fordel å ha en mørk og tydelig stemme, men en kan trene på å bruke kroppsspråket på en slik måte at man utstråler trygghet.

– Hva hvis en er nervøs?

– Da må en tenke seg sikrere, det går an. Hvis du tror at dette takler du og står med et åpent kroppsspråk, vil du klare det. Men det er noe en må øve på.

– Hva er det verste du vet?

– Det verste jeg hører, er litt anstrengt høy kvinnestemme. Det er slitsomt for alle, både for dem som hører på og den som snakker, sier Fossbråten.

Stemmefinneren

En som har forsket på stemmer, er Jorid Løvbakk, som er logoped ved Stadped Sør-Øst i Oslo.

Løvbakk har forsket på prestestemmer, og hun fant ut at mer enn én av fire prester slet med utslitt eller anstrengt stemme.

– Det er grunn til å tro at det er likedan for lærere. Jeg vil tro at i alle yrkene der en benytter stemmen mye, finnes personer som sliter med det som på fagspråket heter fonasteni. Kvinners stemmer er dessuten mer utsatt enn mennenes anatomisk sett, sier Løvbakk til Utdanning.

Det er mange faktorer som påvirker stemmen, og lærere bør tenke på at de ofte har stemmen som arbeidsredskap, understreker hun.

– Stemmen er vårt følelsesmessige barometer. Den er et organ som er følsomt for hvordan den enkelte har det. Hvis man stresser, sover dårlig, engster seg og lignende, spiller dette inn på stemmen, forteller Jorid Løvbakk, som har jobbet innen profesjonen siden 1995.

Til daglig er de to barnehagelærerne Ida Syversen og Kristine Dahlstrøm gode venner, og de har ingen problemer med å vise hvordan man best oppnår kontakt med hverandre, i motsetning til situasjonen i bildet under. Foto: Hans Hovland Løvlien
Til daglig er de to barnehagelærerne Ida Syversen og Kristine Dahlstrøm gode venner, og de har ingen problemer med å vise hvordan man best oppnår kontakt med hverandre, i motsetning til situasjonen i bildet under. Foto: Hans Hovland Løvlien

Ikke nok logopeder

– Å stå i et klasserom, ofte time etter time, er belastende. Jeg vil anta at en del lærere bruker stemmen mer i løpet av en dag enn en skuespiller, som har tre års stemmetrening i sin utdannelse, sier Løvbakk.

Logopeden er forundret over at ikke lærere får mer opplæring i stemmebruk og kroppsspråk i løpet av lærerutdanningen sin.

– Det finnes ikke nok logopeder i Norge til at vi kan lære dem å bruke stemmen riktig og ikke belaste den for mye, men det finnes en del øvelser en kan lære seg. Akkurat som skuespilleren som skal på scenen, bør en lærer varme opp stemmen med enkle øvelser. I tillegg er det bra om en lærer seg å bruke den naturlige stemmen sin.

– Hva er den naturlige stemmen?

– Forsøk å slappe av i kroppen og si et naturlig, avspent «hmmmm». Da finner man ofte et naturlig og avspent stemmeleie. Prøv deg frem, og finn det stemmeleiet som føles best for deg.

Det aller første en bør lære seg, er å slappe av i magen og bruke kraften i magen til å legge lyd på stemmen.

– Der gjør nok mange feil. De holder inn magen, men da bruker en bare øverste del av lungene, og stemmen og pusten blir anstrengt. Noen snakker også med et for høyt stemmeleie. Det er veldig belastende å snakke for lyst. Stå godt, slipp pusten til og la det bli naturlig, forklarer Løvbakk.

Brister i gråt

Til Løvbakk blir det henvist en del som har mistet stemmen helt, også lærere.

– Årlig har vi lærere innom som har blitt rammet av fonasteni (stemmetretthet). De kan være så hardt rammet at de ikke klarer å snakke eller bare må hviske. De blir alltid undersøkt av øre-nese-hals-spesialist for å fastslå at det ikke er noe annet som gjør at de sliter med å snakke. De kan ha så vondt at de beskriver det som en skjærende smerte når de forsøker å snakke. For noen kan dette være en tilstand som bare opptrer i klasserommet.

