Forsker advarer mot snarveier i lærerrekrutteringen

Norge vil mangle snaut 40.000 lærere i skoler og barnehager om ti år, ifølge Statistisk sentralbyrå. Forsker Dag Roness advarer mot snarveier og lynkurs for å demme opp for lærermangelen.

Den kritiske mangelen på lærere i skoler og barnehager bare øker. Nye tall fra SSB viser at Norge i 2025 vil mangle rundt 38.000 lærere i skoler og barnehager.

– Det er grunn til bekymring, hvis lærermangelen bare eskalerer. Hvis estimatene fra SSB stemmer, må det handles kjapt, sier Dag Roness, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen.

Les: Om ti år mangler Norge 38.000 lærere.

Han sier Norge så langt har vært skånet for den virkelig store lærermangelen man ser i mange andre land.

– Det har ikke vært så ille i Norge, selv om det utenfor de store byene kan være enkelte problemer med rekruttering, sier Roness. Han har skrevet doktorgrad om hva som motiverer folk til å bli lærere.

– Må ha fleksible ordninger

De siste årene har politikerne snakket mye om å heve statusen og å satse på rekruttering til læreryrket. Roness mener det ligger mange gode intensjoner i Lærerløftet som regjeringen nylig la fram, men han har også innvendinger.

– Det kan bli lagt for ensidig vekt på kunnskap og fagkompetanse hos lærerne. Det er viktig, men det må ikke bli kompetanse bare for kompetansens del. Det viktige spørsmålet er hvilken kompetanse vi ønsker at lærerne skal ha. Ved ensidig vektlegging av fagkompetanse fortrenges mange av de andre viktige funksjonene lærerne har. Det er minst like viktig hvordan lærerne underviser og tar vare på elevene, sier Roness.

– Hva mener du om planen om en femårig lærerutdanning?

– Det er mye positivt med det. Det er viktig å ha godt kvalifiserte lærere. Men vi må også ha fleksible ordninger, for med den kommende lærermangelen må vi nok rekruttere lærere fra flere steder i samfunnet, sier Roness.

Han mener det må være mulig at folk med relevant utdanning og erfaring kan bli lærer gjennom en sertifiseringsordning eller PPU, så slike ressurser ikke må gjennom en femårig lærerutdanning for å kunne jobbe i skolen.

– For da kommer de ikke til å gjøre det, sier Roness.

Les også: Forskere savner motforestillinger mot femårig lærerutdanning.

– Snarveier undergraver læreryrket

Samtidig advarer han mot snarveier.

– Det må ikke bli opprettet snarveier og lynkurs for å dekke opp det kommende behovet for lærere. Da ender man opp med ukvalifiserte lærerkrefter. Dette er gjort i en del land, blant annet USA, og det er med på å undergrave hele læreryrket, sier Roness.

Han mener også det kan diskuteres om det er nødvendig med masterutdanning for lærere på alle nivåer i skolen, for eksempel på barnetrinnet.

– Det må i hvert fall tas en grundig diskusjon om hva denne masteren skal forankres i, sier Roness.

– Hva motiverer folk til å bli lærere?

– Min egen forskning viser at de som ønsker å bli lærere er genuint opptatt av elevene, faget og å formidle dette faget videre. På den andre siden er det mange som peker på at lærere faller fra på grunn av økt fokus på rapportering, dokumentasjon og alle tidstyvene som ikke er knyttet til selve undervisningen og oppfølging av elevene, sier Roness.

– Hva med lønn?

– Lønn er viktig, men det er ikke det som skaper motivasjonen for å bli lærer. Å hjelpe elevene i deres utvikling er det som motiverer, og lærerne opplever yrket som veldig meningsfylt. Dessuten må man ikke kun se på rekruttering til læreryrket. Det er også viktig å sette fokus på hva som skal til for at lærerne forblir i yrket, sier Roness.

Denne grafen viser SSBs beregninger fra 2013 og 2014. Gapet mellom etterspørselen etter lærere og det beregnede tilbudet bare øker i årets beregning.