Friskoler frykter skyhøye strømregninger fører til nedbemanning og kutt i tilbudet
Doble og triple strømregninger kombinert med lavere tilskudd til driften gjør at friskoler må kaste om på budsjettene for å unngå nedbemanning eller i verste fall nedleggelse. – Jeg kan ikke huske et så dramatisk år økonomisk for friskolene, sier Jan Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund (KFF)
Publisert
Sist oppdatert
Ved den private videregående skolen Wang toppidrett Oslo har de allerede måttet punge ut flere hundre tusen kroner mer til strøm enn i et normalår. For 2022 har de beregnet en ekstrakostnad på opp mot 500 000 kroner.
– I tillegg opplever alle godkjente friskoler at tilskuddsgrunnlaget er vesentlig redusert av den nye regjeringen. Konsekvensen er at det er svært krevende å drive en friskole om dagen, skriver rektor Vilhelm Lae i en e-post.
Han forteller at de er i møter med ulike strømleverandører for å se om det er mulig å spare noe.
– Men konsekvensen er at de aller fleste friskoler i Norge vil gå med store underskudd kommende skoleår. Som kjent har ingen godkjente friskoler en fylkeskommune i bakhånd som dekker opp slike underskudd, skriver Lae og understreker samtidig at det er uaktuelt for skolen å la dette påvirke tilbudet til elevene.
Les også: Frontfagsjef Jørn Eggum varsler høyere lønnskrav i år
Strøm av henvendelser
– Jeg har fulgt dette feltet i mange år, og jeg kan ikke huske et så dramatisk år økonomisk for friskolene, sier Jan Erik Sundby, generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF).
Flere av interesseorganisasjonene for friskoler melder om mange henvendelser om strømkrise.
– Mange av våre skolemedlemmer regner med mer enn en dobling av årskostnadene til strøm og at dette kan dreie seg om minst to-tre tusen kroner per elev, sier Sundby.
Han tror ikke det er spesielt lett for skolene å spare så mye på redusert strømbruk, og også han peker på at reduserte tilskuddssatser til friskolene kommer på toppen av de økte strømkostnadene.
– Da er det nok slik at det som kan bety noe er nedbemanninger. Det er selvsagt svært lite ønskelig, men for noen skoler blir det eneste mulighet til å kunne overleve. En friskole som ikke klarer å betale for seg og heller ikke får lånt penger eller motta gaver fra eiere, må belage seg på en avvikling, sier Sundby.
Han sier de får henvendelser fra skoler som spør om hvordan de eventuelt skal håndtere permitteringer eller nedbemanning. Han frykter også nedleggelser.
– Å komme ut av 2022 uten røde tall tror jeg for svært mange friskoler er nesten umulig slik det ser ut nå. Vi har hatt få nedleggelser av friskoler, men det vil ikke overraske meg om det kommer noen i løpet av året, sier Sundby.
Spørsmål om strømstøtte
Stortingspolitiker fra Høyre, Margret Hagerup, har sendt skriftlig spørsmål til olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) om hun vil oppfordre kommuner og fylkeskommuner til å bidra med strømstøtte overfor friskoler og private barnehager.
Sundby mener det ikke ville vært urimelig med en støttepakke.
– Jeg er bekymret for økonomien til mange friskoler nå. Det er ikke sikkert så mange vil ende i skifteretten, men mange vil måtte kompromisse og strekke økonomien på en måte som gjør at det går ut over kvaliteten på tilbudet. Det er ikke bra, sier han.
– Veldig krevende økonomi
Også daglig leder i Norske Fag- og Friskolers Landsforbund, Gina Maria G. Østmoe forteller at mange medlemmer er bekymret for strømprisene.
– Mange av våre medlemmer nevner dette som en ekstra belastning nå. Dette kommer sammen med at friskolene har fått reduserte tilskudd i 2022. Det er derfor mange skoler som har en veldig krevende økonomi nå, skriver hun i en e-post.
Noen har reddet seg gjennom å få fastprisavtaler før vinteren, og Østmoe viser til en tilbakemelding hun har fått fra Kunstskolen i Bergen, som er en fagskole.
«Dersom vi ikke hadde sikret oss, så måtte vi hatt en større innkjøp- eller investeringsstopp og kanskje ha kuttet noe i lærerdekning», er tilbakemeldingen hun har fått fra ledelsen ved skolen.
Ikke lys framtid
– Vi gruer oss til strømregningen som kommer nå, sier Helle Hundevadt, rektor på Hjerleid Handverkskole, som er én av noen ytterst få skoler i Norge som gir videregående opplæring innen tradisjonshåndverk.
Mye av undervisningen foregår på verksteder eller i store lagerhaller og med energikrevende utstyr, så høye strømregninger er ikke uvanlig, men nå er situasjonen svært utfordrende.
Hundevadt sier at så høye strømutgifter som de opplever nå, selvsagt fører til at det må kuttes andre steder i budsjettet.
– Og uforutsigbarheten i høye strømpriser kommer på toppen av kutt i kapitaltilskudd og lavere tilskudd generelt, så totalt sett ser vi ikke så lyst på framtiden når det gjelder å drive friskoler akkurat nå, sier hun.
– Gjør tilbudet dårligere
Steinerskoleforbundet har fått statusrapporter fra 18 av skolene sine, og skoler på Østlandet og Sørlandet melder at strømkostnadene tærer på. Daglig leder i forbundet, Ivar Smit, sier skolene har to til tre ganger høyere strømregninger enn normalt, og at pengene må tas fra andre poster i budsjettet.
– De må enten benytte oppsparte midler tiltenkt andre prosjekter på skolen, eller krympe andre poster, som til dels gjør tilbudet for elevene dårligere. Mindre til turer, utflukter, spesielle prosjekter, leirskole og så videre. Ting det er mulig å kutte i uten å gjøre noe med bemanningen, skriver Smit i en e-post.
Han tror skolene vil klare å håndtere det, hvis strømprisene snart går ned og stabiliserer seg.
– Men om det blir vedvarende slike høye priser, vil det gå ut over tilbudet, skriver Smit.