Illustrasjon: Egil Nyhus
Illustrasjon: Egil Nyhus

– Hvorfor det?

– De bruker stemmen mye hver dag, og det er i seg selv belastende. Dersom de i tillegg spenner seg når de skal snakke, kan stemmen bli anstrengt og slitsom å bruke, blant annet på grunn av et for lyst stemmeleie. Når vi da hjelper dem til å finne tilbake til stemmen sin, blir de forundret.

– Hvordan reagerer de?

– Noen blir så glade at de begynner å gråte. De skjønner jo ikke at det er mulig å finne igjen stemmen med enkle og effektive øvelser. De har jo trodd at de har slitt ut stemmen sin. Det kan bli så alvorlig at de ikke klarer å snakke på flere måneder, forklarer stemmefinneren.

De som blir henvist til Statped, kan komme til behandling over flere dager og bo der på internat.

Slutt å si ja

Et kjennetegn ved mange av dem som blir henvist til Løvbakk, er at de er ja-mennesker.

– Det er ofte de som skal rekke alt og er superforberedte til timene sine. I tillegg tar de på seg masse på fritiden. Det er ikke noe galt i å være flink, men en kan da stå i fare for å bli sliten, og det kan gå ut over stemmen.

– Må inn på timeplanen

Kroppsspråk må bli en del av pensum på lærerutdanningen, mener Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet.

Nestleder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Bjørn Roberg, er selv ferdigutdannet lærer. Han kan ikke huske at han noen gang hadde undervisning om det nonverbale språket i løpet av sin lærerutdanning.

– Når jeg ser denne undersøkelsen, blir jeg skremt over hvor lite bevisst lærerne er sitt eget kroppsspråk. Det er helt klart at dette bør inn i opplæringen av kommende lærere, både på selve utdanningen, men også når en er ute i praksis, sier Roberg til Utdanning.

Han synes det er oppsiktsvekkende at seks prosent av lærerne ler og himler med øynene når elevene svarer feil.

– Latterliggjøring blir så feil, dette er virkelig ikke bra.

– Hva overrasket deg mest?

– At bare halvparten av lærerne var bevisst sitt eget kroppsspråk, og at kun fem prosent hadde hatt noen form for undervisning i kroppsspråk i løpet av utdanningen sin.

– Hvis du tenker tilbake på dine egne erfaringer som elev og student: Hva var det viktigste for deg når vi tenker på det nonverbale språket?

– Jeg kan ikke komme på at jeg noen gang ble utsatt for himling med øynene og lignende, men det som var viktig for meg, var å bli sett på en god måte.

– Nesten alle var enige i at det nonverbale språket er viktig. Da må det på timeplanen i løpet av lærerutdanningen.

– Kroppsspråk har betydning for læring

Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet mener det er opplagt at dårlig eller avvisende kroppsspråk har betydning for elevers læring.

– Rammeplanen for lærerutdanningen styrer ikke i detalj hvordan en lærer skal opptre, men det er opplagt at dårlig eller avvisende kroppsspråket har betydning for elevenes læring. Derfor er også både formidling, læringsmiljø og klasseledelse en viktig del av lærerutdanningen. Det er lærerutdanningene som må sørge for at oppmerksomhet om kroppsspråk blir formidlet til studentene, slik at studentene skal bli bevisst på sitt eget kroppsspråk. Tilbakemeldinger fra praksislærere og veiledere om kroppsspråk er selvfølgelig også viktig.

– Vi er opptatt av at lærere skal legge ny forskning til grunn og bruke det bevisst i utviklingen av seg selv som lærer. Derfor er det viktig at både lærerstudenter og lærere får tilgang til ny forskning som kan gjøre dem oppmerksom på funn som kan si noe om deres arbeidshverdag.

Powered by Labrador CMS