Sander (12) har skolevegring, men var like før skolene stengte i mars, var han fullt tilbake på skolen.
Sander (12) har skolevegring, men var like før skolene stengte i mars, var han fullt tilbake på skolen.

Frykter mer skolevegring når skolene åpner igjen

Sander har jobbet mot skolevegringen i flere år, og like før koronaen kom klarte han å være på skolen hver dag i fire uker. Nå er han tilbake på null.

Publisert Sist oppdatert

– For hver dag skolen er stengt blir det vanskeligere å komme tilbake, sier moren til Sander (12).

Sander går på syvende trinn på en barneskole på Østlandet. Moren har tidligere fortalt til Utdanning om sønnens skolevegring. Både skole, foreldre og Sander har jobbet hardt for at han skulle klare å være på skolen. I vinter fikk de lønn for strevet.

– Før de stengte hadde han vært på skolen med fast oppmøte i over fire uker, og før det var han innom hver dag flere uker, sier moren til Sander.

Til høsten skal han på ungdomsskolen, og den overgangen har de jobbet mye med å forberede.

– Vi var i gang med tilvenning ungdomskoletilbud, og nå blir jo det også satt på vent, sier moren.

Forsker bekymret for skolevegrerne

Flere rektorer og lærere melder i disse dager om at barn og unge som har slitt med angst eller skolevegring, følger undervisningen bedre og i større grad når det er fjernundervisning. En mor skriver i en e-post til Utdanningsnytt at hennes sønn, som går i 8. klasse og har slitt med skolevegring, trives svært godt med hjemmeskole.

"Vi har fått en harmonisk gutt som gjør alt skolearbeidet uten problem, og som er glad, avslappet og fornøyd", skriver hun.

Forsker Trude Havik er imidlertid bekymret for hvilke konsekvenser langvarig stenging av skoler kan få.

– Vi vet at skolevegring ofte oppstår eller øker etter langvarig fravær fra skolen, sier hun.

Forsker Trude Havik.
Forsker Trude Havik.

Havik er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og forsker blant annet på barn og unge med stort fravær og skolevegring. Hun tror hjemmeskolen kan oppleves positivt for noen av skolevegrerne, særlig for de som opplever at læringsmiljøet er utrygt eller blir utsatt for mobbing, men at den på lengre sikt kanskje ikke er det.

– Noen elever med skolevegring har ulike former for angst, og den kan bli redusert når en slipper å møte det en har angst for, som det å slippe å gå på skolen. Men den kan på sikt øke når en holder seg unna fra det en har angst for. Terskelen for å gå på skolen kan øke, og eleven havner lett inn i en negativ spiral, sier Havik.

– Blir hardt å komme tilbake

Moren til Sander har kontakt med andre foreldre til skolevegrere, og de er også bekymret.

– Jeg snakket med en annen mor som har en datter som hadde kommet i en god periode, men som nå har stengt totalt av hjemme. Jenta gjør ingenting, sitter bare i sofaen i pysj og har gått helt inn i seg selv, forteller hun.

Når skolen starter opp igjen, tror hun at både Sander og andre barn med skolevegring kommer til å bruke tid.

– Tidligere har det tatt tre til fem uker for Sander å komme inn i skolehverdagen, etter sommer og juleferie. Etter denne pausen tror jeg man må tenke oppstart som ny tilvenning som etter ferier, hvor elevene leder an, får tilbud og styrer selv hvor mye de klarer, sier moren.

– Hold tett kontakt med disse elevene

Forsker Trude Havik oppfordrer foreldre og lærere til å passe på at de sårbare elevene har kontakt med skolen, ikke bare faglig, men også sosialt.

– Når skolene nå er stengt er det særlig viktig å ha tett oppfølging av sårbare elever, slik som elever som viser tegn til skolevegring eller har utviklet skolevegring, sier hun.

Å holde god kontakt med skolen og medelevene kan motvirke en vanskelig oppstart når skolene åpner igjen.

– Det kan bli vanskelig dersom elevene ikke har hatt god og jevnlig kontakt med lærere eller medelever, og at de opplever å falle fra både faglig, sosialt og emosjonelt, sier Havik.

– Skolen er så mye mer enn det de lærer faglig, men det er også en viktig arena for samhandling, lek og sosial læring. Det er viktig å ha kontakt med skolen, også utover det faglige, og å planlegge en forutsigbar og gradvis oppstart når skolene gjenåpner.

12-åringen Sander har gjort nettopp det, og det er moren glad for.

– Det viktigste nå er å opprettholde kontakt med voksen som han er trygg på, sier hun.

Gode erfaringer

Forsker Trude Havik mener dessuten skolen kan lære noe av fjernundervisningen som foregår nå.

– Det er elever med skolevegring som nå jobber med skolearbeidet. De fleste med skolevegring ønsker å gjøre skolearbeid og er motiverte for dette, og nå gjør de skolearbeid på lik linje og på samme premisser som alle de andre elevene, uten å skille seg ut. Noen opplever nå å bli kopla på skolen igjen i tiden med hjemmeskole, og da er det viktig å bygge på de gode erfaringene for den enkelte eleven, og lage en god plan for gradvis oppstart når skolene gjenåpner, sier hun.