Koronaskolen har gjort det vanskelig å få tak i elevene; samtidig har fjernundervisningen vært tidkrevende for lærerne.
Koronaskolen har gjort det vanskelig å få tak i elevene; samtidig har fjernundervisningen vært tidkrevende for lærerne.

Det er sprik i lærernes og foreldrenes opplevelser av hjemmeskolen

Under halvparten av elevene på småtrinnet var i daglig kontakt med læreren sin, svarte foreldrene i en undersøkelse. Men lærerne er av en annen oppfatning.

Publisert Sist oppdatert

Begge undersøkelsene er utført av forskerne Astrid Roe og Kirsti Klette ved Universitetet i Oslo, og Cecilie Dalland og Marte Blikstad-Balas fra ILS ved UiO. Foreldreundersøkelsen fikk stor oppmerksomhet da den ble publisert i midten av mai.

Mens foreldrene oppga at over 70 prosent av elevene på ungdomstrinnet hadde daglig kontakt med læreren sin i perioden med hjemmeundervisning, var ståa en annen på småtrinnet. Ifølge foreldrenes svar hadde over halvparten av elevene kun kontakt med læreren to-tre ganger i uka eller sjeldnere.

I en pressemelding uttalte Blikstad-Balas, professor ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet at hun ar overrasket.

– Det er spesielt de yngste barna, som jevnt over får minst oppfølging, sa Blikstad-Balas.

Nå viser imidlertid den tilsvarende undersøkelsen som er gjort blant lærerne at de er av en annen oppfatning.

Les også: Tror på en bedre hverdag for hjemmebarna

Ulike tolkninger

726 lærere fra til samme 138 ulike kommuner fra alle fylker i landet besvarte spørreskjema om hjemmeundervisning. 30 prosent av dem var lærere på småtrinnet. Og blant dem er det bare 21 prosent som svarer at de hadde kontakt med elevene 2-3 ganger i uken. Mens hele 54 prosent av foreldrene til elevene på småtrinnet svarte det samme.

Forskerne mener den store forskjellen i svarene må skyldes ulike tolkninger av innholdet i spørsmålet.

– Vi spesifiserte at vi med kontakt mente samtaler med lærerne, enten muntlig eller skriftlig, for eksempel via chat på læringsplattform, digitale videomøter eller sms/telefon.

– Den store forskjellen i svarene kan tyde på at foreldrene har definert kontakt som hvor ofte læreren hadde personlig kontakt med deres barn, mens fra lærernes side har de forstått det som hvor ofte de har tatt kontakt med elevene sine både enkeltvis og som gruppe, sier seniorforsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Astrid Roe.

Hun tror det har vært vanskeligere for lærerne å få tak i de yngste elevene, eller at den digitale plattformens som ble benyttet ikke fungerte så godt til direkte undervisning.

– De satt ikke foran skjermen i like lange perioder, og fikk kanskje flere oppgaver som skulle gjøres utendørs eller lignende. Da var de ikke like lett å få kontakt med. De eldre elevene derimot har både mer digital kompetanse, og tar selv kontakt med læreren om de lurer på noe, sier hun.

Ikke skyts mot lærerne

Da foreldreundersøkelsen ble publisert uttalte barneombud Inga Bejer Engh til Aftenposten at hun mente noen av funnene i undersøkelsen var alvorlig.

– Tallene tyder på at for mye er blitt overlatt til foreldrene, noe som kan bidra til å øke forskjellene mellom elevene, sa Bejer Engh.

Roe understreker derimot at det hverken lærere eller foresatte ble bedt om å svare hva de mente om graden av kontakt.

– Noen foreldre nevnte likevel at de savnet mer oppfølging fra læreren i de åpne spørsmålene i undersøkelsen, mens andre skrev at de var svært imponert over det arbeidet lærerne gjorde i denne tiden, forteller hun.

Seniorforsker ved UiO, Astrid Roe.
Seniorforsker ved UiO, Astrid Roe.

