Liedutvalget er åpne for innspill til hvordan strukturen i videregående opplæring bør se ut. Delinnstillingen, som skal beskrive dagens situasjon, kommer i desember 2018. Foto: Marianne Ruud
Liedutvalget er åpne for innspill til hvordan strukturen i videregående opplæring bør se ut. Delinnstillingen, som skal beskrive dagens situasjon, kommer i desember 2018. Foto: Marianne Ruud

Lied-utvalget ser på årsakene til frafall

– Kan endringer i strukturen i videregående skole få ned frafallet? Det er en av problemstillingene Liedutvalget vurderer.

Publisert Sist oppdatert

Liedutvalget, som ble nedsatt 1. juni 2017, ser på strukturen i videregående opplæring og skal i desember 2018 levere sin delinnstilling. Hovedinnstillingen blir klar ett år senere.

– Vi er ikke godt nok fornøyd med gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Vi ser nå en litt positiv endring. Men fortsatt har vi en lang vei å gå, sa leder Ragnhild Lied på et møte arrangert av Universitetet i Agder under Arendalsuka.

Neste år er det 25 år siden innføringen av Reform 94. Hensikten med denne reformen var først og fremst å få flere til å fullføre videregående opplæring.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner sa på et annet seminar i Arendal i går at gjennomføringsgraden i videregående opplæring har gått opp fra 70 prosent til 75 prosent. Han hevder at Kunnskapsløftet fra 2006 er årsaken til det. Men også Sanner vil at flere skal fullføre.

– Målet er at 9 av 10 skal fullføre videregående, det vil si 90 prosent, sa Sanner.

 

Mange hensyn å ta

– Det mest sentrale ved strukturen i videregående opplæring, er at den skal gi elevene de beste forutsetninger for å lære, for å fullføre med enten yrkes- eller studiekompetanse og for eventuelt å kunne gå videre til høyere utdanning, sa Lied, som til daglig er leder i Unio.

– Det at rundt 25 prosent av elevene verken har oppnådd yrkes- eller studiekompetanse i løpet av fem år er fortsatt for dårlig. Det utvalget gjør nå, er å finne ut av hva som kan bedre resultatene, sa hun. Men hun innrømmet samtidig at det ikke er enkelt for utvalget verken å kartlegge årsakene eller å komme opp med enkle svar.

– Vi spør oss nå: har frafallet noe med struktur å gjøre, eller er det utenforliggende årsaker? Vi vet for eksempel at lærelyst og trivsel har stor betydning for læringsutbytte og gjennomføring, sa hun.

Utvalget arbeider nå med å gjennomgå struktur, tilbudsstruktur, veiene som fører til yrkes- eller studiekompetanse og de ser på konsekvensene av lovfestet rett til videregående opplæring.

I tillegg er Lied opptatt av det pågår en parallell prosess med fagfornyelsen. Det byr på ekstra utfordringer for utvalget.

 

Kommer til å bli debatt om fellesfagene

Lied sa også at utvalget skal se på fellesfagene. Dette er obligatoriske fag som inngår i alle programmene i videregående opplæring, for eksempel norsk, engelsk, matematikk og naturfag.

– Vi ser på fellesfagenes plass og på innholdet i disse fagene. Har vi de rette fellesfagene? Dette vet vi er et tema som vil skape debatt. Hva slags kompetanse videregående opplæring skal gi, vil det også være ulike synspunkter på, sa hun.

– En annen problemstilling er skjæringspunktet mellom yrkesfag og studiespesialiserende. Hvor går det? Med Reform 94 skulle det bygges bro. Yrkesfagene skulle komme så nært som mulig opp til innholdet i studiespesialiserende programmer, men har det gått på bekostning av noe annet?

– Er fellesfag bygget opp på fellesfagenes premisser og ikke på yrkesfagenes? Kastet vi vrak på yrkesfag som ligger mer tett opp mot arbeidslivet? Spurte utvalgslederen.

 

Bredde eller fordypning eller begge deler?

Et annet spørsmål er: Hva vil framtidens arbeidsmarked kreve av kompetanse? – Det kan ingen vite, konkluderte Lied med.

– De neste spørsmålene blir, hva skal innholdet i fagene være? Skal vi ha bredde, fordypning eller begge deler? Og hva med andre kompetanser som ikke har blitt regnet for å være like viktige som de faglige? Spurte hun.

– De fleste yrkesfag følger en modell med to år i skole og to år i bedrift. Er det best for alle fag?

Lied sa også at læreplassmangelen er et problem i noen fag, men at variasjonene i læreplasstilbudet er stort. Hun konstaterte at en rekke regjeringers arbeid med tiltak for å få flere læreplasser og avtaler mellom ulike organisasjoner og partene i arbeidslivet ikke har virket godt nok.

Kunnskapsministeren sa på et annet seminar i Arendal onsdag at antall læreplasser øker, kanskje spesielt i offentlig sektor. Han mener noe av grunnen til at det går bedre nå, er at regjeringen i flere omganger har økt lærlingtilskuddet.

Men hvordan tilpasse skolen til skiftende konjunkturer i arbeidslivet? Det ser utvalget også på.

Utvalget skal dessuten se på hvordan fagtilbudet i de yrkesfaglige programmene er tilpasset mulighetene for videre studier.

 

Powered by Labrador CMS