– Ikke full oversikt

Både lærere og foresatte ble også spurt om hvilket krav som ble stilt til elevene når det gjaldt å vise at de deltok i undervisningen. Her rapporterte lærerne om et litt strengere regime enn de foresatte mente å ha registrert.

Til sammen 82 prosent av småtrinnslærerne svarte at elevene enten måtte logge seg på eller vise oppmøte ved å svare på oppgaver, det samme svarte 70 prosent av de foresatte. Mens bare 9 prosent av lærerne på småtrinnet svarte at elevene ikke trengte å vise noen form for oppmøte, gjaldt dette 23 prosent av de foresatte på småtrinnet.

Forskerne tror forklaringen kan være at de foresatte ikke har hatt full oversikt over hva barna var forventet å gjøre, eller at noen elever ikke overholdt kravet til oppmøteplikt.

– Det kan også ha vært et misforhold mellom lærernes intensjoner og det som faktisk var mulig å få til å fungere med de minste elevene, heter det i sammendraget av lærerundersøkelsen.

På ungdomstrinnet var det langt mer sammenfallende svar. Der var det ifølge lærerne krav til oppmøte ved pålogging for 95 prosent av elevene, det samme svarte 94 prosent av de foresatte.

Arbeidskrevende

Og ett punkt synes lærerne på alle trinn å være enige om: De har brukt langt mer tid på å forberede fjernundervisningen. På både småtrinnet og mellomtrinnet svarte 73 prosent av lærerne at de brukte mer eller betydelig mer tid til forberedelse av undervisningen enn vanlig. Dette gjaldt en litt mindre andel (64 prosent) på ungdomstrinnet.

– Dette sier oss at perioden med fjernundervisning var ekstremt arbeidskrevende for lærerne. Resultatene i undersøkelsen forteller meg også at omveltningen kom brått på, sier seniorforsker Astrid Roe.

I de åpne spørsmålene i undersøkelsen svarte lærerne på hva de mente var mest positivt og mest utfordrende med å drive fjernundervisning, og resultatene viser at det som ble trukket frem som positivt for noen, ble nevnt som utfordrende av andre.

Faktorer som ble nevnt som positivt av flest lærere:

  • Elever viste faglig fremgang og jobbet bedre fordi de hadde mer ro omkring seg.
  • Læreren fikk fulgt opp elevene bedre.
  • Læreren lærte seg mer om bruk av digitale verktøy.

Faktorer som ble nevnt som utfordrende av flest lærere:

  • Det var vanskelig å følge opp elevene.
  • Det var vanskelig å få tak i elevene.
  • Fjernundervisningen var svært tidkrevende for læreren.

Les også: Lærere mener elevene lærte mindre under hjemmeskolen

– Ikke dobbelt så hardt

Astrid Roe mener uansett at perioden med hjemmeundervisning har gitt både elever, lærere og foreldre nye erfaringer og ny kunnskap.

– Mange foreldre nevnte at de fikk mer innsyn i hva barna deres drev med, samtidig har lærerne opplevd hvor vanskelig det kan være å følge opp og engasjere elevene når de driver denne typen undervisning. Det var nok mange som savnet mulighetene til de gode faglige samtalene der læreren forklarer fagstoffet og utfordrer elevene til å komme med innspill og spørsmål, og der alle deltar, slik man gjør når alle er fysisk til stede i et klasserom, sier hun.

Professor i pedagogikk, Thomas Nordahl, har tatt til orde for at lærerne nå "må ta igjen det tapte" .

Seniorforskeren tror ikke det er noen god ide å lesse elevene ned med oppgaver og få dem til å jobbe dobbelt så hardt for å ta igjen det de eventuelt har tapt.

– Noe av det viktigste de har tapt, er faktisk læringsfellesskapet, og det kan ikke tas igjen. Det er dessuten ikke slik at elevene ikke har lært noe i denne perioden, noen ser ut til å ha lært mer enn før, mens andre sikkert har lært mindre enn de ville gjort med vanlig skole. Derfor er det selvsagt viktig å finne ut hva elevene eventuelt har gått glipp av når det gjelder sentrale kunnskaper og ferdigheter, slik at de kan få en så god start som mulig på det neste skoleåret.